Hvordan er dere som person?

[Anonym bruker]

Litt nyggerrig. Er dere flink å skryte av andre evt her eller til familie/venner? Har lagt ut innlegg ang vekt nedgang. Veldig gå som skriver noe (tenker ikke bare i henhold til vekt nedgang). Selv håper jeg og tror jeg er flink. Utrolig godt med positive tilbakemeldinger. Ser ihvertfall at det er mange som er flink å kritisere her inne ihvertfall. Er dere det mot familie/venner og?

 

Anonymous poster hash: 2ea5e...152

[Virginia.]

Litt nyggerrig. Er dere flink å skryte av andre evt her eller til familie/venner? Har lagt ut innlegg ang vekt nedgang. Veldig gå som skriver noe (tenker ikke bare i henhold til vekt nedgang). Selv håper jeg og tror jeg er flink. Utrolig godt med positive tilbakemeldinger. Ser ihvertfall at det er mange som er flink å kritisere her inne ihvertfall. Er dere det mot familie/venner og?

 

Anonymous poster hash: 2ea5e...152

 

Hvis jeg i det hele tatt svarer så tror jeg for det meste at jeg er ganske positiv både her inne og virkeligheten, og jeg prøver å passe på å gi komplimenter og positive tilbakemeldinger til noen isteden for å bare tenke det inne i hodet mitt .

 

Samtidig kan jeg også være ærlig på en hard måte og kritisk der jeg tenker at jeg nok bør det, og jeg kan til tider også bli skarp og noe sarkastisk dersom jeg blir provosert på egne eller andres vegne av skikkelig ufine eller frekke svar. Kritikk som tydelig bare er et uttrykk for smålighet, samt ren og skjær dumhet/ ignoranse har jeg også relativt lav toleranseterskel for  .

 

Jeg kan like en frisk diskusjon til tider, så lenge jeg de jeg diskuterer med selv ser ut til å like det og ikke ta det personlig.Tror ikke jeg oppfattes som så annerledes her inne enn jeg gjør i den virkelige verden, men det hadde det egentlig vært interessant å vite...

Endret 3. mai 2014 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Jeg framstår nok som litt lukket og rar i virkeligheten. Jeg trenger min egentid og jeg har en vid intimsone, folk skal helst ikke nærmere enn på armlengs avstand. Dette fordi jeg er høysensitiv.

 

Men jeg er empatisk og har en sterk rettferdighetssans. Jeg leser mye her inne, men orker ikke å kommentere ofte fordi jeg engasjerer meg for sterkt og forumet til tider tar fra meg troen på menneskeheten.

 

Liker å diskutere, men ikke når det blir usaklig eller personagrep slik det ofte blir i trådene her inne.

 

Jeg har forøvrig kommentert tråden du nevner

 

Anonymous poster hash: 6b95f...029

[humlemamma]

Jeg er veldig glad i å diskutere, og jeg misliker uvitenhet. Når noen kommer med påstander som ikke stemmer så sier jeg fra, og jeg kan fort være krass om noen begynner å argumentere mot meg uten å ha bakgrunn for påstander. Både på nett og med familie/venner. 

 

Føler selv at jeg merker godt undertoner hos andre, om det er selvhøytidelighet, å gjøre narr av noen eller latterliggjøre noen, og da får de virkelig smake det selv. Ofte jeg som blir sett på som den frekke da, siden de andre ikke har merket tonen. Det gjør meg ingenting egentlig, de som er glade i meg er det fordi de liker at jeg er ærlig og rett frem. 

 

I kjærlighetslivet er jeg ganske motsatt, tør sjelden å si rett ut hva jeg mener før det plutselig kommer en tåreflod uten like med alle følelser på samme tid Jeg er veldig følsom, og tar mye uskyldig snakk som kritikk. Vet det er noe jeg burde jobbe med. 

[Anonym bruker]

Fremstår nok også som litt lukket og rar. Selv om jeg deler mye og ikke er så privat, så er det få som virkelig får innsyn eller faktisk kjenner meg godt. 
Jeg bryr meg om andre, hjelper til, er snill og har et godt hjerte i alle fall.
Har dessverre bodd med en mann som har brukt et par år på å fortelle meg hvor dum og grusom jeg er..
Han forstår jo ikke at slike ting faktisk setter dype spor, så jeg har mistet alt av selvtillit, er usikker, og tror at alle bare later som om de liker meg, Fordi, jeg er jo tross alt ikke verdt noen ting, og er ikke verdt å like!

Anonymous poster hash: e18da...912

[Anonym bruker]

Folk ser på meg som åpen, morsom og positiv. Jeg har samtidig et kjempeproblem med at folk skal ta på meg hele tiden. Hater de derre "kameratslige" klappene på skulderen. Tenker inni meg selv "drit i å ta på meg!" Men holder kjeft. Jeg er heller ikke typen som klemmer venninner. Heller ikke min beste venninne.

 

Sannheten er vel at alt det blide og positive er et spill. Har mest lyst til å grine, men vil ikke at noen skal vite at jeg er deprimert.

 

Her inne kan jeg diskutere for diskusjonene skyld. Ikke alltid jeg mener det jeg skriver, men det er gøy å diskutere, og noen må jo være "drittsekken" også men jeg har aldri gått til personangrep. Ofte jeg får personangrep mot meg, men det blåser jeg en lang marsj i. Desperate folk-tomme for argumenter går til personangrep:)

 

Ja.. Jeg troller litt her inne, men jeg oppretter ikke trolletråder. Jeg troller i andres debatter.

 

Anonymous poster hash: b42ae...e51