Gjest Kirkir Skrevet 6. mai 2014 #1 Skrevet 6. mai 2014 Er faktisk så skuffet som en kan bli. Her får jeg "kjeft" i en alder av 21år fordi jeg har sendt en mindre hyggelig melding til farmoren min. Det er noe som har pågått en stund, eller skal vi si i typ 7mnd. Jeg vil anse meg selv som en familie person og er veldig følsom og opptatt av og ha ett bra forhold til familie og venner. Men forholdet til familien på min fars side er svært dårlig. Det kommer av at vi er veldig ulike og har ganske ulike meninger om livet og alt annet generelt. Etter jeg ble gravid så var det bare jubel og glede fra familien på min mors side, min far sin side var ikke like enige. Jeg kan skjønne det, for jeg er jo bare 21år og har hele livet mitt foran meg. Men for meg så er det rett tid, og jeg har vel siden jeg var 18år vært veldig klar for og legge fest og fyll på hylla og danne en familie. Min farmor som egentlig alltid har vært der, slo vel så og si hånden av meg når jeg fortalt at jeg var gravid. Ble mindre og mindre kontakt. Så får jeg høre at hun prater drit om meg, til min mor. Jeg tenkte vel egentlig, jaja farmor er farmor. Hun er ganske så spesiel. Så hører jeg at hun prater enda mer drit. Aldri noe positivt, bare negativt rundt meg og min graviditet. Samboeren min osv. Det er helt greit at hun ikke er enig at jeg i en alder av 21år er klar. Det dkal hun gjerne få lov til å mene. Men at hun går rundt og rett å slett prater drit sårer litt. Hvorfor ikke bare holde det for seg selv? Så om dagen så ringte jeg henne, spurte om hun ikke kunne kjøre meg i butikken. Jeg gråt fordi jeg var utslitt og det er ikke bare bare og gå i butikken når en har vondt og må tisse hvert 2 sekund. Samtidig som jeg må bære varene også. I stede for og si, nei det kan jeg ikke. Så fikk jeg heller: kan ikke kjæresten din gå da? (Han var ikke hjemme da, for han var hos et venne par og hjalp dem med og rive ett kjøkken) så jeg forklarte det. "Det er jo han du lever sammen med" fikk jeg bare slengt i fleisen. Og det med en frekk tone. Jeg fikk også beskjed om at jeg aldri ringte. Neheeeei, etter at jeg ble gravid så har jeg ikke fått en telefon fra deg heller. Ikke har du spurt hvordan jeg har det, eller noen ting. På bursdagen min som var nå nylig så visste hun godt at jeg var hjemme. Hun ringer og sier " jeg er uten for og henger posen med gava på døren". Æææh? Ja vel, tenker jeg. Vil du ikke se meg? Så jeg gikk ned i 1etg og åpnet og det var bare hei og hade som ble sagt, og jeg takket så klart for gaven. Men når jeg pratet med henne på telefonen den dagen så ble jeg så utrolig forbanna, for i stede for og si "nei jeg kan ikke" så kommer hun med frekke kommentarer og er skikkelig ufin. Det fikk meg til og klikke. Og disse hormonene dem gjør ikke så jeg holder igjen akkurat. Så jeg sendte henne en meld og skrev at hun kunne bare fortsette med og prate nedlatende om meg og at hun ikke hadde stilt opp en dritt etter hun fikk vite om graviditeten og heller ikke spurt hvordan jeg har det. Så hun kunne bare glemme at min sønn skulle få ha noe kontakt med henne, jeg var så forbanna. Ikke fordi den telefon samtalen. Men det var det som satt meg i gang. Jeg skrev at jeg ikke ville at min sønn skulle ha slike negative mennesker i livet sitt og at hun kunne bare prøve seg. Noen dager etter får jeg melding på Facebook av søskenbarnet til min far. Hun kunne ikke skjønne at en så oppegående jente som eg kunne skrive en så stygg meld til farmoren sin. Og hun syntes det var synd siden jeg var hennes eneste barnebarn. Jeg ble ganske forbanna, og fortalte henne at det lå litt mer bak den ene meldingen som jeg sendte. Hun har jo bare fått den ene siden av saken, og hvorfor blande seg? Hun visste jo ikke bakgrunnen for at jeg sendte den meldingen. Noe som også irriterer meg. Jeg har jo nok og tenke på om dagen, også føler jeg at jeg blir litt angrepet. For jeg personlig syntes det er så utrolig dårlig gjort og ikke ringe eller kontakte meg på noe som helst måte. Ja klart jeg kunne ringt, men jeg har jo fullt opp om dagen og litt andre ting og tenke på. Og det har ikke vært min første prioritet. Jeg har nok med meg og min familie og en bror som er fullstendig ute av kontroll som er helt på kjøret. er helt ufattelig slitsomt at enkelte ikke kan holde munn og passe på seg selv. Hva syntes dere ? Har jeg gått over streken? Eller har jeg rett til og reagere slik som jeg gjør?