Alene gjennom svangerskapet.

[Anonym bruker]

Noen som har vært alene gjennom svangerskapet og kan fortelle litt hvordan det gikk ? L

 

Anonymous poster hash: 1c4fd...102

[Tauriel]

Jeg var alene

 

Sånn bortsett fra plagsom x så gikk det bare bra. Jeg måtte ha mye hjelp av familien min pga jeg var syk stort sett hele tiden 

[Gjest Antarctica]

Jeg var verken syk eller hadde plagsom eks, men jeg syntes jo det var vanskelig. Mest fordi jeg var skuffa og følte meg ensom, litt sånn, alle familieillusjoner brutt.

 

Men så sa en dame jeg kjenner: "Ja, ja. Folk har jo gjort det før". Og det endra mye på min innstilling. Da følte jeg meg heldig! Og bestemte meg for å få et heldig barn, og det slo til!

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde det veldig bra! Koste meg veldig med magen. Jeg delte opplevelsen med familie og venner og følte meg aldri ensom og alene. Ble kjent med andre vordende mødre på fysioterapi for de med bekkenløsning og vi var veldig sosiale, var på cafe, gikk på spa osv.

Ser tilbake på det som en fantastisk tid!

[Anonym bruker]

Jeg var alene og sviktet

 

Helt JÆVLI - det verste jeg har opplevd. Vi var jo to om det

 

Men jeg overlevde

 

Anonymous poster hash: 8991a...b60

[Anonym bruker]

Pga diverse omstendigheter, gikk jeg alene gjennom hele svangerskapet. Jeg var heldigvis frisk hele tiden, men hadde en del ultralyder pga vekstavvik. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg gjerne skulle hatt med meg samboeren på ultralyder, for jeg var veldig bekymret, men ellers synes jeg det gikk ganske bra. Heldigvis rakk han hjem til fødselen

 

Anonymous poster hash: 5c0df...c1a

[Anonym bruker]

det var faktisk lettere følelsesmessig å være gravid alene, enn å bli mamma alene.

Anonymous poster hash: 49772...4d1

[Anonym bruker]

Jeg var alene gjennom svangerskapet å jeg fikk både svangerskapsdepresjon og fødselsdepresjon :S

Jeg følte meg alene om å bry meg om den lille i magen å det var sårt.

Mamma syns det var en katastrofe at jeg ble gravid ettersom jeg ikke var sammen lengre med barnefaren.

Det var ekstra sårt ettersom søsteren min var gravid på samme tid å når fikk høre det ble hun hoppende glad :S

Men var veldig glad hun var der under fødselen hvertfall,jeg hadde helt angst for å føde alene uten noen jeg kjente rundt meg.

 

Anonymous poster hash: 75f1e...e4d

[Anonym bruker]

Beklager på forhånd, men hva mener dere med å gå gjennom svangerskapet alene? Ikke ment å være krass, bare lurer.

 

Vi er jo alene alle sammen. Kun en person bærer barnet.

 

Er det så mye verre å være alene alene, enn alene med en mann som sitter på rævva og ser på at du sliter med husarbeid osv?

 

Kos dere. Nyt det. Jeg misunner dere.

 

Anonymous poster hash: 879cb...c09

[Anonym bruker]

Beklager på forhånd, men hva mener dere med å gå gjennom svangerskapet alene? Ikke ment å være krass, bare lurer.

 

Vi er jo alene alle sammen. Kun en person bærer barnet.

 

Er det så mye verre å være alene alene, enn alene med en mann som sitter på rævva og ser på at du sliter med husarbeid osv?

 

Kos dere. Nyt det. Jeg misunner dere.

 

Anonymous poster hash: 879cb...c09

 

Hørest ut som om du skulle ha kastet du den mannen! Er jo ikke slik det skal være. Vis han er så ego nå, så kommer han ikke til å bli noe bedre senere. Du komemr til å ende med et ekstra barn, der det største er mest krevende (altså mannen om det var noen som ikek forsto det)

 

Anonymous poster hash: 8ddb8...777

[Anonym bruker]

 

 

Beklager på forhånd, men hva mener dere med å gå gjennom svangerskapet alene? Ikke ment å være krass, bare lurer.

 

Vi er jo alene alle sammen. Kun en person bærer barnet.

 

Er det så mye verre å være alene alene, enn alene med en mann som sitter på rævva og ser på at du sliter med husarbeid osv?

 

Kos dere. Nyt det. Jeg misunner dere.

 

Anonymous poster hash: 879cb...c09

Hørest ut som om du skulle ha kastet du den mannen! Er jo ikke slik det skal være. Vis han er så ego nå, så kommer han ikke til å bli noe bedre senere. Du komemr til å ende med et ekstra barn, der det største er mest krevende (altså mannen om det var noen som ikek forsto det)

 

Anonymous poster hash: 8ddb8...777

Veldig klar over det. Ja han er som et ekstra barn. Ingen samarbeidspartner i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 879cb...c09

[Mandala]

Det var ganske tøft psykisk. Jeg hadde på en måte ingen å dele det fantastiske med. Jeg følte meg liten og dum. Men jeg traff andre som var alene og ting gikk seg til. Det var mange fine stunder også. I ettertid skulle jeg ønske at jeg klarte å bry meg mindre om hva alle andre tenkte og leve mer i nuet, og være fornøyd med livet mitt. Jeg skulle også ønske jeg var mer selvstendig og ikke bare satte meg hjelpesløst ned.

[Anonym bruker]

Beklager på forhånd, men hva mener dere med å gå gjennom svangerskapet alene? Ikke ment å være krass, bare lurer.

 

Vi er jo alene alle sammen. Kun en person bærer barnet.

 

Er det så mye verre å være alene alene, enn alene med en mann som sitter på rævva og ser på at du sliter med husarbeid osv?

 

Kos dere. Nyt det. Jeg misunner dere.

 

Anonymous poster hash: 879cb...c09

Jøss, du må en ha meget dårlig samboer/mann.

 

Jeg ble forlatt under svangerskapet. Barnet var planlagt men tidlig fant han ut at det var ikke det han ønsket likevel.

Alt ble snudd på hodet. I tillegg måtte jeg jevnlig inn til kontroller og oppfølging pga blødninger, og det var det som barnet verste med å være alene; at en satt med slike bekymringer alene. Og joda, venner og familie stilte opp men det blir ikke det samme uansett hvor nære en er.

 

At noen kan misunne noen som går gjennom svangerskapet alene betyr ikke at det er lettere være alene; det betyr at du har en ræva mann!!

 

Anonymous poster hash: 1fafc...d2e