Hvit "sky" ved barnesengen!? spøkelse?

[Anonym bruker]

Hva i all verden kan dette være? Gikk inn der 2åringen sov og foran sengen var et stort tåkete/hvitt område. Like brett som høyt. Ca midt 30cm over gulvet og kanskje 1 meter høyt. Jeg stanset opp og trodde det først var øynene mine, men skyen var på samme sted og flyttet seg ikke når jeg så rundt i rommet. Før den plutselig forsvant. Aldri opplevd noe sånt før.

 

Anonymous poster hash: eb5c6...2a9

[Anonym bruker]

Vær så vennlig å ikke la 2-åringen ligge der inne!

Anonymous poster hash: 606d2...58e

[Anonym bruker]

 

Vær så vennlig å ikke la 2-åringen ligge der inne!

 

Anonymous poster hash: 606d2...58e

 

Hvorfor ikke?

 

Anonymous poster hash: 479ae...d9b

[Anonym bruker]

 

Vær så vennlig å ikke la 2-åringen ligge der inne!

 

Anonymous poster hash: 606d2...58e

Nå fikk jeg frysninger. Jeg gikk ut igjen og han sov helt fint. Men denne skyen kan vel ikke gjøre noe? Det var bare tilfeldig at jeg oppdaget det nå.

 

Anonymous poster hash: 63e26...1b3

[Anonym bruker]

Hjelp! 

Anonymous poster hash: a3b4d...fca

[Anonym bruker]

 

Vær så vennlig å ikke la 2-åringen ligge der inne!

 

Anonymous poster hash: 606d2...58e

Nå fikk jeg frysninger. Jeg gikk ut igjen og han sov helt fint. Men denne skyen kan vel ikke gjøre noe? Det var bare tilfeldig at jeg oppdaget det nå.

 

Anonymous poster hash: 63e26...1b3

 

Skyen vil mest sannsynlig ikke skade barnet ditt fysisk, men ungen din kan bli redd. Når jeg var liten hadde vi spøkelse i huset, jeg så den titt og ofte og ble aldri trodd. Det var et mareritt hver kveld for meg når jeg skulle i seng. Ikke la barnet ditt ligge der alene uansett om h*n sover eller er våken.

 

Anonymous poster hash: 606d2...58e

[Anonym bruker]

Hva har du røyka?!   

Anonymous poster hash: f68ad...3bc

[Anonym bruker]

Ja, det er nok et spøkelse. Og det vil sikkert drikke blodet til barnet ditt mens det sover. 

 

 

Anonymous poster hash: 64de3...931

[Anonym bruker]

Jeg pleier alltid å sove på barnets rom en natt innimellom for å forsikre meg om at det ikke finnes noe der.

Jeg er veldig var for slike ting, og har vært det så lenge jeg kan huske. Har hatt flere slike opplevelser som både barn og vokser. Jeg hadde også "skyer" svevende over sengen min som barn. Jeg så ikke noe, men følte det og hørte stemmer. Jeg opplevde også lange håndavtrykk på speilet mitt som barn, og jeg visste at ingen hadde vært på rommet mitt å tatt på speilet i løpet av natten. Låste døren noen kvelder også for å forsikre meg om at ingen i familien tullet med meg. 

 

Jeg føler også at det er noe i huset vi bor i nå, men ikke på barnets rom. Der har jeg sovet en del og det virker som om de er mest aktive på badet og i kjelleren, samt ute ved garasjen. Jeg er ikke lenger redd, slik jeg var som barn, men egentlig lei og sliten av å føle disse tingene. 

 

Så mitt råd til deg er å sove et par netter på barnets rom. Kjenn etter om du føler noe. I såfall ville jeg byttet rom med barnet. Hadde ikke utsatt barnet for dette, for det er utrolig slitsomt å måtte forholde seg til slike ting som barn, men ikke tørre å fortelle de voksne.

Anonymous poster hash: f6ca4...e00

[Anonym bruker]

 

Jeg pleier alltid å sove på barnets rom en natt innimellom for å forsikre meg om at det ikke finnes noe der.

Jeg er veldig var for slike ting, og har vært det så lenge jeg kan huske. Har hatt flere slike opplevelser som både barn og vokser. Jeg hadde også "skyer" svevende over sengen min som barn. Jeg så ikke noe, men følte det og hørte stemmer. Jeg opplevde også lange håndavtrykk på speilet mitt som barn, og jeg visste at ingen hadde vært på rommet mitt å tatt på speilet i løpet av natten. Låste døren noen kvelder også for å forsikre meg om at ingen i familien tullet med meg. 

