Får ikke kos

[Anonym bruker]

Er høygravid. Vi har styrt hele svangerskapet mitt med rennovering av huset. Så vi er alle trøtt og sliten. .

Men jeg savner kos.. Får aldri en suss av samboer hvis ikke jeg ber om en.. Savner å bli holdt rundt uannmeldt. Bli stykt på. Knepet på beina og massert. Dette kan han fint gjøre.. Men jeg må be om det.. Og han ligger ikke så mye velvilje ned i det.. Flere som har det slik?

Jeg er mye flinkere å klemme han og komme krypende i sengen og holder rundt han til jeg sovner.. Gjør jeg ikke dette, må jeg stortsett spørre han om han kan holde rundt meg. Osv..

i går knep han på de hovne vannbeina mine i 20 minutter. Uten at jeg hadde spurt.. Var så deilig.!

Jeg er fødeklar og stor og tung blitt.. Vi har ikke sex heller nå. Det orket jeg ikke.. Men har jo behov for nærhet selvom.. Virker ikke som om han forstår hvor viktig små dryss med nærhet varmer forholdet..

Noen råd?

 

Anonymous poster hash: d7ae9...d4f

[Anonym bruker]

Dytt. Flytt

 

Anonymous poster hash: d7ae9...d4f

[Anonym bruker]

Dytt.flytt

 

Anonymous poster hash: d7ae9...d4f

[Anonym bruker]

Dytt, flytt? 

Dere har bare forskjellig nærhetsbehov. Fortell ham greia. Mannen min trenger mindre nærhet enn meg, og det kan jeg ikke annet enn å akseptere. Jeg er flink til å søke nærhet på egenhånd, fremfor å måtte "få" det. Legger meg inntil ham, kiler ham for å få frem en reaksjon hos ham, så han må ta rundt hendene mine for å få meg til å slutte (dette er faktisk blitt en veldig koselig lek hos oss)... Og ber ham ellers om det når jeg trenger det. Han leser ikke tankene mine, ei heller gjør din mann det med deg.

Anonymous poster hash: 9aabc...5c7

[Anonym bruker]

Her har vi motsatt problem. Jeg kan bli gal av all kosinga. 

Anonymous poster hash: 9e8e7...e91

[Anonym bruker]

Heldiggris!

 

Anonymous poster hash: d7ae9...d4f