Anonym bruker Skrevet 3. mai 2014 #1 Skrevet 3. mai 2014 vil bare ligge i senga. Det er alt jeg vil. Prøver å gjøre ting pga ungene, men selv med medisin er jeg fortsatt deprimert… Fremtidsutsiktene er dårlige. Livet er meningsløst. Hadde det ikke vært for ungene ville ikke jeg vært her… Men MÅ jo være her slik at jeg ikke ødelegger deres liv, selv om jeg ender opp med å være en dårlig mor og et dårlig forbilde. Man kan ikke vinne uansett her.. Anonymous poster hash: fd03e...8be
n74 Skrevet 3. mai 2014 #2 Skrevet 3. mai 2014 Får du annen behandling enn medisiner? Høres ut for meg at medisinene du går på må justeres opp i dose. Dette lærte jeg da jeg begynte hos en psykiater. Fastlegen min doserte lavere. I tillegg valgte psykiateren å kombinere to medisiner for at jeg skulle få litt mere tiltakslyst + ikke føle meg helt avstumpet, noe jeg gjorde da jeg gikk kun på Cipralex
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2014 #3 Skrevet 3. mai 2014 Får du annen behandling enn medisiner? Høres ut for meg at medisinene du går på må justeres opp i dose. Dette lærte jeg da jeg begynte hos en psykiater. Fastlegen min doserte lavere. I tillegg valgte psykiateren å kombinere to medisiner for at jeg skulle få litt mere tiltakslyst + ikke føle meg helt avstumpet, noe jeg gjorde da jeg gikk kun på Cipralex jeg går til en spesialutdannet sykepleier som riktignok har klart å få meg til å forstå litt om hvorfor ting har blitt som det har blitt… Kan man få noe som hjelper på tiltakslysta?? Jeg går på cipralex nå, hadde egentlig justert litt ned, men må nok opp igjen ja.. Jeg føler meg hvertfall ikke bra.. og jeg er utrolig lei av meg selv og verden. Har mest lyst til å ikke gjøre noenting i det hele tatt, og det er så vondt. Foreldrene mine "tok meg for seg" i dag, og gav beskjed om at jeg måtte skjerpe meg og få til noe i livet nå. Det burde jo gitt meg motivasjon, men jeg kjenner bare på tristhet og et ønske om å ikke være her, og i så fall bare være alene... hi Anonymous poster hash: fd03e...8be
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2014 #5 Skrevet 3. mai 2014 Uff, det hjelper jo ikke akkurat med kjeft fra foreldrene dine da...... Sliter med depresjon selv, og har også lyst til å bare ligge hele dagen, men det går jo ikke.... Mangler energi, alt er ett slit... ;-( Anonymous poster hash: b1003...7a7
Gjest Pusikatt Skrevet 3. mai 2014 #6 Skrevet 3. mai 2014 Sender deg en klem. Sliter med depresjon selv. Jeg går tur, mye. Tvinger meg selv, er skikkelig dritstreng. Det hjelper litt. Hver kveld skriver jeg opp tre ting jeg skal gjøre i morgen. Feks: Støvsuge stua Sortere klær Skifte på senga Hver dag gjør jeg de tre tingene jeg har skrevet opp, på den måten SER jeg at noe blir gjort. Kanskje noe du kan prøve også?
