Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #1 Skrevet 4. mai 2014 Som voksen altså! Anonymous poster hash: 9b9b4...95a
Gjest Julia1984 Skrevet 4. mai 2014 #2 Skrevet 4. mai 2014 Jeg bryter aldri kontakten med min sønn, uavhengig av hva han gjør!
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #3 Skrevet 4. mai 2014 Nei. En mor kutter ikke kontakten med sitt barn, samme hvilken alder. Anonymous poster hash: 9a854...492
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #4 Skrevet 4. mai 2014 Nei. Men jeg ville selvfølgelig sørget over valgene hans og lurt på om jeg kunne gjort noe annerledes, likevel ville jeg nok besøkt han i fengsel og fortsatt vært glad i han. Anonymous poster hash: e97c1...9f5
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #5 Skrevet 4. mai 2014 Det tror jeg ikke. Men om han var pedofil og voldtok små barn hadde jeg sannsynligvis ikke greid å se ham i øynene igjen.. Anonymous poster hash: 267ca...08d
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #6 Skrevet 4. mai 2014 Det kommer jo helt an på konteksten. Om det er en handling som gjør at jeg tenker barnet mitt har blitt en ond voksen, tror jeg jeg kunne kuttet kontakten. Anonymous poster hash: f6fc6...88c
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #8 Skrevet 4. mai 2014 Det kommer jo helt an på konteksten. Om det er en handling som gjør at jeg tenker barnet mitt har blitt en ond voksen, tror jeg jeg kunne kuttet kontakten. Anonymous poster hash: f6fc6...88c Enig. Veldig avhengig av konteksten. Anonymous poster hash: 4e8a0...d7f
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #10 Skrevet 4. mai 2014 Nei. Han vil alltid være barnet mitt uansett. Hvis han gjør noe så fryktelig vil jeg fordømme handlingen men ikke menneske. Jeg har vært besøks venn i fengselet for drapsmenn. De er mennesker med følelser. Det var ikke opptil meg å dømme dem. Anonymous poster hash: be2cf...137
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #11 Skrevet 4. mai 2014 Nei. Men jeg ville selvfølgelig sørget over valgene hans og lurt på om jeg kunne gjort noe annerledes, likevel ville jeg nok besøkt han i fengsel og fortsatt vært glad i han. Anonymous poster hash: e97c1...9f5 Så visst sønnen din var anders Breivik så hadde du fortsatt hatt kontakt med han? Spør ikke som kritikk,er bare nygjerrig. Anonymous poster hash: b8031...47c
Gjest ronja røverdatter Skrevet 4. mai 2014 #13 Skrevet 4. mai 2014 Det vet jeg ikke. Og jeg håper inderlig at jeg aldri trenger å ta stilling til det heller!
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #16 Skrevet 4. mai 2014 Nei, det tror jeg ikke. Men det kommer jo veldig an på hvem han hadde drept, om det er søstrene sin eller en fremmed. Anonymous poster hash: 2115f...149
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #17 Skrevet 4. mai 2014 Ja.. Selv om han gjør noe så grusomt som det ABB gjorde.. Jeg elsker barna mine uten betingelser.. Og det er for meg det som skiller den kjærligheten og annen kjærlighet! Samboeren min kan ikke gjøre hva som helst og fortsatt bli elsket av meg, men det kan barna Anonymous poster hash: b5211...c2e
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #19 Skrevet 4. mai 2014 Tenker på moren til ABB, og forstår at hun ikke klarte å kutte kontakten med han og hvordan hun fremdeles elsket han til sin død. Anonymous poster hash: e337c...841
BikkjeBisk Skrevet 4. mai 2014 #20 Skrevet 4. mai 2014 Jeg vet ikke, tror det kommer helt an på hvem det var og hvorfor.
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #21 Skrevet 4. mai 2014 Kommer an på. Hvis han drepte noen i selvforsvar f.eks., så hadde jeg garantert holdt kontakt. Men hvis han hadde gjort noe sånt som abb, da hadde han ikke vært min sønn lengre... Tror jeg.... Vanskelig å vite, håper jeg aldri kommer opp i en sånn situasjon. Anonymous poster hash: 4156d...c22
Virginia. Skrevet 4. mai 2014 #22 Skrevet 4. mai 2014 (endret) Nei. Men jeg ville selvfølgelig sørget over valgene hans og lurt på om jeg kunne gjort noe annerledes, likevel ville jeg nok besøkt han i fengsel og fortsatt vært glad i han. Anonymous poster hash: e97c1...9f5 Så visst sønnen din var anders Breivik så hadde du fortsatt hatt kontakt med han? Spør ikke som kritikk,er bare nygjerrig. Anonymous poster hash: b8031...47c Jeg vil faktisk tro det. Hadde nok vært ekstremt skuffet, rasende, dypt fortvilet og skamfull og følt at jeg ikke kjente barnet mitt lengre, men å glemme seg den indre kjærligheten man føler for sitt barn - det tror jeg ikke man klarer nesten uansett hva det har gjort. Endret 4. mai 2014 av Ibsenfrue
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2014 #23 Skrevet 4. mai 2014 Kommer an på. Har en sønn som er rusmisbruker og han gjør mye rart altså. Det finnes dager der jeg tenker at jeg ikke orker mer kontakt, men så orker jeg likevel, når jeg har hvilt meg litt. Dere vil kanskje ikke tro det, men livet inneholder mer enn bare kjærlighet. Anonymous poster hash: bf81f...d34
Håpet om nr 3 :-) Skrevet 4. mai 2014 #25 Skrevet 4. mai 2014 Tror ikke man kan svare helt på det før man er i en slik situasjon:-(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå