Dere som bor i samme by som svigers

[Anonym bruker]

Hvor ofte er dere sammen med dem? Ukentlig? Par ganger i uka? Sjeldnere?

 

Spør fordi jeg synes det kan bli litt mye. De tar initiativ hele tiden, rekker aldri å komme dem i forkjøpet slik at VI får invitert DEM. De inviterer seg selv, eller så står de plutselig på trappa. Og det tar alltid flere timer. Når de er på tur til å ta farvel, foreslår de alltid et nytt treff i løpet av kort tid.

 

Altså jeg liker dem, men blir sliten av at det blir så mye. De blir også snurte hvis det ikke passer.

 

Anonymous poster hash: 7666a...853

[☆☆☆]

1-2 gongar i veka. Heilt passe mengde

Mine foreldre bur like nært, er hjå dei 1-2 gongar i mnd, også heilt passe..

[Anonym bruker]

Hehe, ja det var voldsomt.

Tja, det varierer litt fra et par ganger i uken, til at det kan gå uker i mellom, et helt ordinert forhold vil jeg påstå!

Kan jo endre seg nå som vi venter barn, blir deres første barnebarn som bor i samme by!

 

Anonymous poster hash: 7a0c5...288

[Anonym bruker]

Ikke ofte, 3-4 ganger i mnd. Vi bor i samme nabolag.

 

Anonymous poster hash: 99418...a8c

[Anonym bruker]

Svigermor savner ungene om det går mer enn en uke uten at hun ser dem og det er jo bare koselig. Har det gått for lang tid uten at hun har sett dem ber hun de gjerne til seg da, uten oss voksne. F.eks kan hun spørre om vi ikke kan levere ungene hos henne etter barnehage/skole også kan hun lage middag til dem og være sammen med dem et par timer.

 

Svigermor sitter i rullestol og trenger hjelp for å komme inn i huset vårt så hun kommer aldri ubedt, men vi ber henne hit ca en gang i uken.

 

Min mamma tar null initiativ, ikke ringer hun og ikke kommer hun. Nå er det vel et par uker siden jeg snakket med henne sist, jeg blir ærlig talt litt lei av at det er så enveis og kommer nok aldri over skuffelsen over hvor lite interessert hun er i mine barn og min familie. Hun bor 10 min unna i bil.

Anonymous poster hash: 8ae94...08f

[Anonym bruker]

1-2 ganger i uka, men snakker sammen hver dag

Anonymous poster hash: 06c28...96e

[Anonym bruker]

Sees som oftest en gang i uken eller en gang annenhver uke. Det var oftere før, men når barna vokser til, så er det så mye annet som tar tid. Vi trives med det. Jentene elsker å være på besøk, og det hender rett som det er, at de stikker bort alene. Vi bor 800 meter fra svigers, på en øde landevei, så det er lite trafikk..

Anonymous poster hash: 6e2b7...e64

[Anonym bruker]

 

Svigermor savner ungene om det går mer enn en uke uten at hun ser dem og det er jo bare koselig. Har det gått for lang tid uten at hun har sett dem ber hun de gjerne til seg da, uten oss voksne. F.eks kan hun spørre om vi ikke kan levere ungene hos henne etter barnehage/skole også kan hun lage middag til dem og være sammen med dem et par timer.

 

Svigermor sitter i rullestol og trenger hjelp for å komme inn i huset vårt så hun kommer aldri ubedt, men vi ber henne hit ca en gang i uken.

 

Min mamma tar null initiativ, ikke ringer hun og ikke kommer hun. Nå er det vel et par uker siden jeg snakket med henne sist, jeg blir ærlig talt litt lei av at det er så enveis og kommer nok aldri over skuffelsen over hvor lite interessert hun er i mine barn og min familie. Hun bor 10 min unna i bil.

 

Anonymous poster hash: 8ae94...08f

 

Slik er min mamma også. Hun har vært "snill pike" hele livet, nå skal hun plutselig realisere seg selv. Hun flørter med en annen mann (det skjer ingenting, men de treffes). Og hun har samboer. Trener sykt mye, tar masterutdanning osv osv.

Jeg unner henne alt, bortsett fra flørten. Hun treffer barna, men er fraværende da hun er her. Hodet er rett og slett et annet sted. Ikke spør henne om å få passe. Vi må spørre de gangene det er noe. Slitsomt!

 

Men svigerforeldrene mine er helt fantastiske, og det er jeg veldig veldig takknemlig for!

 

Anonymous poster hash: bc543...4f2

[Elsker livet]

Her bor vi på samme gård. Så det er i snitt daglig, gjerne flere ganger daglig. Det var veldig slitsomt i starten, men alt blir en vane. Lærte meg fort at jeg ikke trenger å sitte å konversere med dem når de kommer, men bare kan fortsette med mitt mens jeg evt. prater om vi har behov for å prate. Nå legger jo barna beslag på dem når de er hjemme. De bare banker på og går rett inn. Er jeg da f.eks på badet og steller meg går jeg ikke ned før jeg er ferdig. Er det noe de vil så roper de opp og sier hva det gjelder.

 

 

Hvordan er disse besøkene da? Er det slik at dere må vie hvert minutt til dem når dere henger sammen? 

[*Miss Marple*]

Vi møtes til bursdager og jul. Ellers besøker mannen de med minsten kanskje en gang i mnd.

 

De bor 5 min unna med bil.

[Anonym bruker]

Farmor til guttungen ser jeg en gang i uken fast. Av og til tar vi noen turer i lag også.

 

Mamma snakker jeg med hver dag, sees som oftest hver dag også vi stor koser oss sammen.

 

Har de begge to 5 min unna i gå avstand.

Anonymous poster hash: a0654...a07

[Anonym bruker]

Vi møter stort sett svigerforeldrene mine hver uke, ikke alltid så lenge av gangen, men svigerfar er ofte med på fotballtreningen til eldste, han henter i barnehagen en gang innimellom hvis vi har behov for det og av og til så er enten vi hos han på middag, eller han hos oss. Svigermor ber oss ofte på middag på søndagene og hvis ikke vi er der i løpet av helgen, så kommer oftest hun en tur til oss. Enten bare innom og sier hei og leker litt med barna, eller så blir hun til lunsj eller middag. 

 

Jeg syns begge deler er veldig hyggelig. Foreldrene mine ser vi ikke så mye i hverdagen, for de bor lengre unna, men vi er vel hos dem 1-2 g i mnd og så har vi hytte rett ved hverandre, så vi passer ofte på at vi er der samtidig hvis vi først skal oppover og da ser vi hverandre mye mens vi er der.

Anonymous poster hash: 8c15b...bdf

[Frk B.]

Både mine og sambos foreldre bor ca 10 min med bil fra oss. Mine kan droppe innom støtt og stadig, med dette er fordi vi har overtatt dems hus, så de har fremdeles ting her, regner og håper på at det blir skjeldnere når alt er ordnett opp i. Hans foreldre kommer bare hvis det er noe (bursdag) eller vi spesifikt innviterer de til oss, så 3-4 ganger i året, max!

 

Til Det Synnøve Solbakkjen spurte om, når mine kommer på besøk så fortsetter alt som normalt. Når hans kommer så setter vi oss ned sammen.

[Anonym bruker]

Hehe, ja det var voldsomt.

Tja, det varierer litt fra et par ganger i uken, til at det kan gå uker i mellom, et helt ordinert forhold vil jeg påstå!

Kan jo endre seg nå som vi venter barn, blir deres første barnebarn som bor i samme by!

 

Anonymous poster hash: 7a0c5...288

Høres ut som oss før vi fikk deres første barnebarn. Nå er det flere ganger i uken, og absolutt i tide og utide hvis de skal reise bort og ikke får sett ham på en stund. Eller hvis de har vært bortreist og ikke har sett ham på en stund...

 

Men de stiller også med barnepass ved hvert minste behov og både gutt og besteforeldre forguder hverandre, så vi klager ikke 😊 Trivelige er de også 😊

 

Anonymous poster hash: 07ccb...ca9

[moota m storebror&lillebror]

De kommer sjelden hit. Inviterer oss noen ganger i året utenom påske og jul og bursdager. 

Mannen jobber borte, så jeg passer på å ta med barna dit 2-4 ganger i mnd så de får treffes. Så ser de jo barna når vi er der alle. 