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2014 #7 Skrevet 3. mai 2014 Sender deg en klem. Sliter med depresjon selv. Jeg går tur, mye. Tvinger meg selv, er skikkelig dritstreng. Det hjelper litt. Hver kveld skriver jeg opp tre ting jeg skal gjøre i morgen. Feks: Støvsuge stua Sortere klær Skifte på senga Hver dag gjør jeg de tre tingene jeg har skrevet opp, på den måten SER jeg at noe blir gjort. Kanskje noe du kan prøve også? det var en god ide, det er en konkret ting jeg faktisk kan gjøre. Jeg klarer nesten ikke "ville" bli bedre… sikkert fordi jeg vet det er en steintøff jobb. Og målet er så altfor langt vekk. Og som sikkert du/dere med depresjon vet så frister det ikke å gjøre så veldig mye… Det hele blir bare for mye, men tre ting om dagen kan jeg klare. Hva gjør dere når omgivelsene rundt ikke forstår men fordømmer? hi Anonymous poster hash: fd03e...8be
Gjest Pusikatt Skrevet 3. mai 2014 #8 Skrevet 3. mai 2014 Jeg er deprimert for tiden, det er bare sånn det er. Jeg jobber med saken, men akkurat nå ER det bare sånn. Det sier jeg til meg selv og til de rundt meg. De må bare godta det, og gjør det et ikke, får jeg ikke gjort noe med det. For det er faktisk bare sånn det er akkurat nå! De ordene gjentar jeg for meg selv ofte! Sånn ER det! Det må du si til deg selv også, aksepter at du ikke er på topp for tiden, men at du jobber med saken.
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2014 #9 Skrevet 3. mai 2014 der er jeg også.. jeg jobber med saken. Men det er to skritt frem og ett tilbake hele tiden. Veldig slitsomt. Har hatt mange vanskelige omstendigheter rundt meg (helt fra barndommen, men som virkelig har toppet seg de seinere årene). Fikk en skikkelig smell for litt over ett år siden nå… Hvor lenge er det lov å si "akkurat nå" liksom…? hi Anonymous poster hash: fd03e...8be
n74 Skrevet 3. mai 2014 #10 Skrevet 3. mai 2014 Får du annen behandling enn medisiner? Høres ut for meg at medisinene du går på må justeres opp i dose. Dette lærte jeg da jeg begynte hos en psykiater. Fastlegen min doserte lavere. I tillegg valgte psykiateren å kombinere to medisiner for at jeg skulle få litt mere tiltakslyst + ikke føle meg helt avstumpet, noe jeg gjorde da jeg gikk kun på Cipralex jeg går til en spesialutdannet sykepleier som riktignok har klart å få meg til å forstå litt om hvorfor ting har blitt som det har blitt… Kan man få noe som hjelper på tiltakslysta?? Jeg går på cipralex nå, hadde egentlig justert litt ned, men må nok opp igjen ja.. Jeg føler meg hvertfall ikke bra.. og jeg er utrolig lei av meg selv og verden. Har mest lyst til å ikke gjøre noenting i det hele tatt, og det er så vondt. Foreldrene mine "tok meg for seg" i dag, og gav beskjed om at jeg måtte skjerpe meg og få til noe i livet nå. Det burde jo gitt meg motivasjon, men jeg kjenner bare på tristhet og et ønske om å ikke være her, og i så fall bare være alene... hi Anonymous poster hash: fd03e...8be Jeg gikk på Cipralex + Wellbutrin. Min psykiater mener man skal stå på medisinene i et og et halvt år før man begynner å justere ned/ kutte ut. Hun mener at hvis man trapper ned eller slutter fordi man føler seg bedre før det, så vil ikke medisinene ha den virkningen de skal ha på lengre sikt. Hun mener også at dosen skal være ganske høy. Grunnen til at hun satte meg på Wellbutrin var fordi jeg ble helt flat av vare Cipralex - følte ingen lyst, feks sexlysten ble borte. Ved å nedjustert Cipralex litt og legge til Wellbutrin så ble jeg ganske normal på sexfronten feks. MEN, man må likevel jobbe med å bli bedre og jobbe med tiltakslysten. Skrive liste er et veldig godt tips - men viktig at den ikke blir for lang, for da føler du raskt nederlaget av å ikke mestre. Bedre at det står en ting på lista som du mestrer enn tre ting for du mislykkes med to av dem. Og du, gå tur, selv når du ikke har lyst. Det er viktig med noe bevegelse når man er deprimert. Det kommer til å gå riktig vei, det må bare få ta den tiden det gjør! Så ikke stress og ikke la andre stresse deg med at det bare er å ta deg sammen. Det tar tid, det er ingen quickfixes her, men du må jobbe for det. Klemmer deg på veien :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå