Kan graviditet trigge angst? Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Har tidligere slitt med angst to ganger (medførte noe sykmelding og behandling, deretter tilbake til "normalen") pga stressbelastninger (første gangen fordi en av foreldrene mine holdt på å dø pga akutt sykdom, andre gangen pga uholdbar jobbsituasjon med høyt arbeidspress og mye uklarheter).

 

Før dette har jeg vært gjennon en graviditet og fødsel uten angst.

 

Ønsker å bli gravid igjen, men er redd for at belastningen med graviditet og fødsel kan trigge angst.

 

Har støttende mann, fantastisk barn og god tilgang til fastlegen som kjenner meg godt. Jordmora jeg hadde sist er også en meget god ressurs.

 

Noen som har erfaringer/tanker rundt dette? Ingen hets, vær så snill!

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Anonym bruker]

dytter litt, jeg!

 

HI

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Anonym bruker]

dytt

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke helt, er det slik at du er redd disse to opplevelsene vil blusse opp igjen når du er gravid?

 

Anonymous poster hash: 1890e...549

[Anonym bruker]

Et svangerskap er som så mange andre ting i livet; endringer. Alle endringer kan medføre stress, og da eventuelt også angst. Det er ikke dermed sagt at du får det. 

Jeg har lenge slitt med angst, depresjoner, og fikk diagnose bipolar lidelse. Jeg var hjemmeværende i 5 år pga dette. Så ble jeg gravid, og jeg var "normal" i svangerskapet - ingen angst, litt depressiv i perioder pga lite støttende mann og mye alene fordi jeg var sengeliggende de første månedene og mannen ville gjøre andre ting... Og de bipolare "tendensene" var borte. Jeg hadde for en gangs skyld kontroll. Det er nå et år siden fødsel, og jeg jobber 60% :-D Svangerskap og fødsel for min del har hjulpet meg veldig!

Anonymous poster hash: a8dfc...908

[Anonym bruker]

Det skjedde ikke hos meg, ble heller bedre når jeg var gravid og fikk barn

Anonymous poster hash: a6167...31e

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt angst før jeg fikk barn,men fikk angst som en del av fødselsdepresjon.

Jeg ville egentlig bare mure meg inne å fikk faktisk angst for å møte andre folk.

Var også urolig i hele kroppen hver dag i nesten 3 mnder :S

Derfor er hvertfall jeg redd for å få ett barn til.

Var også veldig deprimert når jeg var gravid,selv om jeg var veldig glad for at jeg var gravid.

Anonymous poster hash: b84f1...2ea

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke helt, er det slik at du er redd disse to opplevelsene vil blusse opp igjen når du er gravid?

 

Anonymous poster hash: 1890e...549

Hei! Nei, ikke akkurat. Jeg er redd for at graviditeten vil være en belastning, i og med at jeg har reagert på store stressbelastninger før, som trigger angst. Er ikke redd for det graviditet og fødsel fører med seg i utgangspunktet, men er redd for at kroppen/psyke vll oppleve det som mye og/eller at hormoner vil føre til angst. Aner ikke om det er mulig, men redd er jeg uansett

 

 

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Anonym bruker]

 

Et svangerskap er som så mange andre ting i livet; endringer. Alle endringer kan medføre stress, og da eventuelt også angst. Det er ikke dermed sagt at du får det. 

 

Jeg har lenge slitt med angst, depresjoner, og fikk diagnose bipolar lidelse. Jeg var hjemmeværende i 5 år pga dette. Så ble jeg gravid, og jeg var "normal" i svangerskapet - ingen angst, litt depressiv i perioder pga lite støttende mann og mye alene fordi jeg var sengeliggende de første månedene og mannen ville gjøre andre ting... Og de bipolare "tendensene" var borte. Jeg hadde for en gangs skyld kontroll. Det er nå et år siden fødsel, og jeg jobber 60% :-D Svangerskap og fødsel for min del har hjulpet meg veldig!

 

Anonymous poster hash: a8dfc...908

 

Tusen takk for at du delte dine erfaringer. Så BRA at du har det bedre nå HI

 

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri hatt angst før jeg fikk barn,men fikk angst som en del av fødselsdepresjon.

Jeg ville egentlig bare mure meg inne å fikk faktisk angst for å møte andre folk.

Var også urolig i hele kroppen hver dag i nesten 3 mnder :S

Derfor er hvertfall jeg redd for å få ett barn til.

Var også veldig deprimert når jeg var gravid,selv om jeg var veldig glad for at jeg var gravid.

 

Anonymous poster hash: b84f1...2ea

 

Takk for at du delte. Høres litt ut som vi er i samme båt, med tanke på at vi er redd for å bli (p)syke igjen!

 

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønte ikke helt, er det slik at du er redd disse to opplevelsene vil blusse opp igjen når du er gravid?

 

Anonymous poster hash: 1890e...549

Hei! Nei, ikke akkurat. Jeg er redd for at graviditeten vil være en belastning, i og med at jeg har reagert på store stressbelastninger før, som trigger angst. Er ikke redd for det graviditet og fødsel fører med seg i utgangspunktet, men er redd for at kroppen/psyke vll oppleve det som mye og/eller at hormoner vil føre til angst. Aner ikke om det er mulig, men redd er jeg uansett

 

 

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

Okei:) da vil jeg si at graviditet kan trigge angst, bare ta en titt på 1. Trimester forumet (vet ikke hva som står der nå da). Folk ligger søvnløse over frykt for spontanabort. 2. Trimester: folk føler de ikke kjenner spark og frykter at barnet ikke lever mer. Jeg sier det ikke for å skremme deg! Men når du blir gravid blir du ofte veldig, veldig bekymret. Og jeg velger å kalle den bekymringen for forbigående angst. Jeg husker selv at jeg slet mye med angst, for jeg klarte ikke å slå de ekle, bekymra tankene fra meg. Jeg tar som regel veldig lett på ting, men det å være gravid synes jeg kunne være en psykisk belastning til tider. Jeg tror det er fordi at når man er gravid, så klarer du nesten ikke tenke på annet! Det er jo helt sykt hvordan alt bare handler om babyen, og alt annet er kjedelig og uviktig. Tankene er veldig sentrert rundt dette. Det er vanskelig å skru av babytankene. Dette gjelder også de negative, skumle tankene. Og det er gjerne slike "hva om..." Tanker.

Jeg har ingen sykdommer ellers, sliter litt med at jeg fort blir deprimert og kan ha litt sosialangst...

Jeg opplevde det du nevner i første setning - mens jeg var gravid. Det var en særdeles dramatisk hendelse, hvor jeg enda har litt traumer over det hele. Jeg slet med angst som resultat av hendelsen, og dette involverte jo da babyen jeg hadde i magen. Mye redsel over liv og død, og jeg hadde noen svært angst pregede drømmer. Man får veldig levende drømmer som gravid. Men den angsten ville kommet uansett, gravid eller ei. Likevel, det var vondt å føle så mye frykt, og slite med søvn osv når man virkelig trenger det.

Men ja, jeg vil si at graviditet kan trigge angst. KAN:) beklager hvis det er skrivefeil, mobilskriving

 

 

Anonymous poster hash: 1890e...549

[Anonym bruker]

Selve graviditetene har ikke utgjort noen forskjell for meg, og den første barseltiden har også gått bra, men etter 6-12 mnd har jeg fått tilbake angsten begge ganger. Men jeg kjenner symptomene og tar signalene på alvor, så jeg har vrt føre var med legen og det har gått greit

Men til spørsmålet; ja vil tro graviditet kan trigge angst. Hormoner i ubalanse..

Anonymous poster hash: 0df8c...c74

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har aldri hatt angst før jeg fikk barn,men fikk angst som en del av fødselsdepresjon.

Jeg ville egentlig bare mure meg inne å fikk faktisk angst for å møte andre folk.

Var også urolig i hele kroppen hver dag i nesten 3 mnder :S

Derfor er hvertfall jeg redd for å få ett barn til.

Var også veldig deprimert når jeg var gravid,selv om jeg var veldig glad for at jeg var gravid.

