Etisk dilemma..Hva ville du gjort (ang gravstein)?

[Anonym bruker]

Din mor dør og hun har for lenge siden har sagt at hun vil ligge begravet sammen med sin samboer. Men samboer var en voldelig mann som var slem mot både moren din og deg selv og mange andre. For ham spilte det ingen rolle hvor eller hvordan har ble begravet.

Ville du gravlagt moren din sammen med mannen som slo henne og som var slem mot henne på alle mulige måter? 

Anonymous poster hash: de129...af9

[Anonym bruker]

Hennes siste ønske så det er vel allerede bestemt.

 

Anonymous poster hash: a9c25...4da

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville sluppet henne fri og gravlagt henne et annet sted

Anonymous poster hash: e94ed...7f7

[soleia]

Eg tenkjer at gravminnet er mest for dei som lever, sjølv om det ofte er kjekkast å vite at ein fylgjer ynskjet til den som er død.  Eg ville lagt grava der det passar best for dykk som pårørande å besøkje og stelle den. - er det vondt for dykk å samstundes stelle grava til denne mannen, så legg de ho for seg sjølv.  Det er de som skal leve vidare med det.

Endret 3. mai 2014 av soleia

[Anonym bruker]

Eg tenkjer at gravminnet er mest for dei som lever, sjølv om det ofte er kjekkast å vite at ein fylgjer ynskjet til den som er død.  Eg ville lagt grava der det passar best for dykk som pårørande å besøkje og stelle den.

 

For oss pårørende er det helt klart best om hun får en stein uten hans navn. Jeg syntes det er forferdelig å tenke på at hver gang jeg skal besøke graven til mamma så må jeg bli minnet på ham. men likevel, jeg vil jo ikke gjøre noe hun var i mot..

 

Anonymous poster hash: de129...af9

[Anonym bruker]

Forstår dilemmaet du står over, kan ikke være lett! Man vil jo selvsagt oppfylle de dødes siste ønske, men det er tross alt dere som skal besøke graven og leve med dette videre.

 

Tenker som ei over her;" slipp henne fri" og begravelse henne et annet sted på gravlunden eller en annen kirke. Jeg ville nok følt at han hadde "overtaket" fortsatt, da i livet etter døden, og ville ikke kunne finne ro.

 

Gjør det som er rett for deg. Har du hørt med dine evnt søsken hva de ønsker?

 

Anonymous poster hash: ab4be...704

[soleia]

 

Eg tenkjer at gravminnet er mest for dei som lever, sjølv om det ofte er kjekkast å vite at ein fylgjer ynskjet til den som er død.  Eg ville lagt grava der det passar best for dykk som pårørande å besøkje og stelle den.

 

For oss pårørende er det helt klart best om hun får en stein uten hans navn. Jeg syntes det er forferdelig å tenke på at hver gang jeg skal besøke graven til mamma så må jeg bli minnet på ham. men likevel, jeg vil jo ikke gjøre noe hun var i mot..

 

Anonymous poster hash: de129...af9

 

Eg tenkjer at mor di nok ville ha ynskt at de besøkjer grava hennar og tenkjer på dei gode stundene de har hatt i lag med henne, og ikkje at de skal kvi dykk for å gå dit fordi det gjev dykk mange vonde minne.

[Leselyset]

Enda det kan vært fremstilt som hennes siste ønske, ville jeg ikke gjort det, gravstedet er jo for de gjenlevende å besøke, hvilke ro kunne dere finne ved å besøke en grav hvor han også ligger? Om dere er flere som er nær henne, søsken ol, snakk sammen om hvordan dere løser dette, eventuelt forhøre dere om det er ledig plass ved hans grav, men i rekka foran/bak, grava, så dere slipper å forholde dere til hans grav når dere besøker henne.

[Anonym bruker]

Begrav henne ett annet sted 😊

 

Anonymous poster hash: 83b8e...589

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre, jeg ville latt henne få sin egen grav og gravstein.

 

Og så ville jeg gått til graven alene en stille stund og "fortalt henne" hvorfor du valgte det slik. At en felles grav vil gjøre at du hver gang vil huske alt det negative og all volden som hun levde med og ble utsatt for.

At du nå når hun er borte vil huske de gode stundene med henne uten at han fremdeles henger som en skygge over dere og bedt om forståelse for det valget du har tatt.

 

Kondolerer med tapet av din mor <3

Anonymous poster hash: 7d954...acc

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere...Ville dere fortsatt gjort det samme om dere visste at moren deres virkelig elsket denne mannen som behandlet henne så stygt? Og at han også på sin forskrudde måte elsket henne?

Anonymous poster hash: de129...af9

[PRobert]

Man slår ikke den man elsker, eller er systematisk slem. Ikke pokker om jeg tror på det.

 

Hadde gravlagt henne for seg selv.

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar dere...Ville dere fortsatt gjort det samme om dere visste at moren deres virkelig elsket denne mannen som behandlet henne så stygt? Og at han også på sin forskrudde måte elsket henne?

 

Anonymous poster hash: de129...af9

 

 

Ja, jeg tror faktisk det. Men jeg hadde ikke gjort det med lett hjerte. Likevel så er jeg litt enig med de som sier at graven i hovedsak er for de etterlatte.

 

Jeg har kanskje et litt alternativt syn på liv og død. Men jeg tenker at graven og gravstenen kun er et symbolsk sted. Det som var din mor, hennes personlighet og ånd har forlatt kroppen, det samme har hans. Om de ikke greide å være kjærlige mot hverandre i dette livet, men likevel deler en sterk kjærlighet så tror jeg at de finner sammen igjen "på den andre siden". Felles grav eller separat grav vil ikke endre det.

 

Men det kommer an på hvor vanskelig dette er for deg og de andre som er involvert. Hvis dere har opplevd den volden på nært hold og slitt veldig både med det dette har gjort med dere og ham som person, da hadde jeg tenkt at dere fortjener å få ha symbolet på deres mamma i fred for denne mannen når dere besøker graven hennes.

Hvis dere har stått lenger unna, at dette er en mann som din mor fant etter at dere var voksne og selv valgte å leve med tross volden, da hadde jeg kanskje greid å forholde meg til to graver.

 

De døde er borte, tenker jeg, og gravsted er for meg et sted å finne ro og tenke tilbake på det gode.

 

Jeg misunner deg ikke det valget du må ta. Gjør det som er best for deg og de andre som faktisk er i live, eller det valget som dere kan leve best med.

 

Anonymous poster hash: 7d954...acc