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #2 Skrevet 6. mai 2014 Du har gått over streken. Du høres veldig umoden ut og det virker som du mener at hele verden skal stille opp for deg når det passer uten at du trenger å gi noe tilbake. Anonymous poster hash: 0fd0b...57a
Gjest Kirkir Skrevet 6. mai 2014 #3 Skrevet 6. mai 2014 Du har gått over streken. Du høres veldig umoden ut og det virker som du mener at hele verden skal stille opp for deg når det passer uten at du trenger å gi noe tilbake.Anonymous poster hash: 0fd0b...57a Er ikke snakk om det at hun skal gjøre noe som helst for meg. Er det at hun snakker stygt om meg til andre. Og det har bare vært negativt. Ikke noe positivt. Som jeg syntes er utrolig trist. Og telefon samtalen fikk meg til og si hva jeg mente. Er ikke det at jeg skal ha noe som helst, men hvorfor ikke holde ting for seg selv i stede for og bare snakke stygt. Jeg mener det at hvorfor skal hun komme og besøke meg etter at sønnen min har blitt født? Når hun ikke har noe pent og si om meg eller graviditeten nå?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #4 Skrevet 6. mai 2014 Det er noe i alle familier og enkelte ting ser man bare forbi. Nekte henne å se barnet bare fordi hun ikke er positiv til graviditeten er drøyt og unødvendig. Hun kom med bursdagsgave til deg så hun er neppe sur eller sint. Kanskje hun er bekymret for hvordan det skal gå. Du kan selvfølgelig få lov å si at du ikke setter pris på at hun snakker stygt om deg, men når du ikke ringer kan du ikke forvente at hun skal ringe. Anonymous poster hash: 0fd0b...57a
Gjest Kirkir Skrevet 6. mai 2014 #5 Skrevet 6. mai 2014 Det er noe i alle familier og enkelte ting ser man bare forbi. Nekte henne å se barnet bare fordi hun ikke er positiv til graviditeten er drøyt og unødvendig. Hun kom med bursdagsgave til deg så hun er neppe sur eller sint. Kanskje hun er bekymret for hvordan det skal gå. Du kan selvfølgelig få lov å si at du ikke setter pris på at hun snakker stygt om deg, men når du ikke ringer kan du ikke forvente at hun skal ringe.Anonymous poster hash: 0fd0b...57a Nei du sier faktisk noe der. Men jeg blir så utrolig lei meg. Hvorfor kan hun ikke bare la være og si noe når hun ikke har noe pent og si? Jeg overreagerte kanskje, men jeg syntes det er så dårlig gjort av henne. Vi har jo hatt ett godt forhold til hverandre før. Men nå så virker det som hun unngår meg. Jeg har faktisk ringt henne i begynnelsen av graviditeten (er i siste trimester nå) men da har hun ikke ville tatt telefonen. Det virker som hun er så i mot det, at hun overser meg på en måte. Sånn som på bursdagen min. Jeg vet at det kanskje ikke var riktig av meg og sende meld. Men jeg ble så forbanna, og det var på en måte dråpen.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #6 Skrevet 7. mai 2014 Er det fordi hun har drømt om at du skulle bli lege, advokat eller noe slikt? Hvorfor spurte du henne om hjelp når hun nettopp hadde baksnakket deg? Anonymous poster hash: 3ea6c...fd5
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #8 Skrevet 7. mai 2014 Hvorfor lar du ikke bare være og kaste bort tiden din på personer som prater dritt om deg, for du trenger ikke si hun ikke får se barnet ditt, men du trenger heller ikke oppsøke henne hvis hun ikke oppfører seg. Respekt skal gå begge veier, og hvis den ene ikke bryr seg om å ha et godt forhold blir det ikke noe forhold og samle på. Anonymous poster hash: 1556a...299
