Katten vår skal avlives..

[Anonym bruker]

Vi har en katt på 10år som må avlives. Han er syk, og veldig sinna. Har det ikke bra, og må dessverre taes. Vi har hatt han veldig lenge, og det er nok jeg som er mest glad i han. Har barn på 1 og 4år. Minstemann og katten har ikke et forhold, eller katten er veldig sinna på han, og bare flyr på han, og klorer han uprovosert om vi ikke passer på. 4åringen er litt begge deler på katten, han blir godtatt, men er redd for han, siden han er så sinna. Nabobarna skyr han, de er livredde for han. Aldri noen som har plaget han, men han har alltid vært gatas skrekk som tar alle andre katter og unger.

 

Uansett, burde vi fortelle til ungene at han er død\må alvlives? (4åringen da, 1åringen skjønner kanskje ikke så mye) og la han si ha det? Eller skal vi si at han skal på eviglang gårdsferie, eller ikke si noe som helst? Mannen syns det er brutalt å si at han er død og da forklare døden, mens jeg syns det blir fælt å bare late som han er vekk...

 

Og hvordan forteller man 4åringen om døden uten at han blir redd for for eksempel oss og sykdom?

Anonymous poster hash: 132db...024

[PrinsesseHengepupp]

Dere forteller (selvsagt!) sannheten. En 4åring forstår mer enn man tror, og slår seg raskere til ro med sannheten, at den er død og borte. Historier med at den sover eller er på ferie vil bare avstedkomme flere spørsmål; og ikke minst frykt; våkner man ikke når man sover, kommer man ikke hjem fra ferie? 

[Anonym bruker]

Her var sønnen 4 år når svigers avlivet hunden sin, en hund gutten har vokst opp med som trygghet og god venn.. Jeg satte meg ned med han og fortalte at hunden er veldig syk, og har mye smerte, vi må la henne få slippe å ha så vondt, og eneste måten er å avlive henne, det betyr at hun skal dø. Sønnen virket litt redd, så jeg forklarte at for oss mennesker finnes det så mange medisiner og behandling, men enn så lenge har vi ikke så mange alternativer for dyrene, da er det bedre å la de slippe å ha vondt, og de får heller komme til et sted hvor de er friske og smertefrie.

Han spurte om han fikk se henne igjen, og jeg sa at han kunne hende fikk se henne den gangen han skulle dø, men det er det jo så mange år til enda, og det kommer nye dyr inn i livet hans, som gjør det mindre vondt å tenke på at hunden er borte.

Nå er han 6 år, svigers har fått seg ny hund for 1 år siden, og gutten er veldig glad i den, men han snakker enda om den andre hunden, men bare gode minner, svigers har laget en liten plass i hagen sin, som han kan gå til om han savner hunden ekstra mye, slik som man besøker gravplasser, i starten var han der hver dag vi besøkte de, men siste 1,5 årene har han kun vært der noen ganger, men han sjekker enda at plassen er der når vi kommer dit

Anonymous poster hash: fc6a0...bc3