Kjenner en så forferdelig anger..

[Anonym bruker]

Både far og jeg har hver våre barn fra før og venter vårt sammen. Kjenner jeg angrer så inn fra hjerterota på det, og får dårlig samvittighet av å tenke at jeg håper babyen dør. Hvert eneste spark og hver eneste bevegelse river i meg. Jeg er så sint på meg selv og føler meg så dum, og har mest lyst å miste barnet og komme meg vekk fra mannen og hans barn. Jeg gråter og gråter, sint, frustrert og lei meg.

 

Anonymous poster hash: c3032...200

[Anonym bruker]

Uff å uff, ikke lett dette her. Mange som har tanker de ikk vil ha.. Det går bra etterhvert. Den lille babyen skal nok gi masse glede. Du er nok bare sliten..

 

Anonymous poster hash: c6258...8c7

[Anonym bruker]

Sender en klem, og selv om jeg ikke kjenner deg så tror jeg at dette vil gå helt fint. Du er sikkert bare sliten og lei akkurat nå, og da kan slike tanker dukke opp. Tenk, det kommer et lite barn som sikkert vil glede mange, det er tøft med baby men babyen gir også veldig mye kos og hygge. Om forholdet ikke fungerer, så tror jeg at du ikke kommer til å angre på barnet når du har fått det, uansett hva du velger.

 

Jeg var også veldig i tvil under mitt siste svangerskap, av andre årsaker enn deg, men sånne tanker som du har nå hadde jeg også. Men nå ligger en liten venn her ved siden av meg, og jeg gleder meg til i morgen tidlig, for det første jeg ser er verdens herligste smil og det er den beste start på dagen altså. Kunne ikke vært han foruten!

 

Masse masse lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: c81f6...f28

[Anonym bruker]

Hvordan kan du si noe sånt?

Hva er gale plutselig?

 

Anonymous poster hash: 6c55d...20d

[Anonym bruker]

Uff... du bør snakke med noen om dine følelser. Se om du kan få sortert de litt, og finne ut hva det grunner i dette! 

 

Sliter du og den kommende faren til dette barnet? Eller er det noe annet?

 

Ikke vet jeg, men disse følelsene burde du ikke sitte med alene stakkars. Og du skal ikke skamme deg over de følelsene! Du skal bare finne ut i hva de grunner i, og så får du jobbe deg ut i fra det! 

Følelser kan man ikke styre... men dette kan du finne ut av. 

 

Om det skulle være 100% anger.... så kommer du nok til å tenke anderledes når babyen er i dine armer <3 Om du ikke gjør det, så må du også her være åpen om dine følelser og BE OM HJELP. 

 

Lykke til kjære deg <3

Anonymous poster hash: 1336b...dbb

[powerpuffgirl]

Det finnes svangerskapsderpsisjon.  Hadde snakket med jordmor om det du føler.. Lykke til !

[Gjest cd0da]

Ta kontakt med psykolog.

 

Jeg har en bekjent som slet med det samme. De hadde barn fra hvert til forhold og venta sin første sammen.

Hun slet virkelig virkelig. Snakket med henne hver dag og ho ønska virkelig at babyen skulle dø og hun ville ikke ha barnet. Hun var også veldig redd for hvordan det skulle bli med alle barna osv.

 

Hun gikk til psykolog og det hjalp veldig. Barnet er snart 1,5 år og det har gått kjempe bra! Psykolog reddet henne fra å ta livet av både seg selv og babyen

[Anonym bruker]

Elsker du han ikke?

 

Anonymous poster hash: 59236...737

[Anonym bruker]

Snakk med helsesøster, kjære deg. Det blir bra til slutt dersom du søker hjelp! Det er vondt å ha det sånn, og du må være modig og sterk for å fortelle dette til helsesøster, men jeg skal love deg at du vil føle deg litt bedre etterpå. Og etter en stund vil alt bli bra igjen. 

Anonymous poster hash: e7c4e...f86

[Anonym bruker]

Nettop.. Elsker han ikke? Kalde føtter?

 

Anonymous poster hash: 6c55d...20d

[Anonym bruker]

Takk for svar, egentlig ganske deilig å ikke få hodet kappet av her siden ingen rundt meg vet det. Mannen bare ser og virker irritert fordi støen er som den er. Plutselig her sa han "Vi skulle bare ha tatt abort".

