Når barnet ikke vil ha bursdagsbesøk

[Sommerfeeling]

Ja, dette tenker jeg på nå om dagen. 

Alle skal inkluderes og ingen skal holdes utenfor. 

Gutten min går i 1. klasse og har snart bursdag. Planen har vært å invitere guttene i klassen og noen fra kompisene fra nabolaget. 

Den ene gutten som går i klassen og som også er en nabo er under utredning for adhd. 

Han er vill, tar ikke til seg beskjeder og ødelegger mye for andre barn.

Jeg har snakket med moren om hvordan jeg skal snakke til han, men han hører ikke på meg.

Gutten min vil ikke ha bursdagsbesøk, siden han også må invitere nabogutten. 

 

Hva kan man si? Jeg forstår han jo. Selv når mor og far står og ser på, går han bort og ødelegger for gutten min.

Samtidig synes jeg det er trist at gutten min ikke skal ha besøk.

[Anonym bruker]

Be foreldrene være med, og hvis han ikke oppfører seg må han gå hjem!

 

Anonymous poster hash: 9833a...a4e

[Sommerfeeling]

Ja, det er kanskje en løsning. 

Er bare så dumt at foreldrene til tider er treg i reaksjonen. Jeg lurer på om de lukker øynene for sin sønn sin oppførsel.

[Anonym bruker]

Da må du nesten si fra at "nå må dere gå hjem". Good bye, du ga dem en sjangse. At de er treige skal IKKE gå utover sønnen din. 

 

De får ta med seg bråkmakeren hjem. ADHD er INGEN unnskyldning for å være drittsekk.

Anonymous poster hash: ad7f1...a01

[Sommerfeeling]

Ja, jeg må jo gjøre det.

Huff, jeg synes det er ubehagelig når jeg klager over andre sine barn. 

En ting er å si det her inne, eller til venner og kjente. Noe helt annet er å ta det opp med den det gjelder.

[Anonym bruker]

Klart det suger, men alternativet er å kjefte høylydt på barnet selv, og det regner jeg med de hadde tatt enda verre  

Anonymous poster hash: ad7f1...a01

[Anonym bruker]

Snakk med foreldrene, forklar situasjonen og si at du vil ha enten en mor eller far der

 

Blir det tull, så er det rett hjem!

Anonymous poster hash: 5f140...532

[Honningmelon]

Vi har en sånn type gutt i klassa til eldste. Lødningen der har blitt at om han ødelegger noe eller ikke oppfører seg, så ringer vi faren så han blir hentet. Spiller ingen rolle om han må bli hentet etter 30 min. Ødelegger han bursdagen så må han dra hjem.

[Gjest ronja røverdatter]

Du har to muligheter, tenker jeg.  

 

1. En av foreldrene må bli med og ta ansvaret for sønnen sin og sørge for at alt går bra.  Så får de gå hjem om det ikke går bra.

 

2. Du tar en god prat med gutten på forhånd og forteller ham på en fin måte at du (dere) veldig gjerne vil at han skal komme i bursdagen, men at alle må høre etter og oppføre seg sånn at alle har det fint.  Si at du vet at det av og til kan være vanskelig for ham, men at du vil hjelpe ham og kanskje kan dere komme fram til en måte du kan hjelpe ham på.  Det kan f.eks være et klapp på skulderen når du ser at det koker, at han kanskje kan komme til deg når han føler at det blir vanskelig eller andre ting.  Foreldrene bør jo kunne komme med gode råd også.  Min erfaring er at slike barn er lettere å takle når foreldrene ikke er tilstede.

 

Alternativ 3 - som kanskje ikke er noe alternativ:  Lei inn en person som kan være tilstede å være tett oppi ungene.  Det koster litt penger, men kan være verdt det.

[Anonym bruker]

Da blir det ikke besøk

 

Anonymous poster hash: 9ce14...0e4

[Anonym bruker]

Du har to muligheter, tenker jeg.  

 

1. En av foreldrene må bli med og ta ansvaret for sønnen sin og sørge for at alt går bra.  Så får de gå hjem om det ikke går bra.

 

2. Du tar en god prat med gutten på forhånd og forteller ham på en fin måte at du (dere) veldig gjerne vil at han skal komme i bursdagen, men at alle må høre etter og oppføre seg sånn at alle har det fint.  Si at du vet at det av og til kan være vanskelig for ham, men at du vil hjelpe ham og kanskje kan dere komme fram til en måte du kan hjelpe ham på.  Det kan f.eks være et klapp på skulderen når du ser at det koker, at han kanskje kan komme til deg når han føler at det blir vanskelig eller andre ting.  Foreldrene bør jo kunne komme med gode råd også.  Min erfaring er at slike barn er lettere å takle når foreldrene ikke er tilstede.

 

Alternativ 3 - som kanskje ikke er noe alternativ:  Lei inn en person som kan være tilstede å være tett oppi ungene.  Det koster litt penger, men kan være verdt det.

Jeg tenker så det knaker. Vi får sørge for å være nok voksne, uten foreldrene. 

Vi snakker med gutten på forhånd, om hvordan vi skal oppføre oss, også må vi alltid ha et ekstra øye på nabogutten.

Ja, det tror jeg er rett måte å gjøre det på.

Og sist, men ikke minst, jeg må overtale min gutt om at det blir gøy å ha besøk.

 

Anonymous poster hash: d2daa...85d

[Sommerfeeling]

 

Du har to muligheter, tenker jeg.  

 

1. En av foreldrene må bli med og ta ansvaret for sønnen sin og sørge for at alt går bra.  Så får de gå hjem om det ikke går bra.

 

2. Du tar en god prat med gutten på forhånd og forteller ham på en fin måte at du (dere) veldig gjerne vil at han skal komme i bursdagen, men at alle må høre etter og oppføre seg sånn at alle har det fint.  Si at du vet at det av og til kan være vanskelig for ham, men at du vil hjelpe ham og kanskje kan dere komme fram til en måte du kan hjelpe ham på.  Det kan f.eks være et klapp på skulderen når du ser at det koker, at han kanskje kan komme til deg når han føler at det blir vanskelig eller andre ting.  Foreldrene bør jo kunne komme med gode råd også.  Min erfaring er at slike barn er lettere å takle når foreldrene ikke er tilstede.

 

Alternativ 3 - som kanskje ikke er noe alternativ:  Lei inn en person som kan være tilstede å være tett oppi ungene.  Det koster litt penger, men kan være verdt det.

Jeg tenker så det knaker. Vi får sørge for å være nok voksne, uten foreldrene. 

Vi snakker med gutten på forhånd, om hvordan vi skal oppføre oss, også må vi alltid ha et ekstra øye på nabogutten.

Ja, det tror jeg er rett måte å gjøre det på.

Og sist, men ikke minst, jeg må overtale min gutt om at det blir gøy å ha besøk.

 

Anonymous poster hash: d2daa...85d

 

Den skulle jo ikke være anonym.