Bekymringsmeldig

[Anonym bruker]

Dersom ein er veldig bekymra for ungane i eit nabohus, og vurderer å gi ei bekymringsmelding til BV, - kan ein då levere anonymt og/eller kan foreldra i den omtala familien få vite kven som har meldt? (vi bur på ein liiiten plass, og det kan liksom ikkje vere sååå mange som veit om ulike forhold..) 

Anonymous poster hash: 1a84d...9db

[Anonym bruker]

Du kan melde anonymt, men de får se meldingen og da vil de vel kanskje skjønne hvem som har meldt?? Vær i så fall nøye med hva du sier.

Anonymous poster hash: f92a5...c70

[Anonym bruker]

Takk for svar! HI

Anonymous poster hash: 1a84d...9db

[Anonym bruker]

Jeg meldte inn bekymring på nabobarnet og gjorde det åpent. Ønsket ikke at familien skulle bruke masse tid og energi på å "etterforske" og spekulere i hvem som hadde sendt den inn. Mitt ønske var at de skulle få hjelp og heller bruke tid og energi på det.

Angrer ikke på valget om å sende inn meldingen med fullt navn.

Anonymous poster hash: 1e1ab...077

[Anonym bruker]

Ja, eller eg vurderer rett og slett å ta det opp med dei direkte...HI

Anonymous poster hash: 1a84d...9db

[Nodisc]

Om noken som jobber i barnevernet og har god peiling på bekymringsmeldinger og behandling kan sende meg en Pm? Har et par spm

[Anonym bruker]

Om du ønsker å være helt anonym, må du passe på at du ikke sier navnet ditt. Ikke presenter deg hei det er.... som ringer....

Ville ringt barnevernet anonymt for å drøfte saken, så kan de anbefale deg hva du skal gjøre, og hvordan du skal gå frem. Som en over her sier kan det være godt for familien å vite hvem som har meldt dem, samtidig som jeg har full forståelse for at du kan synes det er greiest å være anonym. Men som sagt, om du ønsker å være dette, så må du passe på å ikke opplyse navnet ditt i det hele tatt. Du kan også være anonym frem til en sak evt kommer opp for fylkesnemda, men om du har informert om hvem du er, så vil du bli navngitt i en evt sak.

De færreste saker går dog til nemda, og de fleste løser seg før de kommer så langt.

 

Om du orker å ta det med dem direkte, så er i grunn det det beste. Da slipper familien å bruke mye tid og energi på å spekulere og etterforske, og om det skulle være grunnløse bekymringer så får du gjerne en avklaring/forklaring på det, uten at jeg aner hva bekymringen går ut på.

 

Lykke til ihvertfall. Det er bra at folk er tøffe og melder i fra når de er bekymret. Det er så altfor mange som dessverre lar tvilen komme foreldrene til gode. Det er disse jeg treffer igjen som tenåringer, med store problemer og null og ingen tillit til voksne, hjelpeapparatet og samfunnet.

Anonymous poster hash: 1beec...b68

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at det er ikke alltid det er lurt å ta ting direkte.

Ved alvorlig omsorgssvikt er det ikke alltid til barnas beste at foreldrene er oppmerksom på at noen følger med situasjonen. I verste fall kan det føre til at de skjuler problemene bedre og gjør det vanskeligere å undersøke saken.

 

Men det er såklart avhengig av alvorlighetsgrad. Gjelder det vold, mishandling e.l. bør du melde direkte til barnevernet istedet for å gjøre foreldrene oppmerksom på at du "vet at de slår ungene sine".

 

Anonymous poster hash: d3e41...7a7

[Anonym bruker]

Eg trur ikkje det er vold i biletet, men dei er ofte overletne til seg sjølve. OFTE. Foreldra er nok av den "enkle sorten", og eg er ikkje sikker på om dei veit heilt korleis dei skal vere foreldre... HI

Anonymous poster hash: 1a84d...9db

[Anonym bruker]

 

Eg trur ikkje det er vold i biletet, men dei er ofte overletne til seg sjølve. OFTE. Foreldra er nok av den "enkle sorten", og eg er ikkje sikker på om dei veit heilt korleis dei skal vere foreldre... HI

 

Anonymous poster hash: 1a84d...9db

Da tenker jeg de uansett kan ha behov for hjelpetiltak som kan trygge dem i foreldrerollen, og at en bekymringsmelding er på sin plass.

Men du kan jo ta en prat med dem om det på forhånd, så det ikke kommer helt utav det blå.

 

Anonymous poster hash: d3e41...7a7

[PRobert]

Jeg ville ikke sagt fra på forhånd. Det du beskriver kunne vært meg.. Enkle foreldre som aldri var der, klarte meg selv fra jeg var 6 osv.

 

Bare ring og få det gjort, for barnas skyld.

[Anonym bruker]

Tenkjer at eg skal ta ein prat med dei, men klarer ikkje å ta steget. Frykteleg kinkig situasjon. Samtidig føler eg ei PLIKT å melde også... HI

Anonymous poster hash: 1a84d...9db

[Anonym bruker]

Meldt og gjør det anonymt. Lettere for deg. Du slipper å komme på kant med naboene, og du melder om noe viktig!

 

Anonymous poster hash: 4be48...034

[Anonym bruker]

Det er to ting du må huske på når du melder anonymt:

 

1. Ikke si hvem du er. Sier du at du er en nabo, så blir du fort gjenkjent av foreldrene.

2. Det du sier blir gjenfortalt til foreldrene. Så du må tenke godt over hva du sier. Det kan være små ting som foreldrene avslører deg på.

 

Anonymous poster hash: e88f1...bdc