Sliter jeg? Eller er jeg dramaqueen?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte.. Men..

Vi fikk et barn for halvannet år siden. graviditet var en påkjenning med blødninger, innleggelse og fare for prematur ks.

Det endte bra og fødte normalt. Ved fødsel mistet jeg mye blod og var på nippet til blodoverføring. Hadde lav blodprosent men det gikk seg litt til.

Har vært dårlig på å følge opp jernpiller osv som jeg skal ta. Men..

Jeg følte jeg levde litt deprimert de første månedene med baby.. Og det har gått seg litt til.

Tilbake på jobb etter permisjon var godt.

Men ble sykmeldt en uke da ryggen min ble helt ødelagt.

Men etter 2 måneder begynte de nedskjæringer og jeg mistet jobben.

På dagen. Fikk lønn for et par måneder, men da startet jakten på helt ny jobb.

Psykisk påkjenning, da jeg bekymret meg veldig ang økonomi osv (jeg har en samboer)

Fikk til slutt en ny jobb med mange nye oppgaver. Glad for dette.. Men føler jeg har en svart syk over meg.

Må for tiden ta halv lunsj for å rekke å levere og hente i barnehagen (samboer har ikke mulighet denne perioden)

 

Nå skal vi flytte, og jeg styrer så fælt at jeg gir meg selv hodepiner.. Jeg gråter flere ganger i uken.. Og føler at alt er OFF!!!

 

Har fremdeles problemer med ryggen og føler meg aldri pigg.. Er bare 25 år, og savner og føle meg levende.

 

Jeg er jo heldig.. Men klarer ikke å føle meg glad eller heldig.

Har så lyst til å bare sykemelde meg og få tid til å hente meg inn..

Men det er jo ikke riktig det heller..... Huff..

 

Takk for at du leste..

 

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

[Nodisc]

Stakkar ♡ det blir nok bedre etter kvart, når flyttinga er ferdig! Men du burde ta deg litt tid å slappe av:) gå til legen og få henvisning til fysioterapeut viss du ikkje har gjort det

[Anonym bruker]

Jeg tror alle har perioder hvor man føler alt går i mot og hvor man er sliten av alt man har å gjøre. For de fleste går disse periodene over før det går for lang tid, hos andre er periodene lange og man "synker dypere", da er det lurt å gjøre noe før man går på den berømte veggen. Hvor langt nede du er, er vanskelig for oss å vite, men det høres ut som du har for mye å gjøre og tenke på. Hva tror du selv vil hjelpe? Vil det hjelpe med en sykemelding så du får slappet av litt eller vil det gjøre at du får enda mer tid til å tenke på problemene? Vil det hjelpe å snakke med samboeren din om hva du tenker eller har du allerede gjort det uten at det har hjulpet? Tror du det kan hjelpe å snakke med fastlegen? Eller tror du at du må komme deg gjennom flyttingen og denne perioden hvor samboeren din får hjulpet til lite med henting/levering og så kan ting bli bedre?

Anonymous poster hash: 111f4...79b

[Anonym bruker]

1- ta jernpillene dine som du skal.

2- krev at mannen hjelper til

3- ikke styr så mye med flyttingen. Overlat mye av det til mannen på alle fridagene som kommer nå

4- tren ryggen hver dag

 

Flytting med "styr" er ikke sykmeldingsgrunn.

Anonymous poster hash: 2c725...0a1

[Anonym bruker]

Du må ikke ha så høye forventninger til livet.

 

Livet går i faser, og noen faser er med slitsomme enn andre. Alle voksne mennesker, og særlig småbarnsforeldre, har faser som er slitsomme å komme gjennom, som alt er et slit. Men så opplever man plutselig litt hverdagslykke igjen og livet går videre..

 

Ta vare på deg selv, vi trenger alle litt egenpleie av og til. Ikke glem å finne tid til noen ting som gir deg energi også, vi kan ikke bare kjøre pliktløpet som tapper oss for energi. Gå en vårtur alene i skogen og kjenn på de gode luktene, la tankene fly mens du hører på fuglekvitteret. Besøk en venninne, det er en fin energiboost å skravle litt.

 

Ikke glem å le, latter gir enormt med energi. Lei en morsom film og se sammen med samboeren din, det å le sammen gjør noe med stemningen i forholdet og hjelper på i slitne perioder.

