Venninner og "ekskludering"

[Anonym bruker]

Har to barnløse venninner som er mine nærmeste venninner. De er studenter på høgskole og deler leilighet. Jeg har selv to barn og en samboer. Etter jeg ble mamma blir jeg ikke alltid invitert med på vinkvelder, kafeturer osv osv. Forståelig nok siden vi bor et lite stykke unna hverandre og jeg er en travel småbarnsmor. Hun ene skrev idag på Facebook veggen min at vi snart må finne på noe sammen, og jeg foreslo kafetur på kveldstid. Hun er veldig flink å ta iniayiv til å finne på ting/treffes, hun andre forventer at jeg hele tiden må ta iniativ til å treffes. Treffer henne ikke alene mer såfremt ikke jeg spør først. Uansett så kommenterte venninne nr to at hun og ville være med og jeg skrev at det var da en selvfølge. Da skrev hun nærmest rett ut at vi ikke alltid inviterer henne med på ting og da blir hun lei seg! De eneste gangene jeg kommer på at hun ikke har hengt seg med på å treffe oss er på terning ( har spurt henne utallige ganger men hun sier alltid nei, så da slutta vi å mase) og en spontan tur på kafe her om dagen siden jeg tilfeldig var i nærheten og venninne nr 1 spurte hva jeg gjorde. Var midt i uken, så tok det som en selvfølge at nr to var på skolen. Hva skal jeg svare på sånt egentlig? De finner på ting hele tiden uren meg og jeg klager da ikke av den grunn. Selvom det kan være litt sårt å ikke bli spurt. Dette høres ut som tidenes fjortisdrama, unnskyld! Beklager lite avsnitt, skriver fra mobil.

 

Anonymous poster hash: 991a7...122

[smiia]

Det er ikke alle som har så god selvinnsikt dessverre, eller de oppfatter bare situasjoner der de selv "har grunn" til å bli såra, er litt blinde for når de sårer andre.

Vet ikke hva jeg selv ville gjort... Kanskje jattet med og sørget i fremtiden for å alltid ha min sti ren ved å invitere henne. Iallefall hvis dere har et ok vennskap sånn ellers.

Kommer sjelden noe godt ut av å konfrontere noen som har dårlig selvinnsikt, er min erfaring.

[Anonym bruker]

Kloke ord :-) hun klager også på at hun er singel (aldri vært i et forhold) og at alle rundt henne har kjæreste. Men selv gjør hun ingenting aktivt for å finne seg kjæreste og venter vel bare på at drømmemannen skal banke på døra! Blir lettere irritert av klaginga hennes, men sier jo ingenting. Jeg bryr meg jo om henne. Huff, hun bare er sånn på flere plan. Også blir hun fryktelig fort fornærma.

 

Anonymous poster hash: 5b7ab...fc9

[Anonym bruker]

Neste gang hun klager, så si at du heller ikke alltid blir bedt, men at du ikke tar like mye av som henne. Det er jo helt fair?

Anonymous poster hash: def71...1ef