Krangel med mannen..Trenger råd ..

[Anonym bruker]

Vi krangler alt for mye og alltid så ender det opp med at det er jeg som må ta steget for å bli venner igjen, tar jo på en måte skylden hver gang.

Nå er jeg bare lei meg, føler at selvrespekten og respekten fra han er helt borte. Står veldig på både på jobb og privat, studier etc og har en travel periode, som mange andre har på denne tiden av året.

Diskusjonene er i grunn bagatellmessig, gjerne om hvem som bidrar mest hjemme.

Vanlige fraser som at jeg er håpløs etc hagler alltid. Mannen min blir sett på som den flinke, snille og fantastiske mannen, mens jeg er den småhissig og vimsete.

Har begynt å tenke på hvor snill er han egentlig. Sier aldri noe positivt til meg, aldri oppmerksomhet uten når det er sex i bildet, han ser ikke hva jeg bidrar med.

Jeg har en tøff fortid med seksuelle overgrep, mye vold etc og er nok veldig var for kritikk og sikkert ikke enkel å leve med. Har kommet meg veldig i forhold til humørsvinginger, men hadde det mye i starten av forholdet, da jeg nylig hadde opplevd en stor krise. Nå fungerer det greit, men føler altså at jeg ikke har noen respekt fra mannen. Burde jeg være like sta som han og la han komme når vi har kranglet? Så burde vi selvsagt ikke krangle. Vi har barn og de får selvsagt med seg ting, huff har dårlig samvittighet ovenfor de, men vi diskuterer oftest når de er lagt. De har et godt liv så vær snill og ikke 'heng' meg nå.

 

Noen med erfaring ? Råd ?

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: eeddd...bce

[Anonym bruker]

Synes du gir deg selv et godt råd der. La han komme til deg også. Spesielt dersom det er han som burde gitt seg litt

 

Anonymous poster hash: 6a3ab...7a3

[Anonym bruker]

Synes du gir deg selv et godt råd der. La han komme til deg også. Spesielt dersom det er han som burde gitt seg litt

 

Anonymous poster hash: 6a3ab...7a3

Ja nå har jeg bestemt meg for det.

Det har faktisk aldri skjedd på de 12 årene vi har vært sammen, at han kommer til meg. Er det mulig ??

Jeg er sånn ellers også. Kan si i fra på jobb feks, hvis det er noe som er urimelig, så angrer jeg og snur etterpå.

Huff det er slitsomt å ha det sånn, har nok veldig liten selvfølelse og er utrolig var for kritikk.

 

Anonymous poster hash: eeddd...bce

[Anonym bruker]

Noen andre med erfaring ?

 

Anonymous poster hash: eeddd...bce