er jeg ødeleggende mot kjæresten min?

[Anonym bruker]

Jeg vil egentlig bare vere venn men så prøver vi. Han lesse hjelp, penger og er sykt opptatt av og være nær meg heletia. Han vil ikke høre på når jeg trenger fritid. Etter noen månder roer han seg litt. Jeg blir gla og jager han ut litt. Finner ut om løgner og sånt. Og jeg tilgir.

 

Jeg er itilleg et nærvevrak fordi jeg føler jeg ikke vil dette men blir overbevist om pg fortsette. Han er jo der uansett for meg.

 

Jeg sier til han at alt jeg sier på fylla er mye vas. For da elsker jeg han jo.

 

Nå sliter jeg. Jeg har ikke stått på mitt men latt det gå.

 

Jeg trodde han var noe for meg. Men venner passer best.

 

Nå involverer jeg han mindre og mindre uansett hvor sint og skuffet han blir.

 

Han føler jeg ødelegger han selv om jeg har sagt i fra mange ganger at jeg ikke er klar for dette.

 

Er jeg ødeleggende?

 

Anonymous poster hash: 0a385...9c6

[Anonym bruker]

Atte det var....? Beklager, men dette skjønte jeg ikke. Men tar en vill gjetning. Ja, du er nok det.

 

Anonymous poster hash: ca504...6eb

[Anonym bruker]

Kanskje på tide å ta pause fra hverandre? Ser ikke ut som du elsker ham noe særlig. Kanskje han føler det slik, at du på en måte leker med følelsene hans.

Kommunikasjon i et forhold er utrolig viktig, prøv å prate sammen og fortell dine følelser.

 

Anonymous poster hash: 2ed89...359

[soleia]

Om du ikkje vil ha han som kjæreste, og det høyres det ikkje ut som du vil, så er det beste å kkutte han heilt ut. Det funkar ikkje å vere vener når den eine ynskjer noko meir.  Då er det betre at du "slepp han fri"

[Brennheite Badeand]

Hvis du har sagt i klartekst at du ikke vil være kjæresten hans så har han ingen grunn til å være skuffet over deg.

Men hvis du virkelig ikke ønsker et forhold til fyren så er det kanskje best at du slutter å henge rundt ham? Hvis du er sammen med ham mens du sier at du ikke vil være der så skjønner jeg godt at fyren blir forvirret.

[Anonym bruker]

Kanskje på tide å ta pause fra hverandre? Ser ikke ut som du elsker ham noe særlig. Kanskje han føler det slik, at du på en måte leker med følelsene hans.

Kommunikasjon i et forhold er utrolig viktig, prøv å prate sammen og fortell dine følelser.

 

Anonymous poster hash: 2ed89...359

Vi snakker mye. Jeg har fortalt. Men han begynner da og snakke om seg selv, hva han syns ut i fra hva han føler. Så han skal vente på at jeg har fått mer følekser.

 

Jeg kom ut av et ekstremt nedbrytende forhold for 1 år siden. Jan tror han var redningen min og prøver å få meg til og føle det. Men jeg traff jo han noen månder etterpå. Jeg var ikke klar for noe forhold men han respekterte det aldri.

 

Jeg vil ta pause men da begynner han å grine. Å ber om og sove på sofan og vere med meg for det om. :/ stakkar han da. Jeg vil han ikke noe vondt..

 

Anonymous poster hash: 0a385...9c6

[Anonym bruker]

Hvis du har sagt i klartekst at du ikke vil være kjæresten hans så har han ingen grunn til å være skuffet over deg.

Men hvis du virkelig ikke ønsker et forhold til fyren så er det kanskje best at du slutter å henge rundt ham? Hvis du er sammen med ham mens du sier at du ikke vil være der så skjønner jeg godt at fyren blir forvirret.

Jeg har vært så usikker for han har ikke villa gitt meg tid. Tid til og ta det rolig fra begynnelsen. Jeg så så mye godt i han. Nå ser jeg at jeg har vært naiv ovenfor meg selv og hans bedrag. Jeg godtar for mye og tilliten er vekk. Helt vekk. Nå vil jeg egentlig ikke mer. Det har jo vært slik at. Oi han må jeg ikke gi slipp på. Men nå. Huff.

 

Anonymous poster hash: 0a385...9c6

[Superdolly]

Vil du ikke, så vil du ikke. Da må du bare si det til ham i klartekst. Helt tydelig, ikke til å misforstå. Og så gir du ikke etter, selv om han gråter. For han kommer til å gråte. Det har han gjort før, og det virket.

 

Gjenta som en papegøye at du ikke vil ha noe forhold til ham. Forbered deg på gråt, kanskje til og med trusler. Hold deg hard, det er faktisk det beste og snilleste i lengden.

[Anonym bruker]

Enig med de over

Høres ikke sunt ut

 

Anonymous poster hash: 6ed55...875

[Anonym bruker]

Så det er meg som er slem, og ødeleggende?

 

Anonymous poster hash: 0a385...9c6

[Superdolly]

Så det er meg som er slem, og ødeleggende?Anonymous poster hash: 0a385...9c6

Nei. Men svak og vaklende. Du er ikke slem, men du tror at du er snill mot ham og gir etter når han gråter. Den du er slem mot da, er deg selv. Du overkjører deg selv og gir ham noe du ikke burde gitt ham. Fordi du ikke er glad i ham på riktig måte.

 

Stå opp for deg selv, vær hard og ærlig mot mannen. Ikke gi etter for gråt og tenners gnidsel. I lengden er det snillere mot deg selv. Og faktisk også mot ham, fordi han da kan begynne på prossessen med å komme over deg.

 

Innerst inne ønsker vel ingen egentlig å være i et forhold til en som er sammen med deg av medlidenhet.