Aaaaaaaaargh...nå skjer det igjen :((((

[Anonym bruker]

Fått kontakt med en fyr på nettdating og før vi møtes skal vi gå skrittet videre med å utveksle telefonnummer, slik at vi slipper å gå innom nettstedet hver gang vi skal skrive noe.

 

Jeg fikk nummeret hans og hele navnet hans...og slo han opp på FB. Han er helt normal utseendemessig, ville tro de fleste hadde sagt at han var kjekk.

 

Men jeg fikk helt panikk; tenkte at jeg aldri kom til å forelske meg i han, prøvde å finne ut hvor mye "rart" jeg kunne se på de få bildene jeg så osv. osv. 

 

Redd for at han oppfører seg rart, eller sier rare ting....hva som helst som avviker fra normen.

 

Så nå sitter jeg her, allerede FØR jeg har møtt personen, og tenker at nei, aldri i livet med han her. Ikke resten av livet osv. Blir så lei av at jeg bare tenker sånn...men klarer ikke å stoppe

 

Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 41cc6...ee2

[Anonym bruker]

Sansynligvis gjør du sånn at du blir alene resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 42d4e...e98

[Anonym bruker]

Pust inn pust ut, snu tankegangen. tenkt at du må fi han en sjangse før du setter en stopper. Tenkt at du har ikke hørt han snakke selv om du har sett bilde av han. Tenkt at det kan bli en spennende opplevese. Tenkt alt mulig positivt, slik at du ikke forgifter tankene om han før han har fått rukket å gi sitt første inntrykk.

 

Lykke til (og husk alle forhåndsregler man burde ta før man møter noen fra nettet )

Anonymous poster hash: 2181f...0bd

[Anonym bruker]

Det virker som at du kanaliserer energien veldig på om du skal like han eller ikke. Det gjør jo faktisk ingen ting om du ikke liker han eller bli forelsket i han. Det er jo bare en date. Ingen personer er perfekte, så hvis du ikke finner noe på han, så er det bare fordi du ikke har dukket dypt nok Men det er et helt feil fokus. Kos deg på daten nå

Anonymous poster hash: 8012a...a02

[Anonym bruker]

Sansynligvis gjør du sånn at du blir alene resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 42d4e...e98

((( 

 

Anonymous poster hash: 41cc6...ee2

[Anonym bruker]

Da tenker jeg at det ikke er mannen i ditt liv

Anonymous poster hash: e4b27...359

[Anonym bruker]

Det er jo en litt spesiell setting. Jeg nettdatet også i en periode, og syntes det var litt vanskelig å slappe av. Var liksom alltid en hvit elefant i rommet: "Kan vi to bli kjærester?" Det stresset meg. Så traff jeg plutselig en jeg var enormt tiltrukket av, og da var ikke den tanken et problem. I dag er vi gift

Anonymous poster hash: a3786...1e2

[Anonym bruker]

Jeg tenkte slik før jeg møtte eksen første gang. Trodde aldri at det kunne bli noe mer. Hadde sett en del bilder av ham som gjorde at jeg tenkte at vi ikke ville passe sammen. Men så var det det at vi hadde kommunisert så utrolig bra på nettet, så tenkte at det uansett kunne bli et hyggelig møte selv om det aldri ville bli noe mer.

Ved første blikk på han da jeg var 20 meter unna tenkte jeg det samme.

Under en halv time senere kysset vi

 

Beste mannen og forholdet jeg har vært i noensinne! Veldig synd det ble slutt, men det var hans valg.

Til og med mens vi var sammen kunne jeg av og til ta meg selv å tenke på de tingene jeg hadde stusset på på bildene av ham. Forskjellen var at jeg mens vi var sammen så på disse samme tingene som sjarmerende og jeg lo for meg selv hver gang jeg tenkte/så det og tenkte "herlighet så høyt jeg elsker den mannen!"

Hadde jeg fulgt det jeg så på bildene så hadde jeg trolig aldri møtt ham, og da ville jeg heller aldri fått oppleve de følelsene jeg fikk for ham. Veldig trist det ble slutt, men jeg har i hvert fall fått oppleve det.

 

Så ikke tenk for mye. Ha fokus på at den kontakten dere har hatt til nå har vært positiv. Hvis det viser seg at det ikke blir noe mer, så har du blitt kjent med en hyggelig person. Skulle det utvikle seg til noe mer så er det kjempekoselig.

 

Det dummeste du gjør er å tenke og vurdere for mye på forhånd! Koble ut tankene og bare møt ham og se hvordan du trives med ham. Ikke tenke for langt fremover, for da ser du ikke det du har rett foran deg, og da kan du miste en fantastisk mulighet.

 

Gå på date og bare tenk at du skal ha en hyggelig stund, og så tar dere det som det kommer.

Anonymous poster hash: f7cd3...a76

[Anonym bruker]

 

Det er jo en litt spesiell setting. Jeg nettdatet også i en periode, og syntes det var litt vanskelig å slappe av. Var liksom alltid en hvit elefant i rommet: "Kan vi to bli kjærester?" Det stresset meg. Så traff jeg plutselig en jeg var enormt tiltrukket av, og da var ikke den tanken et problem. I dag er vi gift

 

Anonymous poster hash: a3786...1e2

 

HI

Traff du han via nettdating også?

 

Mitt problem er at jeg synes det er vanskelig å "se an" en person kun etter et bilde og litt info om hvem de er. Og så blir det å treffe personen helt annerledes enn å kun se bildet. 

 

Jeg kunne tenke meg å treffe en fyr på en helt normal måte, slik man gjorde før. Da oppdager man hverandre på en helt naturlig måte og ingenting kommer som kastet på én. Men jeg treffer jo ingen menn, hverken på jobb eller med venner. Derfor må jeg ty til nettdating, men jeg liker det ikke

 

Anonymous poster hash: 41cc6...ee2

[Anonym bruker]

 

Jeg tenkte slik før jeg møtte eksen første gang. Trodde aldri at det kunne bli noe mer. Hadde sett en del bilder av ham som gjorde at jeg tenkte at vi ikke ville passe sammen. Men så var det det at vi hadde kommunisert så utrolig bra på nettet, så tenkte at det uansett kunne bli et hyggelig møte selv om det aldri ville bli noe mer.

Ved første blikk på han da jeg var 20 meter unna tenkte jeg det samme.

Under en halv time senere kysset vi

 

Beste mannen og forholdet jeg har vært i noensinne! Veldig synd det ble slutt, men det var hans valg.

Til og med mens vi var sammen kunne jeg av og til ta meg selv å tenke på de tingene jeg hadde stusset på på bildene av ham. Forskjellen var at jeg mens vi var sammen så på disse samme tingene som sjarmerende og jeg lo for meg selv hver gang jeg tenkte/så det og tenkte "herlighet så høyt jeg elsker den mannen!"

Hadde jeg fulgt det jeg så på bildene så hadde jeg trolig aldri møtt ham, og da ville jeg heller aldri fått oppleve de følelsene jeg fikk for ham. Veldig trist det ble slutt, men jeg har i hvert fall fått oppleve det.

 

Så ikke tenk for mye. Ha fokus på at den kontakten dere har hatt til nå har vært positiv. Hvis det viser seg at det ikke blir noe mer, så har du blitt kjent med en hyggelig person. Skulle det utvikle seg til noe mer så er det kjempekoselig.

 

Det dummeste du gjør er å tenke og vurdere for mye på forhånd! Koble ut tankene og bare møt ham og se hvordan du trives med ham. Ikke tenke for langt fremover, for da ser du ikke det du har rett foran deg, og da kan du miste en fantastisk mulighet.

 

Gå på date og bare tenk at du skal ha en hyggelig stund, og så tar dere det som det kommer.

 

Anonymous poster hash: f7cd3...a76

 

HI

Takk, det var et godt svar. Og hjalp meg videre. Jeg får legge tankene bort tror jeg

 

Anonymous poster hash: 41cc6...ee2

[Hønemor30]

Jeg tenker motsatt jeg da. Syns nettdating er veldig grei måte treffe noen på, selvfølgelig må man treffe noen det ikke klaffer med. Men jeg liker måten å bli kjent med personen på. Jeg blir kjent med litt av personligheten før jeg møter han. Det gir meg et annet grunnlag. Møtte eksen på den måten. Vi var sammen i mange år.

Nå har jeg møtt en ny på også samme måte

Du må legge til side alle disse tankene,slapp av å gi han en sjans!

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo en litt spesiell setting. Jeg nettdatet også i en periode, og syntes det var litt vanskelig å slappe av. Var liksom alltid en hvit elefant i rommet: "Kan vi to bli kjærester?" Det stresset meg. Så traff jeg plutselig en jeg var enormt tiltrukket av, og da var ikke den tanken et problem. I dag er vi gift

 

Anonymous poster hash: a3786...1e2

 

HI

Traff du han via nettdating også?

 

Mitt problem er at jeg synes det er vanskelig å "se an" en person kun etter et bilde og litt info om hvem de er. Og så blir det å treffe personen helt annerledes enn å kun se bildet. 

 

Jeg kunne tenke meg å treffe en fyr på en helt normal måte, slik man gjorde før. Da oppdager man hverandre på en helt naturlig måte og ingenting kommer som kastet på én. Men jeg treffer jo ingen menn, hverken på jobb eller med venner. Derfor må jeg ty til nettdating, men jeg liker det ikke

 

Anonymous poster hash: 41cc6...ee2

 

 

Ja, jeg traff ham via nettdating  

 

Anonymous poster hash: a3786...1e2