 

Jeg føler også at det er noe i huset vi bor i nå, men ikke på barnets rom. Der har jeg sovet en del og det virker som om de er mest aktive på badet og i kjelleren, samt ute ved garasjen. Jeg er ikke lenger redd, slik jeg var som barn, men egentlig lei og sliten av å føle disse tingene. 

 

Så mitt råd til deg er å sove et par netter på barnets rom. Kjenn etter om du føler noe. I såfall ville jeg byttet rom med barnet. Hadde ikke utsatt barnet for dette, for det er utrolig slitsomt å måtte forholde seg til slike ting som barn, men ikke tørre å fortelle de voksne.

 

Anonymous poster hash: f6ca4...e00

 

Mitt råd til deg: Skaff deg psykologhjelp, og det fort!   

 

Anonymous poster hash: f68ad...3bc

[Kremtopp]

 

Ja, det er nok et spøkelse. Og det vil sikkert drikke blodet til barnet ditt mens det sover.

 

 

 

Anonymous poster hash: 64de3...931

Du blander jo spøkelser med vampyrer 😂👹

[Anonym bruker]

 

 

Jeg pleier alltid å sove på barnets rom en natt innimellom for å forsikre meg om at det ikke finnes noe der.

Jeg er veldig var for slike ting, og har vært det så lenge jeg kan huske. Har hatt flere slike opplevelser som både barn og vokser. Jeg hadde også "skyer" svevende over sengen min som barn. Jeg så ikke noe, men følte det og hørte stemmer. Jeg opplevde også lange håndavtrykk på speilet mitt som barn, og jeg visste at ingen hadde vært på rommet mitt å tatt på speilet i løpet av natten. Låste døren noen kvelder også for å forsikre meg om at ingen i familien tullet med meg. 

 

Jeg føler også at det er noe i huset vi bor i nå, men ikke på barnets rom. Der har jeg sovet en del og det virker som om de er mest aktive på badet og i kjelleren, samt ute ved garasjen. Jeg er ikke lenger redd, slik jeg var som barn, men egentlig lei og sliten av å føle disse tingene. 

 

Så mitt råd til deg er å sove et par netter på barnets rom. Kjenn etter om du føler noe. I såfall ville jeg byttet rom med barnet. Hadde ikke utsatt barnet for dette, for det er utrolig slitsomt å måtte forholde seg til slike ting som barn, men ikke tørre å fortelle de voksne.

 

Anonymous poster hash: f6ca4...e00

 

Mitt råd til deg: Skaff deg psykologhjelp, og det fort! 

 

Anonymous poster hash: f68ad...3bc

 

Dere som aldri har opplevd slike ting synes selvfølgelig dette er helt på jordet. Min samboer mener det samme og har aldri opplevd noe. Men jeg vet at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet Og dere som ikke tror på dette er heldige.. dere slipper å bli forstyrret slik vi andre desverre blir. Betyr ikke at vi er gale for det.

 

Anonymous poster hash: f6ca4...e00

[Anonym bruker]

Jeg så en slik sky ved en mann i det jeg gikk forbi han på et kjøpesenter før påske. Da jeg snudde meg var skyen borte. Har lurt på hva dette kan være. Jeg ser og opplever mye slikt og er veldig åpen. Var mye redd som barn pga det og derfor har mine barn 100% tilgang til vår seng om natten

 

Anonymous poster hash: 2c1af...a95

[Anonym bruker]

Jeg er ateist og tenker generelt at de fleste slike opplevelser er fantasi o.l. Likevel har jeg og en venninne sett en terrassedør sakte åpne seg. En terrassedør med håndtak som var utrolig tungt å åpne. I tredje etasje på vårt nybygde hus. Midt på natten.

 

Anonymous poster hash: 045b1...767

[Anonym bruker]

 

Ja, det er nok et spøkelse. Og det vil sikkert drikke blodet til barnet ditt mens det sover.

 

 

 

Anonymous poster hash: 64de3...931

Du blander jo spøkelser med vampyrer

 

 

Njei, de spøkelsene jeg kjenner drikker blod om natta. Inn som hvit sky, ut som rosa.

 

Anonymous poster hash: 64de3...931

[Anonym bruker]

 

 

Jeg pleier alltid å sove på barnets rom en natt innimellom for å forsikre meg om at det ikke finnes noe der.

Jeg er veldig var for slike ting, og har vært det så lenge jeg kan huske. Har hatt flere slike opplevelser som både barn og vokser. Jeg hadde også "skyer" svevende over sengen min som barn. Jeg så ikke noe, men følte det og hørte stemmer. Jeg opplevde også lange håndavtrykk på speilet mitt som barn, og jeg visste at ingen hadde vært på rommet mitt å tatt på speilet i løpet av natten. Låste døren noen kvelder også for å forsikre meg om at ingen i familien tullet med meg. 

 

Jeg føler også at det er noe i huset vi bor i nå, men ikke på barnets rom. Der har jeg sovet en del og det virker som om de er mest aktive på badet og i kjelleren, samt ute ved garasjen. Jeg er ikke lenger redd, slik jeg var som barn, men egentlig lei og sliten av å føle disse tingene. 

 

Så mitt råd til deg er å sove et par netter på barnets rom. Kjenn etter om du føler noe. I såfall ville jeg byttet rom med barnet. Hadde ikke utsatt barnet for dette, for det er utrolig slitsomt å måtte forholde seg til slike ting som barn, men ikke tørre å fortelle de voksne.

 

Anonymous poster hash: f6ca4...e00

 

Mitt råd til deg: Skaff deg psykologhjelp, og det fort! 

 

Anonymous poster hash: f68ad...3bc

 

Sånn hadde mannen min kunne funnet på å si også. Helt til han opplevde dette selv på kontoret sitt. Og flere andre opplevde det samme. Sønnen vår som er veldig var for sånt, kunne også fortelle at han hadde møtt ei dame der som ba han forsvinne. Og det var ingen der Det var så urolig der at han nesten ikke turde å være der I perioder. Og han ringte ei synsk dame. Og etter det ble det stille. Og dette er en mann som ikke tror på sånt

 

Anonymous poster hash: 9f2fa...260

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg pleier alltid å sove på barnets rom en natt innimellom for å forsikre meg om at det ikke finnes noe der.

Jeg er veldig var for slike ting, og har vært det så lenge jeg kan huske. Har hatt flere slike opplevelser som både barn og vokser. Jeg hadde også "skyer" svevende over sengen min som barn. Jeg så ikke noe, men følte det og hørte stemmer. Jeg opplevde også lange håndavtrykk på speilet mitt som barn, og jeg visste at ingen hadde vært på rommet mitt å tatt på speilet i løpet av natten. Låste døren noen kvelder også for å forsikre meg om at ingen i familien tullet med meg. 

 

Jeg føler også at det er noe i huset vi bor i nå, men ikke på barnets rom. Der har jeg sovet en del og det virker som om de er mest aktive på badet og i kjelleren, samt ute ved garasjen. Jeg er ikke lenger redd, slik jeg var som barn, men egentlig lei og sliten av å føle disse tingene. 

 

Så mitt råd til deg er å sove et par netter på barnets rom. Kjenn etter om du føler noe. I såfall ville jeg byttet rom med barnet. Hadde ikke utsatt barnet for dette, for det er utrolig slitsomt å måtte forholde seg til slike ting som barn, men ikke tørre å fortelle de voksne.

 

Anonymous poster hash: f6ca4...e00

 

Mitt råd til deg: Skaff deg psykologhjelp, og det fort! 

 

Anonymous poster hash: f68ad...3bc

 

Sånn hadde mannen min kunne funnet på å si også. Helt til han opplevde dette selv på kontoret sitt. Og flere andre opplevde det samme. Sønnen vår som er veldig var for sånt, kunne også fortelle at han hadde møtt ei dame der som ba han forsvinne. Og det var ingen der Det var så urolig der at han nesten ikke turde å være der I perioder. Og han ringte ei synsk dame. Og etter det ble det stille. Og dette er en mann som ikke tror på sånt

 

Anonymous poster hash: 9f2fa...260

 

Haha ja samboeren min innrømte i "fylla" at han ikke likte å gå ut i garasjen om kvelden fordi han fikk følelsen av at noen ville ha han vekk. Akkurat den følelsen har jeg også hvis jeg går ut der på kvelden/natten. 

 

Han har aldri nevnt igjen hehe... men tydelig at han merker noen av bevegelsene i huset selv om han mener jeg er spinne gal. 

 

Husker første natten jeg sov hos mine svigerforeldre. Da så jeg konturer og hørte to små barn som styrte noe fælt om natten. Så plumpet jeg ut med dette under frokosten dagen etterpå og svigermor holdt på å dette av stolen. Hun hadde nemlig opplevd dette i mange år, men ingen i familien trodde på henne. Jeg visste ingenting om dette fra før, da min samboer ikke nevnte dette da han ikke trodde noe på det.

 

Svigermor har nemlig blitt plaget av disse to små barna i mange år, og det at jeg merket de etter en natt var for henne en lettelse. Hun var ikke så gal som familien trodde

 

Anonymous poster hash: f6ca4...e00