Egentlig har vi det kjempe fint sammen, og jeg elsker han virkelig. Føler bare vi har tatt på oss alt for mye, barna hans som tar veldig mye plass når de ofte er her, barna mine som gjerne tar mye plass og oppmerksomhet. Og plutselig kommer det en til, opp på det egentlig ganske stressende familielivet vi har fra før og vi begge med jobber som krever mye.

Jeg sitter allerede med en følelse av at jeg har blitt en skikkelig dårlig mamma, fordi barna hans og omgivelsene rundt også stjeler energi jeg skulle gitt fullt og helt til mine egne barn. Skal sies at energinivået her har synket betraktelig siden jeg ble gravid, skjønner ikke åssen jeg skal orke å føde engang.. Skjønner ikke idag hva jeg tenkte med når jeg slurvet med prevensjon og plutselig sa "jaja, det her klarer vi!".

Det er så mye jeg kan remse opp og forklare på kryss og tvers, eneste er at jeg føler meg som verdens værste person som i det hele tatt tenker sånt om en baby jeg kjenner og føler inne i meg, har sett på ultralyd og vet er frisk.

 

Anonymous poster hash: c3032...200

[Anonym bruker]

Husk: de vokser jo å blir større er ikke barn for alltid. Tiden går jo så fort også.

 

Lykke til! Sender en klem

 

Anonymous poster hash: d1479...ad1

[Anonym bruker]

Stakkars stebarna dine. Du burde dra uanset. De fortjener ikke ett stemonster som ikke liker de

 

Anonymous poster hash: 2ce60...633

[Anonym bruker]

Stakkars stebarna dine. Du burde dra uanset. De fortjener ikke ett stemonster som ikke liker de

 

Anonymous poster hash: 2ce60...633

Hvor i innlegget kom du frem til at hun er et stemonster som ikke liker stebarna?

Er det ikke lov å være sliten?

Hun skriver at både stebarna og hennes egne barn tar av energien. For det første er det helt normalt,og det er også normalt å være sliten. Stjeler ikke dine barn din energi?

 

Anonymous poster hash: 11538...ae4

[Anonym bruker]

Hun skriver 'energi hun skulle gitt fult og helt til sine egne barn'

 

Men heldigvis blir barna eldre

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6c55d...20d

[Mandala]

Hun skriver 'energi hun skulle gitt fult og helt til sine egne barn'

 

Men heldigvis blir barna eldre

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6c55d...20d

Er det galt å føle det også nå? Stebarna har en pappa som ikke er gravid og sliten, han har kanskje mye energi å gi barna sine. Hun som er gravid og sliten, må få føle at hun ikke har overskudd nok og at den energien hun har skulle vært brukt på egne barn, som kanskje kommer mest i klemme. Ser virkelig ikke noe galt i det.

 

Hi. Du burde si det til jordmoren din, virkelig. Du kan få samtalehjelp om ikke annet. Og det kan være til stor hjelp det. Lykke til

[Anonym bruker]

Hun skriver 'energi hun skulle gitt fult og helt til sine egne barn'

 

Men heldigvis blir barna eldre

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6c55d...20d

Ja, og jeg står ved det jeg har skrevet. Kanskje det er egoistisk av meg å gi litt ekstra av meg selv til mine egne barn, for eksempel er det leit at bare det å lese på kvelden med peking og prat rundt bildene har blitt et tiltak å gjennomføre på hver sengekant etter en lang dag med mas fra det ene til det andre. Alenetid med mine barn. Selv om man finner en partner med barn fra før betyr ikke det at man skal slutte å finne alenetid og egne ting med sine egne barn og inkludere alle i alt. Jeg har brukt å hatt min ting med mine barn og han med sine, sammen har vi brukt å gjøre ting felles som for eksempel turer i skogen, ut å leke osv. Men når det butter i alenetid med barna og det i tilegg er slit å gjøre felles ting så blir det en boble med frustrasjon rundt det. Jeg har aldeles ikke noe i mot barna hans og tror ikke barna ser på meg som et stemonster. Jeg bekymrer meg nesten mer for mine egne, er de lei seg eller blir de lei seg fordi jeg orker mindre og lunta er deretter? Blir det sjalusi når baby kommer?

Virker rart, men jeg føler jeg hadde mer tid og energi når det bare var oss alene uten mann og bonussøsken/barn..

 

 

Anonymous poster hash: c3032...200

[Anonym bruker]

Stakkars stebarna dine. Du burde dra uanset. De fortjener ikke ett stemonster som ikke liker de

 

Anonymous poster hash: 2ce60...633

hurpe

 

Anonymous poster hash: 37759...ed1