Er så klar for separasjon, men....

[Anonym bruker]

Jeg utsetter og utsetter samtalen hele tida.

 

Det kommer til å bli grusomt vanskelig med en ualminnelig vanskelig mann.

 

Hva kommer han til å Gjøre når jeg sier fra? Kaste meg ut uten ungene? Kan han kreve at jeg forsvinner med en gang? Vi eier boligen sammen.

 

Jeg vil gjerne ha et bra samarbeid om ungene, men han kommer til å kreve full omsorg. Det til tross for at han aldri løfter en finger iht ungene, unntatt når han kjefter dem huden full.

 

Gruer meg sånn...

 

Anonymous poster hash: 7ec6e...3fd

[Anonym bruker]

Hvorfor gå fra mannen da?

Lovet du ikke i gode og onde dager?

 

Anonymous poster hash: 6533f...325

[Anonym bruker]

Vel. Gjorde vel så, men når de onde har overtatt fullstendig, så gir jeg opp.

 

Du er vel samme mennesket som svarer i alle trådene kun for å provosere. Du skjønner, vi har vært her noen år og kjenner igjen slike småtroll som kommer innom.

 

Men du mener sikkert man skal være mannen underdanig og la han både slå og klype?

 

Anonymous poster hash: 7ec6e...3fd

[MammantilNurket]

Hvorfor gå fra mannen da?

Lovet du ikke i gode og onde dager?

 

Anonymous poster hash: 6533f...325

Den Mørke Middelalder ringte og vil ha deg tilbake ...

HI; Lytt til hjertet ditt. Hvis du føler at separasjon er det riktige er dette den beste løsningen.

Lykke til videre, kjære deg <3

[Anonym bruker]

eier dere huset sammen så kan han ikke kaste deg ut på dagen, eller kreve at du går uten ungene.

 

men er du redd for at han skal bli veldig vanskelig, så lag deg et sikkerhets nett på forhånd. snakk med venner og familie som du stoler på som kan stå klar til å ta imot deg og barna skulle det blir nødvendig!

 

snakk med banken ang dine rettigheter med huset, snakk med nav om muligheter for hjelp og snakk med familievern kontoret!

om din mann bruker kjeft mot barna utover det som er "allment" akseptert så kommer dette fort under kategorien for alternativ vold, da snakker du også med barnevernet og forklarer situasjonen!

Anonymous poster hash: 5876c...40e

[Kokken 81]

Ikke enkelt uansett hvor *klar* man er til å bryte utav et forhold. Men sender deg en styrkeklem. Gjør det som er best for deg og barna. Husk det ikke blir lett. Men det eneste er å hoppe i det. Blir ikke lettere om man venter dessverre. Men masse lykke til Håper alt ordner seg for deg!

[*Miss Marple*]

Det er nok lurt å være litt i forkant før du 'sprenger bomben'. Tenk over hvor du vil bo, hva du tenker om samvær, økonomi osv. Kanskje det kan være lurt med en time alene på fsmilievernkontoret? Bare for å høre hva de tenker om det som du frykter kan bli et problem.

 

Uansett, lykke til, håper det går bedre enn du frykter.

[Anonym bruker]

Der tar du feil.

Bare lurte

 

Anonymous poster hash: 6533f...325

[Anonym bruker]

Du har sikkert tenkt mye, men kanskje dette kommer helt overraskende på mannen?

 

Med barn og kanskje mange års ekteskap ville jeg først valgt å ta opp problemene på en konstruktiv måte. Deretter ville jeg latt mannen få tenke litt på det og latt han foreslå hva dere begge kan jobbe med. Du har sikkert også forslag til.endringer. Fører det ikke fram ville jeg foreslått familieterspi. Og fører ikke det fram ville jeg bedt om separasjon.

 

Da har du både ovenfor deg selv, barna og mannen gjort det på en god måte.

 

En gang fungerte sikkert forholdet bedre, dere elsket hverandre nok til både barn og ekteskap, er du sikker på at dere ikke kan klare å finne tilbake til det gode. Kanskje med profesjonell hjelp?

 

Anonymous poster hash: 53cca...3bf