Gruer meg til megling... noen gode råd? Spesiell situasjon..

[Anonym bruker]

Sønnen min på snart 2 år og jeg skal snart flytte ca 1.5 times biltur unna barnefar (nærmere mitt nettverk og hvor jeg får en familievennlig trygg jobb og bedre boforhold). Jeg har derfor bedt om hjelp fra FVK til råd om hvordan vi skal organisere samværene framover. Jeg gruer meg meg som ei bikkje til meglinga. Er det noen som kan komme med noen gode råd, eller tips til gode løsninger? Både til hvordan jeg bør gripe an meglinga, og hva som kan være en god samværsavtale? Vi har en ganske spesiell situasjon:

 

Vi skilte lag for ca 1 år siden. Siden dengang har han hatt samvær i underkant av 1 gang i uka, med meg tilstede fordi han har store personlige problemer (psykiatri, rus, døgnrytme, kosthold, hygiene, daglig funksjon osv). Jeg har måttet ta taxi hjem til ham, hatt med mat til barnet, organisert utflukter, kjøpt utstyr til å ha der o.s.v. Han bedrev tøff psykisk terror mot meg i alle år vi var sammen, og også nå i ettertid under samvær. Jeg har derfor delvis krevd samvær på offentlig sted eller med hans far (som er oppegående, og sønnen vår er trygg på) tilstede istedet for meg, begge deler gjør ham rasende og han beskylder meg for sabotasje. Hans far glatter over problemene. Jeg har ikke tatt særlig til motmæle før nå, delvis fordi han har hatt kniven på strupen min over et hus vi eide sammen, delvis fordi han ikke har krevd samvær alene (noe jeg mener vil være uforsvarlig, i alle fall over lengre tid).

 

Etter han ble varslet om flyttinga, hagler truslene om "formelle" reaksjoner, krav om å få ha sønnen vår daglig og krav om at sønnen skal overnatte. Han er en dyktig manipulator, og kan fremstå normal og oppegående i korte perioder, og jeg er redd for ikke å bli trodd hos megleren eller evt. sakkyndig om det går til tingretten. De aller færreste vet hvor hardt han sliter, han er flink til å skjule det og sørge for at jeg ikke kan dokumentere hvordan han er.

 

Har noen forslag til en god samværsordning i vårt tilfelle? Mitt utgangspunkt er noen timer hver 14.dag, med tilsyn av hans far. Jeg tror ikke det er noen god løsning for sønnen vår at han kommer hjem til oss på ettermiddagene/ukedagene, da ting er så anspent oss imellom, og det er jo for langt unna for en ettermiddagstur hjem til far... Hver eneste helg blir vel også slitsomt for sønnen vår? Jeg er ganske rådvill og fortvilet, og ønsker bare det beste for sønnen vår....

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

Sønnen din er knapt 2 år, det blir nok ikke snakk om annet enn dagsamvær. Overnatting er han for liten til, spesielt med det forholdet du og faren har.

 

Hadde lagt alle kort på bordet hos fvk, og sagt rett ut at du ikke er interessert i samvær uten tilsyn. Du stoler ikke på faren, og ønsker kun det beste for ditt barn. Du har fått trusler pga dette, og føler situasjonen er uholdbar slik den er nå.

 

Husk å avtale hvem som skal betale for transport til og fra samvær, fiks bidrag gjennom NAV sånn at han ikke kan lage for mye bråk osv.

Anonymous poster hash: 59e66...018

[Isola&Lille+julegave]

Samvær under tilsyn, definitivt. Jeg ville prøvd hver 3 uke, da hver 14 dag er rimelig stress. Men det kan hende du må godta hver 14 dag. Ser på det som en selvfølge at far og bestefar kommer å henter gutten, er sammen med han og leverer han hjem til deg ved avtalt tidspunkt. Det er samværeforelders ansvar å hente og bringe, så må dere dele på reiseutgifter i forhold til inntekt. NAV har en utregning på det.

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Sønnen din er knapt 2 år, det blir nok ikke snakk om annet enn dagsamvær. Overnatting er han for liten til, spesielt med det forholdet du og faren har.

 

Hadde lagt alle kort på bordet hos fvk, og sagt rett ut at du ikke er interessert i samvær uten tilsyn. Du stoler ikke på faren, og ønsker kun det beste for ditt barn. Du har fått trusler pga dette, og føler situasjonen er uholdbar slik den er nå.

 

Husk å avtale hvem som skal betale for transport til og fra samvær, fiks bidrag gjennom NAV sånn at han ikke kan lage for mye bråk osv.

 

Anonymous poster hash: 59e66...018

 

 

Tusen takk for svar!! Planen er å legge alle kort på bordet... jeg mister litt "munn og mæle" omkring ham, etter for mange år i psykisk terror, men jeg skal forberede meg godt, og må jo rett og slett for barnets skyld... Vi har foreløpig en privat avtale om bidrag, men om han plutselig ikke betaler, kan jeg vel bare søke NAV om at det går via dem... Også usikker på hvor hyppig samvær som er rimelig... Skjønner jo at hver 14.dag ikke er så ofte, men det er jo viktig at sønnen vår og jeg får en grei hverdag, og å bruke hver eneste helg på å kjøre ham på samvær virker litt slitsomt for oss begge to, mellom fulle uker med jobb og bhg

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

Samvær under tilsyn, definitivt. Jeg ville prøvd hver 3 uke, da hver 14 dag er rimelig stress. Men det kan hende du må godta hver 14 dag. Ser på det som en selvfølge at far og bestefar kommer å henter gutten, er sammen med han og leverer han hjem til deg ved avtalt tidspunkt. Det er samværeforelders ansvar å hente og bringe, så må dere dele på reiseutgifter i forhold til inntekt. NAV har en utregning på det.

Lykke til!

 

 

Tusen takk for det!! Far kjører ikke bil for øyeblikket pga psyken, men kanskje bestefar kan kjøre, ja. Han vil nok kreve ukentlig samvær, med overnatting, uten tilsyn, og at jeg henter og leverer :S Det kan jeg jo ikke gå med på... det mangler litt selvinnsikt her :/ hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

Samvær annenhver søndag burde dere klare gjennomføre, dere kan jo møtes på halvveien også og tilbringe et par timer sammen med et eller annet der.

 

Tror ikke en søndagsutflukt til far annenhver søndag vil være spesielt slitsomt for et barn og såpass hyppig bør det faktisk være for at de skal ha en sjanse til å opprettholde et greit forhold til hverandre.

Anonymous poster hash: 9eb6c...afd

[Anonym bruker]

Hver 14 dag er normalt. 

 

Faren må hente eller bringe, du skal ikke gjøre begge deler. 

 

Skriv en huskelapp hvis du tror du ikke får sagt det du vil si, da kan du levere denne til den dere prater med etter timen også.

Anonymous poster hash: 59e66...018

[Anonym bruker]

 

Samvær annenhver søndag burde dere klare gjennomføre, dere kan jo møtes på halvveien også og tilbringe et par timer sammen med et eller annet der.

 

Tror ikke en søndagsutflukt til far annenhver søndag vil være spesielt slitsomt for et barn og såpass hyppig bør det faktisk være for at de skal ha en sjanse til å opprettholde et greit forhold til hverandre.

 

Anonymous poster hash: 9eb6c...afd

 

 

Takk for svar! Jeg tror ikke det er noen god løsning at far og jeg er sammen på samværene, da tonen oss imellom er såpass anstrengt at det ikke er bra for barnet. Greit å høre at hver 14.dag ikke er "urimelig sjeldent" i vårt tilfelle. hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

 

Hver 14 dag er normalt. 

 

Faren må hente eller bringe, du skal ikke gjøre begge deler. 

 

Skriv en huskelapp hvis du tror du ikke får sagt det du vil si, da kan du levere denne til den dere prater med etter timen også.

 

Anonymous poster hash: 59e66...018

 

 

Takk for svar! Huskelapp skal jeg ta med meg - lurt!! hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Gjest elisa bt]

Vanskelig situasjon. Det vil bli voldsomt å skulle ha samvær hver helg, og for barnet å reise så langt en ettermiddag i uken er ikke realistisk. Likevel er jo 14 dager lang tid.

