Kan dere som er deprimerte fortelle meg...

[Anonym bruker]

Hvordan dere får dagene til å gå...Hvordan komme seg gjennom hverdagen??Får ofte og oftere slike dager kjenner jeg...

 

Anonymous poster hash: 6833b...58c

[Anonym bruker]

Jeg passer på å være fysisk aktiv. Bedre å være fysisk sliten. Gå turer, vaske, danse til musikk, støsuge.

 

Lese gode artikler med positive historier. Lese blogger om noen som har det likedan, se morsomme filmer på YouTube..

 

Og noen ganger går det ikke an å rømme fra det.. Da må man bare sette seg ned og la tårene falle. Enkelt og greit. Skriv ned tankene. Få de vekk litt ved å ha de på et papir i stedet for i hodet.. Men for all del.. Ikke gjem tankene eller forsøk å fortrenge det. Det gjør det verre på sikt. Jeg holdt det inni meg i 20 år og da var det så ille at jeg ble innlagt to ganger på et år..

 

Anonymous poster hash: ec64f...565

[Anonym bruker]

Dagene går nå på sett og vis. Det viktigste jeg har erfart er å gjøre noe, nesten hva som helst. Jada, det er selvfølgelig best å bare ligge sammenkrøket i sengen, men det funker faktisk ikke. De depressive tankene øker, og setter seg bare dypere. 

Jeg er bare deprimert i perioder, men i mine depressive perioder gjør jeg alt jeg kan for å få fokuset over på noen annet enn meg selv. Har hatt serie-maraton på Netflix, og selv om det ikke er givende, får det hvert fall tiden til å gå på de verste dagene. Det er kanskje en klisjé at fysisk aktivitet er bra, men det hjelper jo. Når jeg ikke orker å trene skikkelig, går jeg heller turer. Om det kun er rundt haugen her jeg bor eller opp en fjelltopp, så er det i alle fall noe. Fikk noe du liker. Selv om det føles som et ork, og du ikke finner noe glede av det, husk på at det en gang har fått deg til å føle glede eller andre positive følelser. 

 

Anonymous poster hash: f24e1...b5c

[Anonym bruker]

Jeg skriver brev. Til hvem som helst, det viktigste er at det er til noen som jeg tenker at bør vite hvordan jeg har det, slik at det blir realistisk. Jeg sender aldri brevene altså, men det hjelper litt å late som at jeg faktisk sier alle disse negative,triste og sinte tankene til noen.

Og så leser jeg eller ser filmer/serier for at tida skal gå. Helst ting jeg har lest og sett før, for da er det ikke tiltak å gjøre det. Hvis jeg er så heldig at jeg blir "frelst" på noe nytt, er det en stor vitamininnsprøyting, men dessverre er det ikke alltid at jeg makter å starte på nye bøker eller serier.

 

Anonymous poster hash: ae33f...dcf