Anonym bruker Skrevet 5. mai 2014 #1 Skrevet 5. mai 2014 Jeg har en kronisk sykdom som gjør meg mye slapp og sliten. Legene mener det er ok for meg med et svangerskap til, men at jeg må vurdere selv om jeg jeg "tåler" det. Jeg har to fine, ukompliserte barn. Jeg ble syk etter siste var 1 år, så jeg vet ikke hvordan det er å gå gravid som kronisk syk eller med spedbarn. Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i begge sv skapene som var helt invalidiserende. Hvis jeg skulle få dette i tillegg til det jeg sliter med, er jeg redd jeg kommer til å tilbringe mange uker på sykehus, særlig de første 4 mnd. Er dette forsvarlig? Jeg ønsker råd fra andre som har kroniske lidelser og har valgt å få barn. Hvordan har det gått for dere? Vær ærlig. Var det et helvete? (Alle vil jo selvsagt si det er verdt det… men jeg ønsker virkelig også å få høre om ting som var VANSKELIG og ikke bare rosenrødt…) Anonymous poster hash: 9029a...791
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #2 Skrevet 6. mai 2014 Jeg personlig ville stoppet på de to barna og være fornøyd med det. Anonymous poster hash: 92508...aff
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #3 Skrevet 6. mai 2014 Jeg ville ha holdt meg til de to du har og prioritert disse. Det er også en stor påkjenning for dem om mamma er "invalid" i store deler av et år. Men det er hva jeg ville gjort, vi har ingen rett til å påstå at det samme er rett for deg. Jeg har tatt et valg selv etter litt frem og tilbake om at jeg vil være den beste mammaen jeg kan være for de to vi har fått fremfor å få en til. Men igjen, mitt valg er rett for meg, ikke for alle andre:) Anonymous poster hash: 17830...c52
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #4 Skrevet 6. mai 2014 Jeg har en autoimmun sykdom (eller to diagnoser, i revmatismespekteret) som medfører mye smerter og sliten kropp. Ville ikke vært foruten mine tre barn, har også vært veldig dårlig i svangerskapene. Jeg tenker at sykdommen er der uansett, en graviditet er en liten del av et langt liv, det skal ikke hindre meg i å få de barna vi ønsker oss. Men tre er nok, der setter sykdommen begrensningene. Jeg hadde ikke klart hverdagen med fire. Heldigvis har jeg en fantastisk mann, så hverdagen med tre mestrer vi:) Anonymous poster hash: 15353...dbd
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #5 Skrevet 6. mai 2014 Helt ærlig så ville jeg ha stoppet på to. Jeg fikk kyssesyken da minstemann var 1 år. Dette er 1,5 år siden, og jeg er fortsatt ikke frisk. Er totalt utmattet. Da jeg ble syk var de to eldste 3 og 6 år. Jeg har nå altså tre barn på 2, 5 og 8. Livet er kun en kamp for å overleve for min del. Jeg synes det er helt forferdelig. Hadde jeg visst jeg skulle bli syk, hadde jeg ikke fått så mange barn. Men angrer selvfølgelig ikke på noen. Regner med at det blir lettere etter hvert som de blir større og at jeg da kommer til å være sjeleglad over å ha fått tre barn. Men akkurat nå må jeg si at det er helt forferdelig. Men du må nesten vurdere selv hva du selv orker... Anonymous poster hash: 0e2a3...a46
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #6 Skrevet 6. mai 2014 Nei, det hadde jeg aldri utsatt meg selv og barna mine for! Anonymous poster hash: 0d10a...ad7
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #7 Skrevet 6. mai 2014 Heller stoppe på de to man har, og gi de den energien man har å gi de, enn å få enda et barn og risikere at alt går rett vest. Jeg har kronisk sykdom, har to barn, og føler meg ofte utslitt av det, her steriliserte mannen seg når jeg fortalte at jeg er livredd for å få flere barn, fordi jeg er så redd for å ikke klare å ta meg av de på rett vis, jeg føler det er en kamp allerede, å nå ut til ungene i et og alt. Anonymous poster hash: 0ddf6...f47
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #8 Skrevet 6. mai 2014 Og hva om mannen din går fra deg eller dør? Da sitter du fint i det. Er alene med to barn og er endelig på bedringens vei fra me/fibro. Takket være hypnose og tft. Prøv det! Anonymous poster hash: 0d10a...ad7
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #9 Skrevet 6. mai 2014 Ble kronisk syk etter å ha fått 3 barn. Det er tøft, og jeg tenker mye på selvmord fordi livet er for slitsomt. Mannen er mye borte og han tar for lite ansvar, selv om han selv ikke syntes det. Han tror jeg overdriver. Hvis du kun er ekstra syk noen få mnd av livet, ville jeg ikke sett på det som noe hinder. Dersom ett barn til innebærer at du får mindre energi og overskudd til de barna du har ville jeg tenkt meg ekstra godt om. Hva hvis du blir verre? Ikke godt å ligge på sofaen og ikke klare å reise seg når barna trenger deg. Men det er kun du som vet hvor mye du klarer. Anonymous poster hash: c6992...8c6
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #10 Skrevet 6. mai 2014 Tja, kommer vel an på hvilken sykdom det er. Noen sykdommer "er kjent for" å bedre seg i graviditeten for så å gå tilbake til sånn det var før graviditeten etterpå, andre gjør ofte den gravide dårligere under svangerskapet. Har selv bektherev og har vært bedre under svangerskapene enn jeg er til vanlig. Anonymous poster hash: 8d0dd...a6d
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #11 Skrevet 6. mai 2014 Takk for mange "brutale" tilbakemeldinger. Jeg har en flink mann. Han jobber mye, men er veldig tilstede når han er tilstede. Han har hovedansvaret i helgene. Vi har ok med penger og jeg tenker at jeg i verste fall kan skaffe en au pair som kan bidra med matlaging og husarbeid også på hverdager for at det "praktiske" skal bli lettere det første året.. Men angsten for å kollapse helt er stor. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv om det å få et barn til ville gått ut over de to jeg har. Minste er fem år. Og de er helt problemfrie barn, jeg klarer å være ordentlig mamma.og hverdagen nå går bra. Men dette spørs det om jeg tør.. Jeg føler allerede en sorg over at jeg ikke skal få flere barn. Jeg ønsker meg virkelig en til. Anonymous poster hash: 9029a...791
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå