Hva kan forventes av bordmanerer til en 6-åring?

[Anonym bruker]

Skal de kunne sitte i ro på stolen når de spiser? spise med gaffel og ikke hendene? holde munnen lukket når de spiser? Hva er vanlig?

Anonymous poster hash: 58437...08a

[Anonym bruker]

Alt det du skriver bør en 6åring klare ja.

Min 2åring klarer alt du nevnte,bortsett fra å tygge med munnen igjen.

Håndvask før mat, og "takk for maten" er også normalt her i hus. Selv for 1åringen,som sier takk takk når han er ferdig.

 

Anonymous poster hash: 7161d...30e

[Anonym bruker]

Ja, det er det her også, vasker hender og takker for maten, synes bare det var litt rart at han faktisk ikke var i stand til å sitte på stolen. Flere ganger lå han nærmest i stolen og stolen han satt på hadde armlener så plutselig satt han også med begge beina over armlenet. Ellers så satt han å smatta og plukka i maten med fingrene og grisa, og når sønnen min sa han måtte spise med lukket munn så sa han at foreldrene hans sa ikke noe på det de. Er nok det som er her, han har nok ikke lært dette hjemme...skjønner bare ikke at dette er vanlige ting å lære barna sine. Ble litt usikker på om det bare var jeg som forventet litt mer enn man burde...men som du sier to-åringen din kan jo alt dette!

 

hi

Anonymous poster hash: 58437...08a

[Anonym bruker]

Jeg har en på 2 og en på 5. Begge disse spiser fint selv. De er begge vant med å vaske hendene før og etter måltid og sier alltid takk for maten. De spiser med skje/ liten gaffel uten noe særlig med gris. Syntes helt klart at en på 6 skal ha gode bordmanerer!

 

Anonymous poster hash: 469b9...c5a

[PRobert]

Hadde faktisk bedt ham forlate bordet hvis han ikke spiste som folk, og bare sagt at her i huset gjør vi det sånn. Hva dere gjør hjemme bryr jeg meg ikke om, men jeg forventer folkeskikk.

[Anonym bruker]

Har ei på 4 år og bortsett fra å sitte litt urolig på stolen innomellomså har hun gjort alt det andre siden hun var 2 år. En 6åring burde helt klart klare normal folkeskikk ved matbordet.

Anonymous poster hash: baca0...da6

[Anonym bruker]

Jeg snakket til han flere ganger, men han måtte faktisk ha jevnlig tilsnakk for å kunne sitte i ro i to sekund om gangen. Burde kanskje vært litt mer streng, men synes det er litt vanskelig med andre barn, spesielt når de ikke er her ofte. Ble også ganske irritert når han ikke hører når han får tilsnakk utenom måltidet også. Skal de virkelig være så tette i ørene når de har blitt seks år? og spesielt når andre enn foreldrene snakker til de også? sønnen min kan være ganske tett til tider han også, men jeg hadde nå et håp om at dette var bedre når han ble litt større...

 

hi

Anonymous poster hash: 58437...08a

[Anonym bruker]

 

Ja, det er det her også, vasker hender og takker for maten, synes bare det var litt rart at han faktisk ikke var i stand til å sitte på stolen. Flere ganger lå han nærmest i stolen og stolen han satt på hadde armlener så plutselig satt han også med begge beina over armlenet. Ellers så satt han å smatta og plukka i maten med fingrene og grisa, og når sønnen min sa han måtte spise med lukket munn så sa han at foreldrene hans sa ikke noe på det de. Er nok det som er her, han har nok ikke lært dette hjemme...skjønner bare ikke at dette er vanlige ting å lære barna sine. Ble litt usikker på om det bare var jeg som forventet litt mer enn man burde...men som du sier to-åringen din kan jo alt dette!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 58437...08a

 

Din stesønn?

 

Anonymous poster hash: 6904f...486

[PRobert]

Hvis dette er et barn som er vant med å styre på som de vil må man som regel ta i litt når man snakker til dem. Alternativ 1: hør etter. Alternativ 2: gå hjem.

 

Som regel skjønner foreldrene det når man forklarer situasjonen, men noen mener ungene deres er helt perfekte samma søren. Da orker ikke jeg å ha dem i hus rett og slett. 

[❤lille stjerne❤]

Min 6 åring strever veldig med å sitte rolig, hun har "maur i rompa" og det er det mange i den alderen som har. Å bruke gaffel, ikke grise med maten osv har vi krevd lenge. Nå øver vi også mye på at hun skal forsyne seg selv på en ok måte, dvs i passelig mengde og ikke kun av det hun liker best. Synes også det er en fin alder å begynne å lære seg å skjære opp kjøttet, skrelle rekene osv selv. Å ikke like alt av mat er ok, jeg er ikke for å tvinge barn til å spise, men de bør lære seg å si det på en fin måte uten å æsje og spytte.

[Anonym bruker]

Jeg snakket til han flere ganger, men han måtte faktisk ha jevnlig tilsnakk for å kunne sitte i ro i to sekund om gangen. Burde kanskje vært litt mer streng, men synes det er litt vanskelig med andre barn, spesielt når de ikke er her ofte. Ble også ganske irritert når han ikke hører når han får tilsnakk utenom måltidet også. Skal de virkelig være så tette i ørene når de har blitt seks år? og spesielt når andre enn foreldrene snakker til de også? sønnen min kan være ganske tett til tider han også, men jeg hadde nå et håp om at dette var bedre når han ble litt større... hi Anonymous poster hash: 58437...08a

Vet du at denne gutten ikke har noen ekstra utfordringer? Høres ut som du beskriver min 6-åringer...han er under utredning for ADHD...

 

Anonymous poster hash: 036d3...293

[Anonym bruker]

Når ble ADHD en unnskyldning til å være frekk og uoppdragen? Kjenner flere barn med den diagnosen, og med klare rammer blir det folk av de fleste. Klart, er foreldrene sløve og bruker diagnosen som hvilepute, da blir ungene likedan. De skjønner fort at foreldrene ikke gidder, og begynner selv å bruke diagnosen som unnskyldning.

 

"Jeg har lov til å grise med maten, for jeg har ADHD sier mamma". 

 

 

Anonymous poster hash: cdeb7...506

[sug lut]

Sitte ordentlig på stolen, spise med kniv og gaffel, spise opp maten sin, prate ordentlig og ikke sutre over "liiiiiker ikke". Som alle andre.

[Anonym bruker]

Når ble ADHD en unnskyldning til å være frekk og uoppdragen? Kjenner flere barn med den diagnosen, og med klare rammer blir det folk av de fleste. Klart, er foreldrene sløve og bruker diagnosen som hvilepute, da blir ungene likedan. De skjønner fort at foreldrene ikke gidder, og begynner selv å bruke diagnosen som unnskyldning. "Jeg har lov til å grise med maten, for jeg har ADHD sier mamma".    Anonymous poster hash: cdeb7...506

Frekk og uoppdragen? Jeg siktet til behovet for tilsnakk flere ganger, samt dette med å ha problemer med å sitte i ro under måltidet. Min gutt er ikke frekkere enn andre jevnaldrende, tvert i mot faktisk men har klare utfordringer knyttet til bl.a dette med å sitte i ro under måltidene...

 

Anonymous poster hash: 036d3...293

[Anonym bruker]

Ja, det er faktisk FREKT å svare en voksen på den måten. At foreldrene ikke pleier å si noe på at han oppfører seg som en ape, og atpåtil ikke forstå at slik gjør man ikke når folk snakker til en. Til og med femåringen min skjønner slikt.

Anonymous poster hash: cdeb7...506

[Honningmelon]

Ja, det forventer jeg også av 3-åringen, så det bør være en selvfølge for en 6-åring.

[Anonym bruker]

Ang det å spise med lukket munn, kan det være vanskelig for barn med f.eks falsk mandel. Sjekk ut det dersom det er et stort problem før dere maser for mye på barnet.

 

Anonymous poster hash: e438a...906

[Anonym bruker]

 

 

Ja, det er det her også, vasker hender og takker for maten, synes bare det var litt rart at han faktisk ikke var i stand til å sitte på stolen. Flere ganger lå han nærmest i stolen og stolen han satt på hadde armlener så plutselig satt han også med begge beina over armlenet. Ellers så satt han å smatta og plukka i maten med fingrene og grisa, og når sønnen min sa han måtte spise med lukket munn så sa han at foreldrene hans sa ikke noe på det de. Er nok det som er her, han har nok ikke lært dette hjemme...skjønner bare ikke at dette er vanlige ting å lære barna sine. Ble litt usikker på om det bare var jeg som forventet litt mer enn man burde...men som du sier to-åringen din kan jo alt dette!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 58437...08a

 

Din stesønn?