 

De ser barna oftere enn mine foreldre. Men de hjelper mer og har alltid gjort det. Og de har mer tid og overskudd til barna. 

Det er absolutt ikke for masse. 

[Anonym bruker]

Her bor vi på samme gård. Så det er i snitt daglig, gjerne flere ganger daglig. Det var veldig slitsomt i starten, men alt blir en vane. Lærte meg fort at jeg ikke trenger å sitte å konversere med dem når de kommer, men bare kan fortsette med mitt mens jeg evt. prater om vi har behov for å prate. Nå legger jo barna beslag på dem når de er hjemme. De bare banker på og går rett inn. Er jeg da f.eks på badet og steller meg går jeg ikke ned før jeg er ferdig. Er det noe de vil så roper de opp og sier hva det gjelder.

 

 

Hvordan er disse besøkene da? Er det slik at dere må vie hvert minutt til dem når dere henger sammen?

 

På samme gård, det hørtes heftig ut! De gangene de har dukket opp uanmeldt har jeg av en eller annen gang stått naken på badet, blir helt stressa av det. Har ordnet meg ferdig, men skynder meg. Når de er på besøk sitter nemlig alle rundt bordet, det er ikke som med min familie (og som du skriver) at man kan fortsette med sitt. Det er fram med kaffe, kaker, te osv., og så sitter vi rundt bordet og snakker i 3-5 timer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7666a...853

[Anonym bruker]

Hoihoi, hadde aldri orket å ha SÅ mye kontakt med svigers! Liker best å bare være oss i kjernefamilien, og treffe resten en gang i blant. Men flere ganger i uken?!

 

Anonymous poster hash: 6b81f...110

[Anonym bruker]

Vi er mye sammen med både hans og mine foreldre! Jeg elsker det? Så kanskje det er jeg som blir slitsom 😂😂 Er nok hos svigers 3-4 ganger i uka! Noen ganger bare en kort tur på en halv time-time. Andre ganger mer. Mine egne foreldre ser jeg nok i gjennomsnitt ca. 3-4 ganger også, ofte mer om vi har tid (trener sammen to dager). Nå har jeg verdens beste svigerforeldre som aldri kunne funnet på å komme uanmeldt og rase inn dørene så er ikke akkurat noe problem 😊

 

Anonymous poster hash: 4128d...733

[Nodisc]

Sjeldnere enn ka eg skulle ønske. Berre vi som tar initiativ, dessverre! 

[Ileus]

Ser dem ca seks ganger i mnd, de bor 10 min unna.

[Anonym bruker]

Jeg slipper å forholde meg til de mer etter en lang konflikt. Ga beskjed om at jeg ikke ønsket kontakt med de mer og himmel så deilig det er. Mannen har såvidt litt kontakt, men det blir aldri som før sier han.

 

Anonymous poster hash: 74b0e...b8b

[Gjest ronja røverdatter]

Når svigers er hjemme, ser de i alle fall en eller flere av ungene en gang i uka.  De henter dem gjerne i barnehagen eller på skolen og spiser ettermiddagsmat eller middag og koser seg med andre ting, ev. gjør de lekser med skolebarna om det trengs.  Så da treffer vi dem gjerne når enten vi henter ungen(e) eller at de kommer og leverer dem.  Noen ganger blir det bare et kort hei, takk og hadet, andre ganger blir det litt mat eller kaffe.  Vi prøver vel å treffes et par ganger i måneden,  men de er travle mennesker som heldigvis har sitt eget liv å leve, så vi løper ikke ned dørene til hverandre.

 

Min foreldre bor litt lenger unna, så de ser vi omtrent annen hver måned.

[Anonym bruker]

Sjelden... og HELDIGVIS for det!

Anonymous poster hash: fa8bc...a4d

[Anonym bruker]

Jeg flytter sammen med kjæresten min til høsten, og vi har barn fra før begge to.

Hans foreldre er mer engasjert enn mine foreldre er, så jeg vil nok se dem oftere enn mine egne.

 

Jeg tenker 1-2 ganger hver/ annenhver uke sånn gjennomsnittlig.

Anonymous poster hash: 0f6d5...378