Hva var det beste med din barndom/dine foreldre? U/t

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: dfb08...20b

[Anonym bruker]

At barndommen tok slutt.

Anonymous poster hash: cbe92...5f5

[Anonym bruker]

Min bestevenninnes mor som SÅ meg..

 

Anonymous poster hash: 8ce75...135

[Anonym bruker]

Har utrolig mange gode minner, men beste er kanskje at de alltid var åpne og at hjemmet vårt alltid var åpent for andre. Fikk alltid ha venner på besøk, foreldrene mine var veldig godt likt av vennene mine (husker det gjorde meg vedig stolt, også som trassig fjortis). Det var frihet under ansvar og de ga like mye som de krevde av meg.

Har hatt en veldig fin barndom. Håper jeg klarer å gi det samme til mine barn.

Anonymous poster hash: 0e219...fbb

[Fullrulle86]

Kjærlighet, trygghet og opplevelser!

[Anonym bruker]

Mormor og morfar.

 

Anonymous poster hash: 51483...835

[Anonym bruker]

Har mange fine minner. Foreldrene mine er fantastiske. Selv om jeg har vokst opp i den typiske arbeiderklassen fikk jeg alt jeg trengte og ville, de ofret alt for vi tre barna.

Noe av det beste er all friheten jeg hadde. Jeg kunne gjøre hva jeg enn ville (trodde jeg, selvfølgelig), og jeg var i de høyeste tretoppene og lurte med venner på nedsiden av boden vår for å lære dem å bruke kniv. Jeg fikk egen kniv da jeg var fem år, mens vennene mine såvidt fikk lov til å ta i en kniv. Jeg sagde og hamret, fikk gå på "utflukter" helt alene. 
Mamma og pappa stolte på meg, og å vokse opp med slike foreldre unner jeg alle. Jeg tror det hjalp at jeg hadde to eldre søsken som prøvde ut alt mulig. Jeg lærte av feilene deres, og kunne gjøre ting på den riktige måten. Jeg var livredd for å få kjeft, og det tror jeg mine foreldre visste veldig godt, siden de tross alt lot meg styre på med hva jeg ville. Det har gjort meg selvstendig, i tillegg til at jeg har fått utforske både det kreative og det ellers lærerike. Jeg var populær på skolen, uten å være høy på meg selv, og jeg hadde mange venner. Jeg er så glad for hele barndommen min!!  

Dessverre ble jeg syk på videregående, og det har bremset livet totalt. Da hjelper det å tenke på hvor fantastisk jeg hadde det som barn og ungdom. 

Til alle dere som ikke har hatt en så bra barndom vil jeg bare sende en gedigen klem. Jeg håper dere har opplevd så mye bra nå som voksen! <3 

Anonymous poster hash: c6495...fd6

[Anonym bruker]

At vi var så mye ute, i all slags vær.

Og at vi bodde vegg i vegg med mormor.

 

 

Anonymous poster hash: 9bb96...360

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar!

Hører mange si at de f.eks har hatt en fantastisk mamma eller en veldig fin barndom. Lurte bare på hva det egentlig innrbærer for folk:)

Har hatt en flott barndom selv, og prøver å gi mine barn det samme. Men kan jo plukke opp noen tips:)

 

Til dere som ikke har hatt en god barndom sender jeg en god klem! Forferdelig å tenke på at det vokser opp så mange barn som ikke har det godt..

HI

 

Anonymous poster hash: dfb08...20b

[Anonym bruker]

At pappa tok oss med på jobb. Han jobba rundtforbi på gårder som sevicemann. Vi fikk lov å kose med alle dyrene, og lærte utrolig mye

Han er desverre død nå, men han var min klippe ♥

Mamma lot meg alltid få være med på kjøkkenet når hun lagde mat og bakte. Det er samboeren min evig takknemlig for

 

Anonymous poster hash: c3e0c...4d2

[Anonym bruker]

Min mor var alltid hjemme til jeg var rundt 13-14år. Det var godt å komme hjem til rent hus (ikke alltid, hadde ikke støv på hjernen). Hun var så rolig og tålmodig å visste når det var noe som plaget meg. Jeg hadde ofte venner på middag og overnatting. Mine venner var glad i mamma fordi hun lyttet og brydde seg. Det var liksom åpen dør.

 

Pappa var alkoholiker, men jeg hadde det fint uansett. De ble skilt da jeg startet på skolen.

 

Anonymous poster hash: 1be8c...4fb

[Elsker livet]

Det beste må ha vært friheten jeg hadde til å gjøre omtrent som jeg ville på de fleste områder. Jeg har ogå vokst opp i en familie med god økonomi slik at jeg hadde mange muligheter og slapp å slite med å f.eks skaffe meg penger til å ta lappen o.l. Jeg setter og pris på miljøet jeg vokste opp i. Det har alltid vært veldig inkludere og har gitt rom også fordi som er annerledes enn standarden.