 

Kunne det vært en løsning at far hadde samvær med tilsyn hjemme hos seg annenhver søndag, og i tillegg hadde samvær med tilsyn i nærheten av deg en ettermiddag i uka. Kanskje far og farfar kan komme å hente gutten og ta ham med på noe, f.eks ut å leke på en lekeplass, gå på tur i skogen, spise middag ute, gå på lekeland eller noe? Da slipper gutten å eise til ettermiddagssamværet,og du og barnefar trenger ikke tilbringe tiden sammen. 

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon. Det vil bli voldsomt å skulle ha samvær hver helg, og for barnet å reise så langt en ettermiddag i uken er ikke realistisk. Likevel er jo 14 dager lang tid.

 

Kunne det vært en løsning at far hadde samvær med tilsyn hjemme hos seg annenhver søndag, og i tillegg hadde samvær med tilsyn i nærheten av deg en ettermiddag i uka. Kanskje far og farfar kan komme å hente gutten og ta ham med på noe, f.eks ut å leke på en lekeplass, gå på tur i skogen, spise middag ute, gå på lekeland eller noe? Da slipper gutten å eise til ettermiddagssamværet,og du og barnefar trenger ikke tilbringe tiden sammen. 

 

Hei! Tusen takk for godt råd. Kanskje noe sånt kan være en god løsning. Jeg tviler sterkt på fars evne til å følge opp, men kjenner jeg ham rett skal han presse gjennom mest mulig på prinsipp hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

 

Vanskelig situasjon. Det vil bli voldsomt å skulle ha samvær hver helg, og for barnet å reise så langt en ettermiddag i uken er ikke realistisk. Likevel er jo 14 dager lang tid.

 

Kunne det vært en løsning at far hadde samvær med tilsyn hjemme hos seg annenhver søndag, og i tillegg hadde samvær med tilsyn i nærheten av deg en ettermiddag i uka. Kanskje far og farfar kan komme å hente gutten og ta ham med på noe, f.eks ut å leke på en lekeplass, gå på tur i skogen, spise middag ute, gå på lekeland eller noe? Da slipper gutten å eise til ettermiddagssamværet,og du og barnefar trenger ikke tilbringe tiden sammen. 

 

Hei! Tusen takk for godt råd. Kanskje noe sånt kan være en god løsning. Jeg tviler sterkt på fars evne til å følge opp, men kjenner jeg ham rett skal han presse gjennom mest mulig på prinsipp hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

 

 Han kommer også til å bli rasende fordi HAN må reise dit vi bor fordi JEG har valgt å flytte........

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

Du får håpe han blir rasende på møtet da, sånn at megleren ser hvilken idiot han er.

Anonymous poster hash: 59e66...018

[Anonym bruker]

 

Du får håpe han blir rasende på møtet da, sånn at megleren ser hvilken idiot han er.

 

Anonymous poster hash: 59e66...018

 

 

Takk... ja kjenner jeg ham rett kommer det som "salver" på tomannshånd etterpå. hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

Har du noen av meldingene skriftlig? Det er greit med bevis for at han er ustabil. 

Barnets beste må ligge til grunn, mange foreldre har mindre samvær enn det mange skisserer opp her - rett og slett fordi foreldrene er uegnet som forelder. Slik du beskriver han ville jeg spurt om samværet er for fars skyld eller for barnets skyld. Dersom barnet har en god relasjon til far er saken en annen, men det vet du best selv.

 

Om barnet har en god relasjon til besteforeldre/bestefar, så ville jeg kanskje heller gjort litt for at det skulle bevares. 

 

Når du møter fvk, ha en plan over hva du ønsker å diskutere, vær realistisk, imøtekommende og tydelig. Ha barnets beste som bakteppe og tenk grundig over hva barnet får igjen for å være sammen med og bygge videre relasjon til en far som sliter med rus/psykiatri. Ikke at psykiatri alene gjør han uegnet, men denslags problematikk kan fremstå i mange ulike former. Rus i tillegg vil jeg si er vanskelig, så her ville jeg nok diskutert med fvk om hvordan andre har løst det osv. Trusler fra han bør du anmelde. 

