Mannen kunne gjerne hatt en elskerinne.

[Anonym bruker]

For meg er nemlig ikke sex viktig. Jeg liker det ikke, synes det er kleint å suge på hverandres kjønn, og å penetrere. Jeg skjønner ikke sex for å kose, da kan man jo nusse, massere, stryke.. Jeg skjønner sex som et nødvendig gjøremål for å få barn. Jeg har to barn med mannen, og minste er bare tre mnd.. Men vi har ikke hatt sex på et år nå, og det frister ikke.. Det frister ikke med noen! For meg kunne han hatt sex borte (veldig satt på spissen), eller levd resten av livet med å runke.. Et det noen andre som har hatt slike tanker? Og ble det bedre etterhvert? Jeg skjønner jo at vi må ha sex for å være et par... Håper på hjelp her..

 

Anonymous poster hash: cea0e...947

[Anonym bruker]

Jeg er glad i sex, men er ikke det viktigst.

 

Jeg har vært i ett fritt forhold og trivdes veldig godt, ikke pga det at det ble slutt. Vi er gode vennerr idag, og det var vi også når vi bestemte å hvert til vårt.

Mannen min blei helt satt ut når jeg sa til han at han fikk lov, han skjønte ikke helt hvordan jeg syns det er helt greit. Men nå har han lært meg og kjenne og han vet jeg mener det og hvorfor jeg mener det. Og han har blitt ganske lik i tankegangen som meg på dette. Så mulig dette skjer engang, og hvordan det evt går får vi se. Men utifra mine erfaringer så er det noe jeg syns er helt greit. Men det er noe begge må være enige om, og dere må bli enige om rammene sammen. Fort gjort at det skjærer seg desverre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5fd9f...1b0

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det må være en grunn til at du har det slik. En fortid med misbruk? Gjør sex vondt? Vokst opp med at sex er synd?

 

Anonymous poster hash: db325...937

[Anonym bruker]

Runker du?

 

Anonymous poster hash: 6f043...ff6

[Anonym bruker]

Runker du?

 

Anonymous poster hash: 6f043...ff6

haha, mente han såklart!

 

Anonymous poster hash: cea0e...947

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det må være en grunn til at du har det slik. En fortid med misbruk? Gjør sex vondt? Vokst opp med at sex er synd?

 

Anonymous poster hash: db325...937

nei ikke noe misbruk, ikke vondt.. Merkelig ja?

 

Anonymous poster hash: cea0e...947

[Anonym bruker]

For meg er nemlig ikke sex viktig. Jeg liker det ikke, synes det er kleint å suge på hverandres kjønn, og å penetrere. Jeg skjønner ikke sex for å kose, da kan man jo nusse, massere, stryke.. Jeg skjønner sex som et nødvendig gjøremål for å få barn. Jeg har to barn med mannen, og minste er bare tre mnd.. Men vi har ikke hatt sex på et år nå, og det frister ikke.. Det frister ikke med noen! For meg kunne han hatt sex borte (veldig satt på spissen), eller levd resten av livet med å runke.. Et det noen andre som har hatt slike tanker? Og ble det bedre etterhvert? Jeg skjønner jo at vi må ha sex for å være et par... Håper på hjelp her..

 

Anonymous poster hash: cea0e...947

Ja sånn er jeg og!

Jeg kan lat som jeg sover bare for å "slippe" sex.

Jeg har ikke noe glede av sex egentlig,jeg gjør det bare for å ikke miste han.

Har tenkt tanken at det nesten hadde vært bedre om han gikk til en annen for å få sex,så lenge han ikke går fra meg.

 

Anonymous poster hash: 84721...ec3

[Anonym bruker]

Tenker at du aller først burde få sjekket hormonnivået ditt! Før alt annet.

 

Anonymous poster hash: b0451...0ba

[Anonym bruker]

For meg er nemlig ikke sex viktig. Jeg liker det ikke, synes det er kleint å suge på hverandres kjønn, og å penetrere. Jeg skjønner ikke sex for å kose, da kan man jo nusse, massere, stryke.. Jeg skjønner sex som et nødvendig gjøremål for å få barn. Jeg har to barn med mannen, og minste er bare tre mnd.. Men vi har ikke hatt sex på et år nå, og det frister ikke.. Det frister ikke med noen! For meg kunne han hatt sex borte (veldig satt på spissen), eller levd resten av livet med å runke.. Et det noen andre som har hatt slike tanker? Og ble det bedre etterhvert? Jeg skjønner jo at vi må ha sex for å være et par... Håper på hjelp her..

 

Anonymous poster hash: cea0e...947

Er enig det med suging... Kunne aldri tenkt meg det, å ikke få eller å gi. Skal aldri skje. Det er så skittent det går an å bli.

 

Anonymous poster hash: 071f3...c92

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Høres ut som du har gått lei av partneren din. Ikke d at jeg oppmuntrer deg til å prøve noen nye..men er ganske sikker på at du kan vekkes til live, av en annen. Selv om d føles utenkelig!

 

Anonymous poster hash: 8bfdd...f53

[Anonym bruker]

Foretrekker suging jeg, det er mindre slitsomt og vondt enn å bli penetrert også går det fortere.

 

Anonymous poster hash: db325...937

[Anonym bruker]

Så du hadde godtatt at han har elskerinne?

 

Anonymous poster hash: 6f043...ff6

[Anonym bruker]

Kanskje du er aseksuell? Er jo noen som er det. For meg er sex superviktig, og limet i forholdet. Hadde gått fra mannen hvis han ikke ville ha sex lenger, hvis ikke det var for sykdom eller alvorlige årsaker. Du burde oppsøke hjelp, sjekke deg hos lege eller gå til sexolog. Selv om du ikke ønsker sex, er det med stor sannsynlighet et savn for mannen..

 

Anonymous poster hash: d30ef...06f

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke å ha sex, har svært lite glede av det. Kanskje det kan skyldes medisin jeg er avhengig av. 

Jeg tror nok mannen av og til savner sex, men heller ikke han har særlig sterke drifter. 

 

Joda, vi er lykkelig gift, og har to barn sammen. ;-)

Anonymous poster hash: a2bfd...113

[wanda71]

Jeg tror en av de største tabuene i dag er å ikke ha lyst på sex. Man skal ha lyst annenhver dag og aller helst være sexy 24 timer i døgnet.

 

Ikke rart at man kan gå litt lei, det er til og med viktig å være skikkelig sexy noen få dager etter å ha født.

[Anonym bruker]

Jeg liker heller ikke sex mere...

Går på medisiner som gjør at jeg har mistet all lyst. :-(

Mannen er frustrert, men hadde han funnet seg en elskerinne, så hadde jeg kasta ham på dør!!

Anonymous poster hash: a6132...bdf

[Majamortil2]

Jeg tenker først og fremst at dette er veldig trist... Et godt sexliv er en viktig del av et forhold, og det er sunt for begge parter.

Jeg synes du skal ta deg en tur til legen, det er sikkert hjelp å få!

Enten med samtaler, eller medikamenter hvis du har hormoner i ubalanse.