[Anonym bruker]

Ferieturene om sommeren husker jeg best som gode minner fra barndommen

Mamma og de hadde ikke så god råd så vi var aldri i utlandet,men husker hvor kjekt vi hadde det når vi lå i telt på campingplasser.

 

Anonymous poster hash: 7f4da...ddc

[Anonym bruker]

Mine foreldre var bønder og jeg kunne ikke ønsket en bedre barndom. Mamma var typisk bondekone som var hjemme og ordna med hus og hjem og i tillegg jobbet sammen med faren min ute. Pappa var alltid travel, men tok meg med på alt og kan ikke huske han har kjefta på meg en eneste gang. Dem prioriterte barna, lærte oss å bli selvstendige, å like naturen og respektere dyrene. Jeg fikk ha så mange overnattingsbesøk jeg ville og hadde det generelt fritt i oppveksten. 

Anonymous poster hash: da3e2...225

[Anonym bruker]

Hadde ikke så fin barndom totalt sett, men det som var bra: Mamma sa aldri nei til å ha venner på besøk. Mamma tok opp forbrukslån da jeg var i tenårene, slik at jeg skulke få litt av det andre barn hadde. At jeg kunne gjøre som jeg ville i tenårene (deilig med frihet, men det er en nedside der også med få grenser). At mamma ikke ga meg så mye mat jeg ville ha, for da ville jeg vært smellfeit. Hun slanket meg på en måte (takk mamma).

 

Anonymous poster hash: 58a55...e1d

[Anonym bruker]

Det beste foreldrene mine gjorde var å kjefte lite på oss barna. De var også sjeldent sinte, strenge og hadde utrulig få regler. Det beste de gjorde var humoren. Når ting var ille så lo vi ekstremt mye av det triste, og slik ble det mindre skummelt. Den humoren de hadde er noe av det savner mest av min barndom. Har heldigvis masse humor selv med mine barn, så håper jeg gir videre den gleden. 

 

 

Anonymous poster hash: 64dfa...2d2

[Chl85]

Det er ganske mye  

 

-Alle feriene våre til Nordnorge(hver sommer)

-Varme trygge sommerkvelder der jeg kunne høre mamma og pappa prate på verandaen over et glass vin Husker at jeg følte ekte lykke over tryggheten og at de ofte viste at de er glade i hverandre.

- Ferieturer, både mamma og pappa hadde gode jobber og brukte det kun på familie og opplevelser.

- Pappas innlevelse når han fortalte eventyr! He he 

- Å få sitte på fanget å høre at alt skal gå bra når jeg var mye redd(hadde angst).

-At mamma og pappa var så spontane, generøse og veldig opptatt av hverdagslykke!

- I helgene satt vi alle mann lenge i pysj/morgenkåpe i sofaen å så på tv( mamma og pappa drakk kaffe) Og stresset ikke med å ordne oss eller måtte ut av huset, klokke eksisterte ikke på søndagsmorgen

 

Har mange andre fine minner men kan jo ikke skrive opp alle He he

Noen ganger savner jeg faktisk min egen barndom!

[Anonym bruker]

Å sove inntil pappa sin rygg når jeg var redd eller hadde reisefeber.

Mamma som tuslet rundt i huset og sang etter at vi barna hadde lagt oss.

Mamma som varmet klærne våre på ovnen før vi skulle kle på oss på vinteren.

Lørdagskos alle sammen, med god mat.

Pappa sine historier og eventyr.

Har hatt det godt

 

Anonymous poster hash: 98adc...121

[Anonym bruker]

foster moren min! det er hu som er mamma for meg. biomor var vanskelig, egoistisk & veldig sær & foster far jobbet 14/7 i mange år. når han fikk bedre arbeids tider flyttet han inn hos elskerinnen sin. de er fortsatt sammen & har et barn, mamma har gjordt så mye for meg, selv nå når jeg er voksen får jeg masse hjelp & støtte fra mamma, i barndommen var hun den eneste som så meg & hjalp meg til å bli den jeg er i dag. mitt favoritt minne fra barndommen er fra jeg var 15-16, første morgenen etter vi hadde flytta inn hos kjæresten til mamma, vi satt på terrassen & spiste froksot sammen hele familien & pratet om hva vi skulle gjøre den sommeren. uka etter dro vi på vår første familie ferie med mor stefar ste brødre bror & jeg. vi hadde en kjempe tur & inrømmer at jeg savner den tiden 

Anonymous poster hash: 1509b...7a5

[Anonym bruker]

Jeg hadde, for meg, en drømmebarndom! Hjemmeværende mamma, tilstedeværende besteforeldre, som alltid var der for meg, haugevis av unger i gata å leke med, vi var virkelig BARN; med fantasi og fant på masse morro. Synes det er dumt det ikke er sånn lenger, drømmer meg ofte tilbake til det glade 80-tall. Veldig glad og takknemlig for at jeg har bare gode minner  

Anonymous poster hash: 35ab7...56f