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #9 Skrevet 7. mai 2014 Etter at jeg leste ett annet innlegg som du har skrevet virker det faktisk ikke som om du er voksen nok og klar til å få barn og har ikke helt tenkt gjennom hvordan dette skal gå uten penger og uten støtte fra familien. Du bør heller bruke tiden på å finne ut hvordan du skal forsørge familien din. Anonymous poster hash: dd48c...5b6
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #10 Skrevet 7. mai 2014 Kan kanskje skjønne at farmoren din ikke hopper i taket når dere er såpass dårlig stelt og skal ha flere barn i hus http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144139731-trenger-hjelp-ang-nav/#entry146345489 Anonymous poster hash: f86fb...a55
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #11 Skrevet 7. mai 2014 Enig med siste anonym. Skjønner farmor. For dere er i en liten suppe , hun trenger ikke bli ufin men hennes reaksjon er mer normal enn din. Og igjen.... Hvorfor sette barn til verden når dere lever nesten undet fattigdomsgrensa for ikke kom her med at det bare skjedde..... Anonymous poster hash: b9a6a...589
Gemini77 Skrevet 7. mai 2014 #12 Skrevet 7. mai 2014 Det ikke jeg skjønner med innlegget er hvorfor du ringer din farmor for hjelp hvor du gråter og klager på graviditeten når du først skriver at hun er så imot hele graviditeten og bare prater negativt om deg. Hva får seg da til å gråte og legge ut om hvor vanskelig det er å gå på butikken som gravid? Jeg kan forøvrig også forstå hennes kommentar. Hvis det er så vanskelig, hvorfor planlegger dere det ikke slik at mannen handler? Men jeg skjønner at du er såret av hennes oppførsel. Men jeg støtter ikke hvordan du har håndtert det.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #13 Skrevet 7. mai 2014 Syndes synd på farmoren din... Hun er nok gla i deg siden hun kommer med gave me. Sikkert veldig skuffet for at du får barm såpass tidlig. Hun ønsker vel deg bare vel.... Siden du er yngst kan du be om unnskylding. Man blir ikke mindre av å bukke under for sine eldre en eller annen gang i livet. Lykke til😊 Anonymous poster hash: 59b63...49a
Gjest MammaTilKidsa Skrevet 7. mai 2014 #14 Skrevet 7. mai 2014 (endret) Jeg er nok litt uenige i mange av de andre her, og synes du har all grunn til å være skuffet over henne. Hun prater, ifølge deg, ufint om deg til din mor og har kuttet en del kontakt fordi du venter barn. Det er greit å ha mening er om det, men selv om man er eldst og farmor kan man av og til holde meningene for seg selv. At du ba om hjelp anser jeg som et forsøk på deg på å forsone deg med henne. At hun ikke tar imot din henvendelse på en annen måte enn det som er beskrevet over er trist, og jeg skjønner at du tilslutt ble sint. Endret 7. mai 2014 av Ejlis81
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #15 Skrevet 7. mai 2014 Jeg skjønner ikke helt... Din farmor er negativ til svangerskapet, du har ikke kontaktet henne på lang tid, hun har ikke kontaktet deg.. Men når du trenger noen til å kjøre deg- da er hun god nok? Du er sint på henne fordi hun ikke stiller opp for deg? Hva har du gjort for å stille opp for henne? Kanskje unødvendig å snakke negativt om deg, men er du sikker på at det er slik det er? Kanskje hun er bekymret for situasjonen du er i (og du ser vel selv at dere sliter og kommer til å slite mer?) og at hun uttrykker bekymringen til din mor. Hadde jeg vært din forelder eller farmor, hadde jeg jammen vært bekymret jeg også. Ikke har dere nok penger til å klare dere på egenhånd, ikke klarer du komme deg til butikken selv, og i tillegg forventer du at familien skal stille opp når det passer deg, for om de ikke gjør det, så støtter de deg ikke i ditt valg? Vel... De må ikke støtte ditt valg, og helt ærlig- farmoren din høres ut som en oppegående og fornuftig dame som vil ditt beste og nå er bekymret for hvordan du skal klare deg. Anonymous poster hash: c61c7...14b
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #16 Skrevet 7. mai 2014 Jeg skjønner ikke helt... Din farmor er negativ til svangerskapet, du har ikke kontaktet henne på lang tid, hun har ikke kontaktet deg.. Men når du trenger noen til å kjøre deg- da er hun god nok? Du er sint på henne fordi hun ikke stiller opp for deg? Hva har du gjort for å stille opp for henne? Kanskje unødvendig å snakke negativt om deg, men er du sikker på at det er slik det er? Kanskje hun er bekymret for situasjonen du er i (og du ser vel selv at dere sliter og kommer til å slite mer?) og at hun uttrykker bekymringen til din mor. Hadde jeg vært din forelder eller farmor, hadde jeg jammen vært bekymret jeg også. Ikke har dere nok penger til å klare dere på egenhånd, ikke klarer du komme deg til butikken selv, og i tillegg forventer du at familien skal stille opp når det passer deg, for om de ikke gjør det, så støtter de deg ikke i ditt valg? Vel... De må ikke støtte ditt valg, og helt ærlig- farmoren din høres ut som en oppegående og fornuftig dame som vil ditt beste og nå er bekymret for hvordan du skal klare deg. Anonymous poster hash: c61c7...14b enig! Anonymous poster hash: fd66b...d14
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #17 Skrevet 7. mai 2014 Auda, stakkars farmor Anonymous poster hash: 77bae...ff0
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #18 Skrevet 7. mai 2014 Jeg hadde ikke orket å ha kontakt med et menneske som behandlet meg slik, selv om det var min farmor;) Uansett om du er i en ugunstig situasjon der dere egentlig burde ventet med å få barn, så er det ingen grunn til å behandle sitt barnebarn på den måten! Hvis jeg var deg så ville jeg heller bare sakte, men sikkert latt kontakten dø ut. Og så kan hun heller komme til deg hvis hun skulle føle at hun har oppført seg bedritent! Jeg var selv 18 år da keg fikk min første. Opplevde ikke annet enn støtte, slik familie skal gjøre! Og jeg skjønner din reaksjon. Du er hormonell og sliten. Anonymous poster hash: cc51c...5b6
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #19 Skrevet 7. mai 2014 stakkars farmoren din,behandler jo ikke henne noe bra heller Anonymous poster hash: 4ef0f...b30
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #20 Skrevet 7. mai 2014 Korfor stakkars farmor ? Kven startet den kvasheiten i samtalen ? Hun spurte om ho ville kjøre henne men kven starta griningen ? Hadde det vert meg. Ingen kontakt til farmor. Men hadde ho komme hadde jeg vert snill og latet som ingen ting. Anonymous poster hash: b65b3...5fd
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #22 Skrevet 7. mai 2014 Hi har slettet seg. Det er vel fordi at dei sure dib hønene er kommet. Anonymous poster hash: b65b3...5fd
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #23 Skrevet 7. mai 2014 Hvorfor i alle dager ringer du henne for å få henne til å kjøre deg hvis hun ikke er hyggelig og dere egentlig ikke snakker sammen??? Skjønner faktisk godt hennes reaksjon når du for første gang på lenge ringer for å bli kjørt til butikken. Og ja, skjønner du er sliten, det er alle til tider i en graviditet - men sånn er det. Du har valgt å få barn, og da må du klare å gå på butikken selv. Blir ikke lettere når babyen kommer. Hvis du mener du er så voksen at du kan håndtere en baby og familieliv må du nesten klare å gå på butikken selv også altså.... Når det er sagt skjønner jeg også at du blir lei deg over din farmor, og jeg synes ikke hennes oppførsel (slik du beskriver den) er ok heller. Anonymous poster hash: 88d1f...412
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå