Til helgen flytter jeg fra samboeren

[Magia]

Vil noen som har vært gjennom det samme gi meg noen kloke ord, gode erfaringer, advarsler eller annet? Tankene surrer, men valget er riktig....

[mvt]

Jeg har ikke gått gjennom akkurat det samme fordi eksen og jeg ikke hadde barn. Men flyttet i alle fall ut fordi han var utro. Det var absolutt det riktige å gjøre og jeg så meg aldri tilbake.

 

Lykke til! (Håper du får noen bedre og mer utfyllende svar enn dette.)

[Magia]

Takk for lykkeønskninger!

[Pengetreet]

Jeg har vært gjennom det samme. Det er knallhardt, det skal ikke legges skjul på, men det kommer nok også an på hvor langt en selv har kommet i prosessen. Jeg var veldig lei meg lenge og gråt både bekker og elver,men jeg sørget mest over tapet av hvordan jeg hadde trodd at fremtiden skulle bli. 

Nå har det gått 5 år og jeg har ikke angret og har på mange måter fått det livet jeg trengte. Jeg har etterhvert forstått at det jeg ønsket for mange år siden, ville ført meg inn på en vei som jeg nå ser at jeg ikke trenger. Vet ikke om du forstår ha jeg mener, ble litt kronglete forklart

 

Det er endel praktisk ting som skal i orden og hovedutfordringen er ofte å finne en overenskomst angående barna. For meg og min ex har det blitt noen runder på familievernkontoret, men vi har et ok samarbeid nå. Man lærer seg  å velge sine kamper med omhu

 

Ønsker deg lykke til på din nye livsvei!

[Anonym bruker]

Ville bare ønske deg lykke til! :)
Og er misunnelig på at du har kommet så langt. Håper jeg også kommer dit en dag.

Anonymous poster hash: e3280...a42

[Magia]

Jeg har vært gjennom det samme. Det er knallhardt, det skal ikke legges skjul på, men det kommer nok også an på hvor langt en selv har kommet i prosessen. Jeg var veldig lei meg lenge og gråt både bekker og elver,men jeg sørget mest over tapet av hvordan jeg hadde trodd at fremtiden skulle bli. 

Nå har det gått 5 år og jeg har ikke angret og har på mange måter fått det livet jeg trengte. Jeg har etterhvert forstått at det jeg ønsket for mange år siden, ville ført meg inn på en vei som jeg nå ser at jeg ikke trenger. Vet ikke om du forstår ha jeg mener, ble litt kronglete forklart

 

Det er endel praktisk ting som skal i orden og hovedutfordringen er ofte å finne en overenskomst angående barna. For meg og min ex har det blitt noen runder på familievernkontoret, men vi har et ok samarbeid nå. Man lærer seg  å velge sine kamper med omhu

 

Ønsker deg lykke til på din nye livsvei!

Tusen takk!

 

Mekling, samvær og fordeling og alt er i boks. Bruddet er helt konfliktløst. Så den biten bør gå bra framover også.

 

Gruer meg litt til de første nettene i ny leilighet. Jeg er alene med barnet akkurat i flyttedagene og uka etter. Er så full av ting jeg må gjøre, ordne, organisere osv. At jeg ikke helt klarer å ta dette innover meg. Men det har vært en lang prosess fram til det punktet her. Bare redd jeg vil få helt sjokk og i tillegg være alene med barnet.

 

Gleder meg veldig til mitt nye liv, men jeg må sikkert først sørge over det som har vært. Det er som du sier tanken på hvordan det jo egentlig skulle være som er vond. Vi hadde jo planlagt framtida, og jeg så for meg den gode kjernefamilien som skulle stå sammen i tykt og tynt. Slik ble det jo ikke...

[Magia]

Ville bare ønske deg lykke til! :)Og er misunnelig på at du har kommet så langt. Håper jeg også kommer dit en dag. Anonymous poster hash: e3280...a42

Det har vært en lang og vond prosess. Men det må til! Ønsker du forandring så hopp i det. Alt går bedre enn man tror. Jeg håper jeg får det bedre alene enn i et ulykkelig forhold med en mann jeg ikke elsker

 

Ønsker deg lykke til også!

[Pengetreet]

 

Jeg har vært gjennom det samme. Det er knallhardt, det skal ikke legges skjul på, men det kommer nok også an på hvor langt en selv har kommet i prosessen. Jeg var veldig lei meg lenge og gråt både bekker og elver,men jeg sørget mest over tapet av hvordan jeg hadde trodd at fremtiden skulle bli. 

Nå har det gått 5 år og jeg har ikke angret og har på mange måter fått det livet jeg trengte. Jeg har etterhvert forstått at det jeg ønsket for mange år siden, ville ført meg inn på en vei som jeg nå ser at jeg ikke trenger. Vet ikke om du forstår ha jeg mener, ble litt kronglete forklart

 

Det er endel praktisk ting som skal i orden og hovedutfordringen er ofte å finne en overenskomst angående barna. For meg og min ex har det blitt noen runder på familievernkontoret, men vi har et ok samarbeid nå. Man lærer seg  å velge sine kamper med omhu

 

Ønsker deg lykke til på din nye livsvei!

Tusen takk!

 

Mekling, samvær og fordeling og alt er i boks. Bruddet er helt konfliktløst. Så den biten bør gå bra framover også.

 

Gruer meg litt til de første nettene i ny leilighet. Jeg er alene med barnet akkurat i flyttedagene og uka etter. Er så full av ting jeg må gjøre, ordne, organisere osv. At jeg ikke helt klarer å ta dette innover meg. Men det har vært en lang prosess fram til det punktet her. Bare redd jeg vil få helt sjokk og i tillegg være alene med barnet.

 

Gleder meg veldig til mitt nye liv, men jeg må sikkert først sørge over det som har vært. Det er som du sier tanken på hvordan det jo egentlig skulle være som er vond. Vi hadde jo planlagt framtida, og jeg så for meg den gode kjernefamilien som skulle stå sammen i tykt og tynt. Slik ble det jo ikke...

 

Da høres det ut som at alt vil ligge til rette for et godt samarbeid fremover. Alt blir så mye lettere da. Sorgen vil komme, men så lenge man har barn så må man jo ta seg sammen. Den første natten handler det først og fremst bare om å komme seg gjennom. Jeg foreslår at du ser på den som en jobb som må gjennomføres og legg konkrete planer for alt som skal gjøres. Lettere å holde seg igang da. Blir kanskje ikke så mye søvn de først nettene, men litt etter litt vil den nye tilværelsen bli en vane. 

Bruk venner for alt de  er verd. Og tillat deg å sørge. Vær raus med deg selv!

 

[MammantilNurket]

Min eks-mann og jeg hadde en relativt udramatisk skilsmisse. Vi hadde ikke barn og jeg beholdt leiligheten.

Jeg ble helt overveldet av frihetsfølelsen da jeg ble alene - litt som da jeg flyttet utenlands for å studere da jeg var 19 år!

Det første jeg gjorde var å gjøre om i leiligheten slik at det ble lyst og feminint. Jeg lot eks-mannen få alt sengetøy, håndklær etc. og kjøpte store rosa badehåndklær og sengetøy med blomster på+nye madrasser, puter og dyner.

Jeg nøt å sove alene, å ikke ha noen som rotet, at mengden klesvask ble redusert med 75%, at ingen maste på meg, eneherredømme over TV/fjernkontroll, å kunne spise fisk til middag fem ganger i uken om jeg ville (han var ikke så glad i fisk) ...

Jeg oppdaget også hvor mye jeg faktisk fikk til på egenhånd av praktiske saker. Jeg hadde ikke skiftet en lyspære selv på over 10 år, ei heller tatt selvangivelsen min eller fikset oppdateringer på PC ... *skammer meg*

Mine beste tips er:

1) Skaff deg er skikkelig bra verktøysett. Elektrisk skrutrekker med masse ulike bits er GULL verdt.

2) Finn ut hvor stoppekran, sikringsskap osv. er.

3) Ha alltid nok toalettpapir i huset.

4) Skriv lister over gjøremål og gå systematisk til verks: de viktige sakene først. Kryss av når du er ferdig.

5) Hvis du er liten: kjøp deg en slik snedig klatrekrakk fra IKEA og en _trygg_ gardintrapp.

6) Kjøp friske blomster til deg selv hver fredag.

7) Finn på ting! Inviter venner og venninner, gå på kino/teater eller på byen med venner/venninner, begynn med yoga, mal bilder, reis påbesøk til familie ...

Masse lykke til og klem fra meg

Endret 30. april 2014 av MammantilNurket

[Mandala]

Jeg hadde omtrent samme erfaring som mammaentilnurket selvom vi hadde barn. Det var så fantastisk å være alene enda samboeren min hadde vært grei han. Bruddet var uten konflikter og vi har fortsatt ingen konflikter to år senere. Men da jeg ble boende alene, det var mildt sagt befriend og en nytelse. Det er kjempegøy å oppdage alt jeg klarer selv og jeg har blitt veldig selvstendig disse siste årene. Aberet er naturligvis barna, som måtte oppleve et brudd. Likevel har jeg aldri vært i tvil om at det var det riktige, og jeg tror både jeg og eksen er lykkeligere nå.

 

Masse lykke til!!

Endret 30. april 2014 av Mandala

[Magia]

Tusen takk for gode svar, damer! Håper frihetsfølelsen vil komme til meg også. Har allerede begynt å planlegge hvordan jeg vil innrede og gjøre det til MITT hjem. Ser frem til mye, men det er selvfølgelig trist. Det tror jeg det er med alt som tar slutt som aldri blir det samme igjen. Men i slike forandringer ligger det jo stort potensiale til å endre tilværelsen til noe bedre

 

Takker igjen for gode ord og råd!

[Magia]

Iiiik. Så er det flytting i morgen. Veldig rar følelse å sitte i det som har vært felleshuset nå i kveld. Nytt liv begynner i morgen!!! :0

[LillaGorilla♥♥]

Vil bare ønske deg lykke til imorgen og fremover i ditt nye liv- måtte det bli strålende fantastisk!

Endret 2. mai 2014 av LillaGorilla♥♥

[MammantilNurket]

Dette kommer til å gå bra

Heier på deg og sender god klem!

[Gjest Trulte med to små]

Vil også bare ønske deg masse lykke til!

[Magia]

Tusen takk!! Betyr mye, selv om jeg ikke kjenner dere håper det blir så bra som jeg tror, og ikke så vanskelig som jeg frykter.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var så deilig når bruddet var et faktum og det var kun jeg, barna og bikkja. Nå fem år etter nyter jeg fortsatt å leve bare oss uten en mann og jeg er overhodet ikke interessert i å få en mann inn i livet igjen som jeg må vie oppmerksomhet til og sikkert vaske hans sure sokker. Nei, jeg nyter å være alene og det skal jeg også forbli :-)

Anonymous poster hash: bb729...c85

[Magia]

Så fint at valget var rett for deg, Annie!

[♥Nemi♥]

Lykke til i prosessen! Synes du fikk et veldig fint svar fra mammantilnurket. Og jeg kom faktisk til å undre over min egen hverdag her hjemme med mann. Verken han eller jeg er mye selvstendig nå, så det må jo føles fantastisk å finne seg selv. Lære seg hva man liker og ikke, og at man kan ha det akkurat som man vil! :-)

 

Håper du ikke sliter deg ut i flyttinga. Alt må ikke komme på plass med én gang. :-)

[Superdolly]

Vil bare ønske deg lykke til i din nye tilværelse. Dette tror jeg at du kommer til å klare. Klem.

[Magia]

Tusen takk for gode ord

 

Det føles veldig spennende å skulle finne seg sjæl litt på nytt. Har mange tanker og planer om endringer, så det blir spennende fremover

[Gjest Antarctica]

Jeg har vært gjennom det samme. Det er knallhardt, det skal ikke legges skjul på, men det kommer nok også an på hvor langt en selv har kommet i prosessen. Jeg var veldig lei meg lenge og gråt både bekker og elver,men jeg sørget mest over tapet av hvordan jeg hadde trodd at fremtiden skulle bli.

Nå har det gått 5 år og jeg har ikke angret og har på mange måter fått det livet jeg trengte. Jeg har etterhvert forstått at det jeg ønsket for mange år siden, ville ført meg inn på en vei som jeg nå ser at jeg ikke trenger. Vet ikke om du forstår ha jeg mener, ble litt kronglete forklart

 

Det er endel praktisk ting som skal i orden og hovedutfordringen er ofte å finne en overenskomst angående barna. For meg og min ex har det blitt noen runder på familievernkontoret, men vi har et ok samarbeid nå. Man lærer seg å velge sine kamper med omhu

 

Ønsker deg lykke til på din nye livsvei!

What she said... Ordrett det samme; nå er jeg på rett vei. Da var jeg på feil vei.

Lykke til, og klem.

[Magia]

Takk! Tror jeg kan forstå hva dere mener. Men det gjenstår å se om det virkelig er slik jeg tror - at jeg har vært på feil vei, og satset alt i en retning hvor livet mitt ikke blir sånn jeg trenger at det skal være. Det som gjør det hele ekstra vanskelig er egentlig at min eks er en fin fyr på mange måter. En god familiefar, en som tar ansvar, tar seg av hus og barn og alt. Han er attpåtil kjekk og blid. Likevel er det som at alt står stille. Det skjer ingen utvikling, og livet med han gir meg ingen utfordringer jeg kan vokse på. Vi er ulike typer, og forstår ikke hverandre sånn dypest sett. Nå vet jeg jo ingenting om hvordan livet utarter seg for meg, og oss, og det er det som er skummelt... Men spennende