Anonymous poster hash: d4413...61c

[Anonym bruker]

Hvis du regner med bråk i etterkant, så ville jeg vurdert en båndopptager evt et videokamera som han ikke ser. Jeg er ikke helt hundre % sikker på om det går under ulovlig overvåkning, men det er for å dokumentere og bevise at far ikke er egnet til samvær alene.

 

Du kan evt spørre fvk hvordan du kan gå frem når han gjør slikt på tomannshånd

 

Anonymous poster hash: 136de...6a4

[Anonym bruker]

 

Har du noen av meldingene skriftlig? Det er greit med bevis for at han er ustabil. 

Barnets beste må ligge til grunn, mange foreldre har mindre samvær enn det mange skisserer opp her - rett og slett fordi foreldrene er uegnet som forelder. Slik du beskriver han ville jeg spurt om samværet er for fars skyld eller for barnets skyld. Dersom barnet har en god relasjon til far er saken en annen, men det vet du best selv.

 

Om barnet har en god relasjon til besteforeldre/bestefar, så ville jeg kanskje heller gjort litt for at det skulle bevares. 

 

Når du møter fvk, ha en plan over hva du ønsker å diskutere, vær realistisk, imøtekommende og tydelig. Ha barnets beste som bakteppe og tenk grundig over hva barnet får igjen for å være sammen med og bygge videre relasjon til en far som sliter med rus/psykiatri. Ikke at psykiatri alene gjør han uegnet, men denslags problematikk kan fremstå i mange ulike former. Rus i tillegg vil jeg si er vanskelig, så her ville jeg nok diskutert med fvk om hvordan andre har løst det osv. Trusler fra han bør du anmelde. 

 

Anonymous poster hash: d4413...61c

 

 

Takk for svar! Jeg har noen få av meldingene skriftlig... og han har noen tidligere kjærester/få felles kjente som kan bekrefte at det har vært som kan bekrefte i alle fall noe av det jeg forteller ift hygiene, døgnrytme, rus og daglig funksjon. Samværet er kanskje mest for å tilfredsstille far, ja, men jeg ser jo også at sønnen min har glede av å se ham i korte tidsrom, om han har en god dag... og jeg tenker at alle har rett til å kjenne foreldrene sine. Samtidig tenker jeg at det er uhyre viktig å skåne ham fra fars sinneutbrudd, kontrollerende atferd, merkelige innfall o.s.v... han er flink til å komme med indirekte trusler og ting han ikke kan bli "tatt på"... rusen er alkohol (nærmest daglig 8-12 enheter, men han er alltid edru og heller ikke bakfull under samvær, til nå) og røyk (minst 40 sigaretter daglig, innendørs)... hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

Hvis du regner med bråk i etterkant, så ville jeg vurdert en båndopptager evt et videokamera som han ikke ser. Jeg er ikke helt hundre % sikker på om det går under ulovlig overvåkning, men det er for å dokumentere og bevise at far ikke er egnet til samvær alene.

 

Du kan evt spørre fvk hvordan du kan gå frem når han gjør slikt på tomannshånd

 

Anonymous poster hash: 136de...6a4

 

Han ransaker meg faktisk alltid når vi møtes, og tar fra meg mobilen i tilfelle jeg har satt den på opptak... ( Ja, han sliter psykisk, og jeg vet det er helt fjernt..... ) Av hensyn til egen sikkerhet har jeg krevd å få alarmbrikken tilknyttet husalarmen/vaktselskapet.  hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Isola&Lille+julegave]

 

 

Samvær under tilsyn, definitivt. Jeg ville prøvd hver 3 uke, da hver 14 dag er rimelig stress. Men det kan hende du må godta hver 14 dag. Ser på det som en selvfølge at far og bestefar kommer å henter gutten, er sammen med han og leverer han hjem til deg ved avtalt tidspunkt. Det er samværeforelders ansvar å hente og bringe, så må dere dele på reiseutgifter i forhold til inntekt. NAV har en utregning på det.

Lykke til!

 

Tusen takk for det!! Far kjører ikke bil for øyeblikket pga psyken, men kanskje bestefar kan kjøre, ja. Han vil nok kreve ukentlig samvær, med overnatting, uten tilsyn, og at jeg henter og leverer :S Det kan jeg jo ikke gå med på... det mangler litt selvinnsikt her :/ hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

Du må bare stå på ditt og gjøre det som er det beste for barnet uansett hbor mye far presser!

Og det sier seg selv at dere ikke kan være bundet opp til samværsavtale hver helg. Dere må jo få ha et liv også!

Han kommer ingen vei med dette. Og når han ikke kjører pga psyken, regner jeg med det kan dokumenteres at han er syk. Han kommer sikkert til å lage mye bråk og spetakkel, men hold hodet kaldt og tenk på at han ikke kommer noen vei i en eventuell rettsak heller.

Heier på deg!!

[Anonym bruker]

Huskelapp må du ha med, i hvert fall hvis du vet at han lett snakker deg rundt. Husk å hold fokus, tenk på hva du ønsker å få frem. Barnets besteste skal være i sentrum. Ikke signer på noe du ikke er enig i. Har du hovedomsorgen? Da kan du faktisk flytte med barnet, så lenge han har fått beskjed.

Synes tanken om samvær med tilsyn hos han annenhver søndag og i nærheten av deg en ettermiddag i uken høres bra ut. Da er du imøtekommende uten å være for ettergivende.

Masse lykke til, husk at han ikke kan gjøre deg noe lenger. Og hvis du er usikker på hvordan det blir etter meklingen når dere møtes igjen, så ta med deg en venn eller familiemedlem.

 

Anonymous poster hash: 6a190...b17

[Anonym bruker]

Huskelapp må du ha med, i hvert fall hvis du vet at han lett snakker deg rundt. Husk å hold fokus, tenk på hva du ønsker å få frem. Barnets besteste skal være i sentrum. Ikke signer på noe du ikke er enig i. Har du hovedomsorgen? Da kan du faktisk flytte med barnet, så lenge han har fått beskjed.

Synes tanken om samvær med tilsyn hos han annenhver søndag og i nærheten av deg en ettermiddag i uken høres bra ut. Da er du imøtekommende uten å være for ettergivende.

Masse lykke til, husk at han ikke kan gjøre deg noe lenger. Og hvis du er usikker på hvordan det blir etter meklingen når dere møtes igjen, så ta med deg en venn eller familiemedlem.

 

Anonymous poster hash: 6a190...b17

 

Tusen takk for gode ord! Han snakker meg lett rundt, ja... Vi har felles foreldreansvar, men barnet har bodd hos meg siden samlivsbruddet for ca 1 år siden, så jeg har vel hovedomsorgen, ja. Og han har fått beskjed om flyttinga.... hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

[Anonym bruker]

I slike tilfeller som dette er det kanskje like greit at det går helt til retten?

 

De ansatte på familievernkontoret skal jo egentlig bare hjelpe dere å kommunisere, de kan ikke diktere hva slags samvær dere skal ha for det er det dere selv som foreldre som skal bestemme. I samtalene under meklingen blir det bare hans ord mot ditt, og om han er flink til å ta seg sammen og fremstå som normal en times tid høres det jo rart ut at du skal nekte samvær alene....

 

I en evt rettssak vil det kunne legges frem bevis på hans psykiske sykdom, alkoholproblemer o.l. ved hjelp av vitner osv.

 

Jeg tenker som regel at det er best å bli enige utenfor rettssalen, da har man selv bestemmelsesrett, om man går til rettssak kommer man ikke unna det retten har sagt etterpå og kan ikke bare ombestemme seg eller kalle inn til ny mekling. Om man bestemmer selv kan man prøve seg frem litt, og mekle på nytt om ting ikke fungerer, men man kan ikke gå til rettssak to ganger i året fordi ting ikke fungerer... Men i noen tilfeller må det en rettssak til for å få alle fakta på bordet...

Anonymous poster hash: 9eb6c...afd

[Anonym bruker]

 

I slike tilfeller som dette er det kanskje like greit at det går helt til retten?

 

De ansatte på familievernkontoret skal jo egentlig bare hjelpe dere å kommunisere, de kan ikke diktere hva slags samvær dere skal ha for det er det dere selv som foreldre som skal bestemme. I samtalene under meklingen blir det bare hans ord mot ditt, og om han er flink til å ta seg sammen og fremstå som normal en times tid høres det jo rart ut at du skal nekte samvær alene....

 

I en evt rettssak vil det kunne legges frem bevis på hans psykiske sykdom, alkoholproblemer o.l. ved hjelp av vitner osv.

 

Jeg tenker som regel at det er best å bli enige utenfor rettssalen, da har man selv bestemmelsesrett, om man går til rettssak kommer man ikke unna det retten har sagt etterpå og kan ikke bare ombestemme seg eller kalle inn til ny mekling. Om man bestemmer selv kan man prøve seg frem litt, og mekle på nytt om ting ikke fungerer, men man kan ikke gå til rettssak to ganger i året fordi ting ikke fungerer... Men i noen tilfeller må det en rettssak til for å få alle fakta på bordet...

 

Anonymous poster hash: 9eb6c...afd

 

Jeg skriver dette fordi en bekjent akkurat har vært gjennom det samme. Der ønsket en meget psykisk ustabil far med rusproblemer 50/50 for barnet, og det gikk helt til retten. Det som kom frem der var ganske graverende, og mannen fikk samvær 2 timer annenhver fredag med tilsyn, de første fire gangene var det en psykolog som skulle være tilstede for å se på samspillet mellom far og datter...

 

Anonymous poster hash: 9eb6c...afd

[Gjest elisa bt]

 

Hvis du regner med bråk i etterkant, så ville jeg vurdert en båndopptager evt et videokamera som han ikke ser. Jeg er ikke helt hundre % sikker på om det går under ulovlig overvåkning, men det er for å dokumentere og bevise at far ikke er egnet til samvær alene.

 

Du kan evt spørre fvk hvordan du kan gå frem når han gjør slikt på tomannshånd

 

Anonymous poster hash: 136de...6a4

 

Han ransaker meg faktisk alltid når vi møtes, og tar fra meg mobilen i tilfelle jeg har satt den på opptak... ( Ja, han sliter psykisk, og jeg vet det er helt fjernt..... ) Av hensyn til egen sikkerhet har jeg krevd å få alarmbrikken tilknyttet husalarmen/vaktselskapet.  hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

 

Det synes jeg ikke du skal finne deg i, det har han ingen rett til. Jeg ville tatt det opp når dere er på fvk,og fått med i avtalen at han ikke har lov å ransake deg. Hvis han nekter å godta det har du definitivt en god sak dersom dette skulle ende for retten.

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du regner med bråk i etterkant, så ville jeg vurdert en båndopptager evt et videokamera som han ikke ser. Jeg er ikke helt hundre % sikker på om det går under ulovlig overvåkning, men det er for å dokumentere og bevise at far ikke er egnet til samvær alene.

 

Du kan evt spørre fvk hvordan du kan gå frem når han gjør slikt på tomannshånd

 

Anonymous poster hash: 136de...6a4

Han ransaker meg faktisk alltid når vi møtes, og tar fra meg mobilen i tilfelle jeg har satt den på opptak... ( Ja, han sliter psykisk, og jeg vet det er helt fjernt..... ) Av hensyn til egen sikkerhet har jeg krevd å få alarmbrikken tilknyttet husalarmen/vaktselskapet. hi

 

Anonymous poster hash: 427d8...47c

Det er et klart overtramp jeg ikke hadde godtatt. Du må gå inn i deg og mobilisere litt mot slik at du klarer å stå opp for både deg selv og barnet ditt. Jeg har vært i din situasjon og det er krevende å stå opp mot en som har holdt deg nede i lang tid, men så lenge du signaliserer redsel og underkuing og lar han trampe over dine grenser gir du han makta. Du må snu maktforholdet og bli mer krevende. Det er ikke du som skal hente og bringe og danse etter hans pipe. Det er ikke du som skal bevise at scenario i hans hode bare er fantasi. Forbered deg godt til imorgen, og vit hva du kan gå med på. Stå ved det, og ikke la deg bli presset til å avtale noe du ikke er hundre prosent sikker på.

 

Anonymous poster hash: d62a8...068