 

Anonymous poster hash: 6904f...486

Det er da samma søren hvem denne gutten er! Om han er HI's stesønn,nevø eller sønnens kompis kan man forvente bedre bordskikk av en 6åring. Har din sønn en stemor du ikke liker eller?

Denne heksejakten på stemødre dras inn i hver bidige diskusjon her inne.

 

Anonymous poster hash: 7161d...30e

[Gjest ronja røverdatter]

Vel, mine to-tre åringer har alle kunne sitte pent og ordentlig å spise, faktisk har alle hatt god bordskikk.  Men så skjer det noe med 6-åringer noen ganger, plutselig kan de ikke det som de kunne noen måneder tidligere. De klør i rompa, klarer ikke å sitte med beina rett ned, har glemt hvordan det er å spise med kniv og gaffel og vet ikke helt hva de liker lenger...   

 

Da gjelder det å holde tunga rett i munn, puste ut, velge hvilke kamper man skal kjempe, finne den rette stemmen og tenke at heldigvis går det over.  Vi jobba litt med å knekke koden første gangen, men når vi først klarte det, så gikk det litt lettere neste gang vi kom i 6-års-trassen.

[skinnfilla]

Jeg har aldri hatt barn som sitter urolig, heldigvis, det visst nok styr under et måltid.

-Men de spiste med kniv og gaffel, helst bare gaffel.

De sitter rolig, men prater desto mere. (Tre jenter, Gud hjelpe meg, de har mye på hjertet )

De får servert det de vil ha, og blir tilbydd det andre. Altså, det de vil ha av det som er til middag.

De får gå fra bordet når de er ferdige/mette.

Minste på 4 er skeptisk til nye ting, men jeg mener det bør smakes.

Hun er veldig glad i mat og sitter lenge ved bordet og koser seg:)

[Anonym bruker]

Vi strever ennå med 8 åringen, ikke med å sitte i ro men å huske å bruke både kniv og gaffel, og tygge med munnen igjen (men synes han burde klare det)

Anonymous poster hash: 3633f...b88

[Anonym bruker]

Disse kunnskapene forsvant visst da han ble 6 år her i huset. Vi jobber fortsatt med det et år senere. Regner med at vi klarer å få det til igjen etterhvert

 

6åringer er generelt veldig urolige i kroppen sin. Sånn sett et dårlig tidspunkt å begynne på skolen (i form av hvordan den er lagt opp) i denne alderen, mener nå jeg.

Anonymous poster hash: 229c7...2f0

[Anonym bruker]

Det er veldig forskjellige regler fra hus til hus. Jeg er vant med å sitte rolig, spise med lukket munn og med kniv og gaffel. Når vi var mette kunne vi gåifra, såfremt vi ikke hadde gjester. Var det gjester måtte vi vente.

 

Da jeg var på middag hos min ex familie første gang ble jeg veldig overrasket overr at voksne mennesker spiste med åpen munn. Slafset og laget ekle lyder. Spurte han om dette var normalt, for jeg mistet apetitten. Han hadde aldri tenkt på det før, men han syns det var skikkelig kvalmt når han la merke til det neste gang de spiste. De har bedret seg, for barnebarna har vist kommentert endel ganger at en spiser med lukket munn. Meg og faren har ikke tort å si noe (rimelig bestemte mennesker)

 

Min mann er ikke opplært til å spise med lukket munn heller, han gjør det men stusset første gang jeg sa ifra til ungene når de ikke gjorde det. Noe han aldri har tenkt over. Han har vist lagt merke til at moren spiser med åpen munn, og har sagt ifra endel ganger... Hoho..

 

De fleste ungene som er på besøk her spis med lukket munn, sittr greit og spiser med kniv og gaffel. Noen få må jeg korrigere litt på, men ytterst få. Jeg sliter skikkelig med å høre på smatting, heldigvis er ungene flinke til å si ifra de også, for de også syns det er ekkelt.

 

Anonymous poster hash: 57059...ab1

[Anonym bruker]

Jeg mener de skal kunne sitte rett på stolen, takke for maten og sitte til alle er ferdige (hverfall spør om å gå fra bordet) Det forventer jeg av 4åringen også. 

 

Har mange barn og derfor ofte mange barn på besøk også. Overraskende mange som ikke kan sitte "normalt" på en stol. 

Anonymous poster hash: ebc30...706