 

Ikke sett deg ned og tenk på alt som er så slitsomt, bare gjør det som skal gjøres og kom deg gjennom dagene. Det kommer flere dager og selv om noen av dem er helt gørr kommer det også de som er fantastisk fine. Det er ingen som går rundt og er lykkelige hele tiden, vi har noen bølgedaler, bare aksepter det uten å la deg synke ned i dem. Det går seg til dette.

Anonymous poster hash: 534cf...e17

[Anonym bruker]

Tusen takk! Nå ble jeg overrasket over alle de fine svarene.. Trodde jeg bare skulle få "stram deg opp"

 

Det er tungt.. Tungt og føle at man ikke har det tungt nok til å føle det sånn..

Og aldri slappe av.. Og alltid ha dårlig samvittighet for barnet.

De gangene jeg skal gjøre noe på kveldstid .. Til og med etter at barnet har lagt seg.. Så får jeg dårlig samvittighet.. Klarer ikke å kose meg og gjøre ting for meg.

Har hatt problemer med hukommelsen i det siste.. Kan huske hvor jeg har lagt ting osv.. Men klarer ikke å huske noe av det jeg skal.. Her om dagen glemte jeg hele fire ganske store ting som skulle skje den dagen...

Har snakket med samboer. Han er veldig forståelsesfull..

Når det gjelder barnehagehenting så kan han ikke hjelpe akkurat nå.

Når det gjelder flytting så kan han hjelpe mer.. Men jeg har et utrolig behov for å

"Holde på".. selv om det sliter meg ut!!

 

Føler det er fælt og si at man er sliten. Når andre har mange barn uten å klage..

Nei. Det er alle disse tankene..

Tror ikke jeg vil gå hjemme.. Men om jeg kunne jobbet litt redusert ville jeg kanskje klare å balansere hodet og tiden litt bedre. Sukk.

 

Tusen takk alle sammen <3

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

[Anonym bruker]

Ikke ha så høye forventninger til deg selv.

Du er fortsatt ung (ikke ment negativt på noen måte) det tar tid å lære seg å prioritere de riktige tingene.

Har selv vær ALT for ambisiøs og møtt veggen. Jeg måtte lære meg å tenke nytt.

Hva så om gulvet ikke er vasket når jeg legger meg, den klesvasken MÅ ikke vaskes nå, ok, det flyter i huset men været er deilig jeg vil heller kose meg med familien.

Jeg er hverken utenkelig eller lat men jeg har lært meg å prioritere de viktige tingene i livet. Virker som du må gjøre det samme.

Hva er det verste som kan skje om du ikke har et plettfritt hus eller ikke har full oversikt over hva som er i hvilken flytterske? Verden ramler ikke ned i hodet ditt selvom du slipper kontrollen litt.

Du lever en gang og det er nå.

Nyt familien din, nyt våren og ta ting som det kommer.

 

Anonymous poster hash: 0c1af...0bf

[Anonym bruker]

Ikke ha så høye forventninger til deg selv.

Du er fortsatt ung (ikke ment negativt på noen måte) det tar tid å lære seg å prioritere de riktige tingene.

Har selv vær ALT for ambisiøs og møtt veggen. Jeg måtte lære meg å tenke nytt.

Hva så om gulvet ikke er vasket når jeg legger meg, den klesvasken MÅ ikke vaskes nå, ok, det flyter i huset men været er deilig jeg vil heller kose meg med familien.

Jeg er hverken utenkelig eller lat men jeg har lært meg å prioritere de viktige tingene i livet. Virker som du må gjøre det samme.

Hva er det verste som kan skje om du ikke har et plettfritt hus eller ikke har full oversikt over hva som er i hvilken flytterske? Verden ramler ikke ned i hodet ditt selvom du slipper kontrollen litt.

Du lever en gang og det er nå.

Nyt familien din, nyt våren og ta ting som det kommer.

 

Anonymous poster hash: 0c1af...0bf

Utenkelig=urenslig :-D

 

Anonymous poster hash: 0c1af...0bf

[Anonym bruker]

Det vil ikke hjelpe å seg, for det er ikke jobben som gjør dette mot deg, det er du selv.

 

Du lider nok litt under flink-pike-syndromet, og det er du langt fra alene om, men du må selv finne ut av det. Du må lære deg å senke skuldrene, ikke tenke så mye, ikke kave deg opp og stresse så mye.

 

Om du sykemelder deg får du litt bedre tid en periode, men ingenting vil jo bli annerledes, det vil fremdeles være ting som henger over deg, ting du føler du må gjøre, den dårlige samvittigheten osv.

 

Du må rett og slett jobbe med deg selv og dine egne krav og forventninger til deg selv og til livet ditt. 