 

Anonymous poster hash: b84f1...2ea

 

Takk for at du delte. Høres litt ut som vi er i samme båt, med tanke på at vi er redd for å bli (p)syke igjen!

 

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

 

Ja sønnen min er snart 3 år,men har likevel ikke kommet over å være så redd for å få ett barn til pga opplevelsen sist gang.

Godt mulig at jeg ikke helt klarer å lukke dette kapittelet fordi jeg aldri tok imot hjelp når det sto på.

Da mener jeg at jeg avviste psykologhjelp.Jeg klarte bare ikke åpne meg for en fremmed om noe sånt.

Angrer litt på det den dag i dag,for hadde jeg tatt imot hjelpen så hadde jeg kanskje klart å lukke det kapittelet å gå videre uten å nærmest å ha angst for å bli gravid.

Har ett dypt ønske om ett barn til,men vet ikke helt om jeg tør..

 

Anonymous poster hash: b84f1...2ea

[Anonym bruker]

Hos meg gjorde siste svangerskap det. Har ikke slitt med angst på mange år, men denne graviditeten slet jeg. Jeg var overbevist om at barnet i magen kom til å dø under svangerskapet. Vi snakker OVERBEVIST og jeg hadde skikkelig angst. Turte ikke glede meg, shoppe osv var jeg livredd for å gjøre. Hun kom jo til å dø! Høres sikkert rart ut for folk flest, men for et menneske med angst er det veldig reeld og altoppslukende. Alle er bekymret for barnet i magen, men jeg var livredd. Sov dårlig osv. Min største frykt var å gå over tiden, og selvfølgelig gjorde jeg det!

 

Jeg var sliten og utmattet. Fikk time hos en overlege som tok angsten min på alvor og ble igangsatt like etter termin. Den følelsen når gullet kom ut med et vræl, tror jeg ikke kan beskrives! Det var flrste fødselen jeg faktisk gråt og hulket. Gullet levde!!! Den tunge byrden ble som dugg for solen og angsten likeså!

 

Ble langt dette... Poenget er, ja en graviditet kan trigge angsten, en mister jo kontrollen på et vismen du er bevisst på det! Det var ikke jeg! Hadde aldri ventet det! Blir det flere barn her, skal jeg ta det opp med lege å få en litt tettere oppfølging.

 

Kjør på, ikke la angst om angst ødelegge! De 9 mnd var mer enn verdt drt!

 

Anonymous poster hash: 91454...427

[Anonym bruker]

Tusen takk, alle sammen, for masse gode innspill og for at dere deler av deres egne erfaringer.

 

Selv har jeg opplevd MA før angst og MA etter angst (veldig tidlig, så jeg rakk ikke å teste ut så mye hvordan det trigget angsten. Følte mest av alt en ro, faktisk). Dermed har jeg blitt litt kald og rolig i forhold til dette med graviditet og tror nok ikke på et eventuelt nytt barn før jeg har født det og alt er OK!

 

Redselen min er nok mer om at graviditeten skal utløse et slags hormonhelvete eller stress for kroppen som dermed trigger angsten igjen. Jeg er ikke så redd for den vanlige redselen som følger med graviditeten.

 

Takk igjen! HI

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

[Mayl177]

Skrev til ei annen her også, les Presence and positivity the new energy sources of the 21st century av Victor hagen, får den på amazon. Er relativt ny bok med masse forskningsbacking og fjerner masse stress du ikke skulle tro var mulig.

[Anonym bruker]

På 28. april 2014 den 21.31, Anonym bruker skrev:

Hei! Nei, ikke akkurat. Jeg er redd for at graviditeten vil være en belastning, i og med at jeg har reagert på store stressbelastninger før, som trigger angst. Er ikke redd for det graviditet og fødsel fører med seg i utgangspunktet, men er redd for at kroppen/psyke vll oppleve det som mye og/eller at hormoner vil føre til angst. Aner ikke om det er mulig, men redd er jeg uansett

 

 

Anonymous poster hash: ddcb9...9e3

Den første gangen gikk jo bra. Og da var du jo mer sårbar.

Anonymkode: 7bf26...02a