Jeg finner alltid feil....

[Anonym bruker]

Har vært singel i tre år nå, og har datet fram til nå et par menn, som begge var barnløse. Jeg selv har tre barn.

 

Det gikk greit for de var jo alltid tilgjengelige, men på et eller annet tidspunkt så følte jeg at de manglet erfaringen med det å ha barn. Det var akkurat som om det ble viktig for meg å kunne være sammen med en person som visste hva det var å ha barn. Merkelig nok blir jeg ofte kontaktet av menn uten barn...det er flust av de.

 

Så nå, på nett, så har jeg fått kontakt med en mann som selv har tre barn, og som beskriver hvor viktige disse er i livet hans - og at de kommer først. Akkurat som jeg. Så jeg følgt at, wow, dette var match (i alle fall på det punktet). Vi har utvekslet noen ganger og han virker som en ålreit fyr.

 

Men i dag morges kom det over meg plutselig: hjelp...tre barn!!! Og de to minste vaar 2 og 5 år. Hjeeeeeeeeeeeeeeelp! Mine er i hvert fall relativt store, ferdig med småbarnsperioden jeg!!

 

Jeg har jo ingen planer om å flytte sammen med noen i løpet av noen år, har ingen ønsker what so ever om en stor familie, blande sammen barn osv. Det vil fort ta knekken på kjærligheten mener jeg. Men jeg tenker bare, tre barn, det blir kanskje slitsomt, hjelpes, tenk på alt barnebidraget han må ut med osv. 

 

Hvorfor finner jeg alltid noe som skremmer meg bort litt?

Anonymous poster hash: 41c86...a5a

[Anonym bruker]

Jeg kan jo svare meg selv....men det blir jo oppdaget, hehe. Dytter litt derfor

Anonymous poster hash: 41c86...a5a

[Anonym bruker]

Det du beskymrer deg for er at han må bruke så mye penger på barnbidrag??

Ja stakkars deg,da faller det jo mindre penger på deg.

Anonymous poster hash: 4c58e...ac7

[Anonym bruker]

 

Det du beskymrer deg for er at han må bruke så mye penger på barnbidrag??

Ja stakkars deg,da faller det jo mindre penger på deg.

 

Anonymous poster hash: 4c58e...ac7

 

Ja, litt egoistisk. Men jeg er ikke så kravstor, har selv en stram økonomi. Men jeg håper på at den skal bli bedre om en tid, og har store ønsker om å "gjøre ting" med partneren, dra på noen turer, konserter osv. Jeg vil ikke ha pengene hans, så det er sagt, jeg kan betale for meg selv. Men jeg er litt redd for tenk om han ikke kan betale for seg selv og at det blir hans økonomi som bremser at jeg får oppleve litt (har levd fra hånd til munn i perioder av livet og det er ganske tungt). 

 

Teit bekymring, jeg vet det, men jeg har lyst til å ha noen ting på plass liksom. 

 

Anonymous poster hash: 41c86...a5a

[Anonym bruker]

Sikker på at du vil ha en mann, da?

Anonymous poster hash: a445b...0de

[Anonym bruker]

 

Sikker på at du vil ha en mann, da?

 

Anonymous poster hash: a445b...0de

 

HI

Nei...hehe...lurer noen ganger på om hva jeg skal få brukt han til

 

Anonymous poster hash: 41c86...a5a