 

Hvorfor i alle dager har du dårlig samvittighet for å møte en venninne etter at barnet har lagt seg en kveld, det henger overhodet ikke på greip. Vi lever bare en gang og vi må prioritere litt hele veien, velge hva vi skal bruke tiden på. Når vi velger å bruke tid på en venninne en kveld skal vi ikke ha dårlig samvittighet for det altså, klesvasken løper ingen steder, den kan vi ta neste dag.

 

 

Anonymous poster hash: 534cf...e17

[Anonym bruker]

Nei hvorfor jeg har dårlig samvittighet for det aner jeg ikke.. Føler at jeg ikke bør ha et liv lenger.. Haha.

Dårlig søvn siden hun ble født.. Og merker at jeg føler inne i meg at jeg ikke takler foreldrerollen så godt. Føler meg så ung. Selv om jeg elsker barnet så høyt:)

 

Ja huff.. Jeg vet at det ikke vil hjelpe med sykemelding.. Hjelper for en periode. Men har egentlig lyst til å jobbe redusert til vanlig. Men har ikke mulighet til det på nåværende plass..

 

Tusen takk for dere som er så forståelsesfulle!

Som sagt snakket litt med samboer om dette.. Men ingen jeg har fortalt alt til. Holder følelsene inne.... Skal til legen idag for diverse blodprøver osv.. Men er så utrolig fristet til å ta imot en sykemelding..

Prøver å manne meg opp og komme over den ideen!!!

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

[Anonym bruker]

Nei hvorfor jeg har dårlig samvittighet for det aner jeg ikke.. Føler at jeg ikke bør ha et liv lenger.. Haha.

Dårlig søvn siden hun ble født.. Og merker at jeg føler inne i meg at jeg ikke takler foreldrerollen så godt. Føler meg så ung. Selv om jeg elsker barnet så høyt:)

 

Ja huff.. Jeg vet at det ikke vil hjelpe med sykemelding.. Hjelper for en periode. Men har egentlig lyst til å jobbe redusert til vanlig. Men har ikke mulighet til det på nåværende plass..

 

Tusen takk for dere som er så forståelsesfulle!

Som sagt snakket litt med samboer om dette.. Men ingen jeg har fortalt alt til. Holder følelsene inne.... Skal til legen idag for diverse blodprøver osv.. Men er så utrolig fristet til å ta imot en sykemelding..

Prøver å manne meg opp og komme over den ideen!!!

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

Hverdagen kan være ganske gørr. Man har liten tid til det man har lyst til; nemlig å ha kvalitetstid med barn og egenpleie. I perioder blir det rett og slett altfor mye man må gjøre, og man blir drittlei. Helt naturlig og veldig normalt!

Tenk at dette er en periode. En vanskelig periode som krever endel ekstra av deg. Du kommer deg gjennom det! Og når ting har roet seg, så unner du deg tid til det du har lyst til

Og du: Samboeren har bare å stå på han også!! Det er ikke meningen man skal klare alt alene.

 

For å svare på spørsmålet om du er dramaqueen.. Nei, du er vel ikke det. Men det virker som om du girer deg opp mer enn nødvendig. Stress ned, alt ordner seg

 

Anonymous poster hash: f2c44...5e2

[Cat.68]

På meg høres det ut som du er på vei inn i eller har en liten depresjon. Ta opp dette med legen og fortell det du sier til oss. Hvis legen tilbyr deg en sykemelding synes jeg absolutt du skal ta imot den. Det kan være med på å la deg finne igjenn pusten. Håper det ordner seg for deg , kan ikke være godt å ha det det slik du beskriver.

[Anonym bruker]

Det er bra at du tar tak i det nå. Jeg gikk litt for lenge som deg etter å ha begynt i jobb igjen etter første barn og gikk på en smell da han var 18 mnd. En dag klarte jeg plutselig ikke løfte armene til tastaturet. Jeg hadde store smerter over alt i kroppen og satt bare der og gråt. En kollega måtte hjelpe meg til legen. Ble sykemeldt i 8 uker og måtte bygge meg opp igjen fra scratch. Tok laaaang tid før jeg var meg selv igjen. Det som var bra var at jeg lærte mye om meg selv.

 

Du har det ikke bra nå, og det er noen ting du kan gjøre for å snu det. Begyn med å ta vare på deg selv. Ta medisinen din og tren ryggen din. Kom deg ut noen kvelder. Gå en tur, gå på kino, møt en venninne. Prøv å ta tilbake livet ditt litt. La mannen ta seg av huset og pakke til flyttingen. Du klarer ikke alt alene, prøv å gi litt slipp...

 

Dessuten må du fortelle legen din hvordan du har det.

 

Forresten så høres det stress ut å aldri få ordentlig lunsjpause. Er det mulig å redusere arbeidstiden en halvtime hver dag for en periode til mannen kan hjelpe mer?

 

Lykke til!

 

 

 

Anonymous poster hash: 4d8dc...d49

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Jobben har vært veldig lite behjelpelig i forhold til å tilrettelegge arbeidstiden.. Så mitt forslag var å kutte ned lunsjen. Altså bare min egentid.

 

Var hos legen ista, men hun forsto ikke hvordan jeg hadde det..

Jeg hater og sitte og klage hos legen så jeg var kanskje ikke klar nok.. Selv om jeg gråt litt der inne så skjønte hun ikke hvor jeg ville med det..

Klarer jo ikke å spørre om det rett ut eller.

Fikk heller nesten litt kjeft for at jeg ikke hadde tatt vitaminene jeg må ha..

 

Nei dette er vanskelig. Vil ikke være sutrete, men vil heller ikke plutselig møte veggen.

Dere er veldig snille og gir gode råd!!

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

[Anonym bruker]

Hei igjen alle sammen. Dere var så snille som svarte på tråden sist..

Etter at legen ikke viste noe forståelse så har jeg tenkt mye på det.. Har til og med vært bortreist en natt i helgen og fått sove alene.. Men det hjelper ikke.. En natt holder ikke..

 

Hva skal jeg gjøre for å få tilbake gnisten?

Jeg trenger bare tid....

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

[Virginia.]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte.. Men..

Vi fikk et barn for halvannet år siden. graviditet var en påkjenning med blødninger, innleggelse og fare for prematur ks.

Det endte bra og fødte normalt. Ved fødsel mistet jeg mye blod og var på nippet til blodoverføring. Hadde lav blodprosent men det gikk seg litt til.

Har vært dårlig på å følge opp jernpiller osv som jeg skal ta. Men..

Jeg følte jeg levde litt deprimert de første månedene med baby.. Og det har gått seg litt til.

Tilbake på jobb etter permisjon var godt.

Men ble sykmeldt en uke da ryggen min ble helt ødelagt.

Men etter 2 måneder begynte de nedskjæringer og jeg mistet jobben.

På dagen. Fikk lønn for et par måneder, men da startet jakten på helt ny jobb.

Psykisk påkjenning, da jeg bekymret meg veldig ang økonomi osv (jeg har en samboer)

Fikk til slutt en ny jobb med mange nye oppgaver. Glad for dette.. Men føler jeg har en svart syk over meg.

Må for tiden ta halv lunsj for å rekke å levere og hente i barnehagen (samboer har ikke mulighet denne perioden)

 

Nå skal vi flytte, og jeg styrer så fælt at jeg gir meg selv hodepiner.. Jeg gråter flere ganger i uken.. Og føler at alt er OFF!!!

 

Har fremdeles problemer med ryggen og føler meg aldri pigg.. Er bare 25 år, og savner og føle meg levende.

 

Jeg er jo heldig.. Men klarer ikke å føle meg glad eller heldig.

Har så lyst til å bare sykemelde meg og få tid til å hente meg inn..

Men det er jo ikke riktig det heller..... Huff..

 

Takk for at du leste..

 

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920

 

En varm klem til deg! Jeg synes det er VELDIG forståelig at du føler deg utslitt og stresset. Du har hatt mange belastninger den siste tiden.

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg tror du bør ta deg en tur til legen, få forklart hvordan du har det, og si at du trenger en sykmelding. Du trenger en time-out nå. Så får du slappet av, og om noen uker føler du deg forhåpentligvis mye bedre. :-) Lykke til!

Anonymous poster hash: 9e65b...8aa

[Anonym bruker]

Jeg var hos legen for å få noen tips for ryggplager samt en sjekk på jernlager.

 

Forsøkte å forklare at jeg ikke hadde det så fint nå, men hun forsto ikke helt hvor jeg ville..

 

Synes det er så vanskelig å si rett ut at jeg ønsker sykemelding.. At det ikke er min avgjørelse og ta..

Det er så godt å få litt støtte.. For jeg føler meg skikkelig teit og sutrete.

Spør man virkelig bare om å få sykemelding i slike tilfeller?

 

Anonymous poster hash: 2d58d...920