Har et ganske elendig liv..

[Anonym bruker]

Traumatisk barndom. Vanskelig å forholde meg og stole på folk. Ingen venner, lite famillie. Angst, depresjoner. vil ikke leve... og føle ingen bryr seg...

 

Iblant føles det ganske... dumt ut, og skulle leve... vil ikke leve i helvete...

Jeg er voksen, men ennå så gråter jeg meg til søvn....

Anonymous poster hash: 789ed...62d

[Anonym bruker]

Jeg har ganske lik bakgrunn - barndom, lite familie, få nære venner, mye syk osv.

 

Jeg har bestemt meg for at ikke pokker om jeg skal gi opp. En dag SKAL livet mitt bli bra også. Kanskje får jeg x antall smeller og kanskje må jeg ha det ille en liten eller lang stund til. Men en dag SKAL livet bli bra. Jeg vet ikke hvordan, men det skal. Hadde jeg gått bort nå så hadde det vært meningsløst. Så på pur trass så skal jeg fortsette - for en dag SKAL det snu og bli bra!

 

Klem

Anonymous poster hash: 84bc3...3de

[Anonym bruker]

Enkelte dager har jeg og den innstillinga, men andre dager er jeg drittlei. Vil ikke mer.. Og blir ofte slik på kvelden. Jeg er så lei...

 

Håper du klarer det ihvertfall:)

 

klem

Anonymous poster hash: 789ed...62d

[Anonym bruker]

 

Enkelte dager har jeg og den innstillinga, men andre dager er jeg drittlei. Vil ikke mer.. Og blir ofte slik på kvelden. Jeg er så lei...

 

Håper du klarer det ihvertfall:)

 

klem

 

Anonymous poster hash: 789ed...62d

 

 

Jeg har også noen slike dager som du har i kveld, greier ikke holde på det hele tiden.

 

Men jeg har blitt snillere med meg selv og mine egne tanker. Jeg har begynt å akseptere drittdagene for det de er - en drittdag her og nå. Når det er slik så blir det på en måte lettere å akseptere at det er greit å føle slik nå, og da blir det som regel bedre dagen etter... eller noen dager etterpå. Men de aller verste dagene kjemper jeg ikke mot lenger, jeg flyter heller med dem, tenker jeg bare aksepterer at slik er denne dagen, men det betyr ikke at morgendagen blir likedan.

Hjelper jo ikke alltid, men jeg prøver og prøver og nekter å gi opp.

 

Går du til psykolog? Hvis ikke så få en henvisning av legen din.

Hvis du allerede går til en så fortell hvordan du har det - eller skriv det ned - det er ikke alltid man greier å snakke om hvordan man egentlig har det i en slik time.

 

Ellers er det viktig for meg å planlegge noe, uansett hvor lite det er. Små ting som kan gjøre med glad, om så bare for en liten stund. Og det å være i bevegelse og trene, det er viktig, da føles kroppen så mye sterkere, og når kroppen er sterkere så har jeg mer motstand psykisk også.

Nå har jeg ikke kunnet trene på veldig lenge pga sykdom, men jeg planlegger når jeg kan begynne igjen... for jeg nekter å gi opp, skal beholde troen på å bli frisk. Så jeg planlegger ulike former for trening og andre aktiviteter, vet ikke når jeg kan gjøre det igjen, men en dag....

 

Finn noe du bryr deg om, uansett hvor lite, noe som du er interessert i. Hva som helst.

 

<3

 

Anonymous poster hash: 84bc3...3de