Jeg har aldri hatt konflikter med noen

[Anonym bruker]

Og innser at det er fordi jeg aldri hevder min rett og står for mine meninger. Hvordan øve seg på å ta konflikter? Hvordan takler dere konflikter?

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

Jeg var som deg, men sier nå det jeg mener. Har "mistet" en venn pga det, og det er helt greit. Orker ikke ha folk i livet mitt som bare tar lenger.

Anonymous poster hash: 441a5...49b

[Anonym bruker]

Du må tro at din mening er rett, at den er viktig, og så må du ønske å forsøke og overbevise den andre parten om at du har rett.

 

Jeg kan si min mening utelukkende fordi jeg ikke orker å høre på at folk tror feil om ting jeg vet ikke stemmer. Eller hvis det er hets.

 

Anonymous poster hash: 848e0...9ea

[Anonym bruker]

Det trenger ikke alltid blir konflikt av å si sin mening. En frisk diskusjon er også en mulighet

 

Jeg er ikke redd for å si min mening, men jeg hevder ikke min mening i ett og alt. Når jeg mener det er viktig sier jeg fra og så velger jeg mine kamper.

Å stå i en konflikt kan være tøft, men man takler det.

Anonymous poster hash: 35376...bec

[Anonym bruker]

Du må tro at din mening er rett, at den er viktig, og så må du ønske å forsøke og overbevise den andre parten om at du har rett.

 

Jeg kan si min mening utelukkende fordi jeg ikke orker å høre på at folk tror feil om ting jeg vet ikke stemmer. Eller hvis det er hets.

 

Anonymous poster hash: 848e0...9ea

Takk for svar. Problemet er at selv når jeg vet at min mening er riktig (faglig), og jeg prøver å argumentere, så bruker folk hersketeknikker når de ikke har gyldige argumenter. Da blir jeg straks beklemt og trekker meg. Føler meg ofte feig.

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

 

Det trenger ikke alltid blir konflikt av å si sin mening. En frisk diskusjon er også en mulighet

 

Jeg er ikke redd for å si min mening, men jeg hevder ikke min mening i ett og alt. Når jeg mener det er viktig sier jeg fra og så velger jeg mine kamper.

Å stå i en konflikt kan være tøft, men man takler det.

 

Anonymous poster hash: 35376...bec

Blir du aldri selvkritisk etter å ha hevdet din mening? Jeg kan (dessverre) bruke for mye tid på å overanalysere situasjoner i ettertid.

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

 

Jeg var som deg, men sier nå det jeg mener. Har "mistet" en venn pga det, og det er helt greit. Orker ikke ha folk i livet mitt som bare tar lenger.

 

Anonymous poster hash: 441a5...49b

Hvordan klarte du å komme ut av det?

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

Jeg står alltid opp for mine meninge, men mitt problem er at jeg overanalyserer i flere dager, av og til, uker. Dette vet jeg, derfor holder jeg meg ofte unna konflikter.

Anonymous poster hash: 43173...183

[Anonym bruker]

 

Du må tro at din mening er rett, at den er viktig, og så må du ønske å forsøke og overbevise den andre parten om at du har rett.

Jeg kan si min mening utelukkende fordi jeg ikke orker å høre på at folk tror feil om ting jeg vet ikke stemmer. Eller hvis det er hets.Anonymous poster hash: 848e0...9ea

Takk for svar. Problemet er at selv når jeg vet at min mening er riktig (faglig), og jeg prøver å argumentere, så bruker folk hersketeknikker når de ikke har gyldige argumenter. Da blir jeg straks beklemt og trekker meg. Føler meg ofte feig. Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

Øv deg på nett?

 

Lær deg å ignorere hersketeknikkene. Eller ta igjen med samme mynt.

Jeg jar vokst opp med to søstre, og sure foreldre, er nok derfor jeg er "flink til å diskutere(eller krangle )"

 

Anonymous poster hash: 848e0...9ea

[Anonym bruker]

 

 

Du må tro at din mening er rett, at den er viktig, og så må du ønske å forsøke og overbevise den andre parten om at du har rett.

Jeg kan si min mening utelukkende fordi jeg ikke orker å høre på at folk tror feil om ting jeg vet ikke stemmer. Eller hvis det er hets.Anonymous poster hash: 848e0...9ea

Takk for svar. Problemet er at selv når jeg vet at min mening er riktig (faglig), og jeg prøver å argumentere, så bruker folk hersketeknikker når de ikke har gyldige argumenter. Da blir jeg straks beklemt og trekker meg. Føler meg ofte feig. Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

Øv deg på nett?

 

Lær deg å ignorere hersketeknikkene. Eller ta igjen med samme mynt.

Jeg jar vokst opp med to søstre, og sure foreldre, er nok derfor jeg er "flink til å diskutere(eller krangle )"

 

Anonymous poster hash: 848e0...9ea

Jeg har vokst opp med en meget autoritær far, men tror egentlig ikke det er grunnen til at jeg er konfliktsky. Tror det bare ligger i personligheten min. Men håper og tror at jeg kan bli bedre i konflikthåndtering. Trenger en mentor!

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

Forresten er jeg mye bedre på konflikthåndtering skriftlig eller på telefon, har god formuleringsevne. Dessverre leser jeg det nonverbale språket i altfor stor grad.

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

Vanskelig å forstå for meg. Morssiden på familien krangler så busta fyker hver gang vi møtes. Det er høylytte diskusjoner om politikk, samfunn og alt mulig annet.

 

Men kan tenke meg det kanskje er enklere å øve på noen du vet elsker deg uansett, som f.eks. foreldre, søsken, tanter og onkler. I min familie blir vi aldri sinte på hverandre over lengre tid. Litt snurt kan en bli av å innse at man har tatt feil, men vi er like glade i hverandre uansett.

 

Og finn din hjertesak og finn en annen med omtrent samme interesse eller motsetning (f.eks. likestilling). Det kan få diskusjonen i gang.

 

Anonymous poster hash: dcce8...7b6

[Anonym bruker]

Når du opplever at noen bruker hersketeknikker på det, så sier du akkurat det; "nå opplever jeg at du bruker hersketeknikker overfor meg, gjør du det?".

Jeg var litt sjenert før, og tenkte at mine tanker og meninger ikke hadde noe å si. Med alderen kom også gutset og nå sier jeg ifra om jeg mener det er viktig.

Om noen brukte hersketeknikker på meg før, ble jeg brydd og tenkte "åh, jeg er så dum". Og da fikk de andre viljen sin. Nå er jeg ærlig og spør dem rett ut om de prøver å få meg til å føle meg dårlig (tenker på sånne "Å, lille venn" eller "Men kjære deg,.."), og det setter dem som oftest på plass. De som ofte bruker hersketeknikk er ikke vandt med at de blir korrigert for akkurat dette

Anonymous poster hash: 2b532...046

[Anonym bruker]

 

Når du opplever at noen bruker hersketeknikker på det, så sier du akkurat det; "nå opplever jeg at du bruker hersketeknikker overfor meg, gjør du det?".

Jeg var litt sjenert før, og tenkte at mine tanker og meninger ikke hadde noe å si. Med alderen kom også gutset og nå sier jeg ifra om jeg mener det er viktig.

Om noen brukte hersketeknikker på meg før, ble jeg brydd og tenkte "åh, jeg er så dum". Og da fikk de andre viljen sin. Nå er jeg ærlig og spør dem rett ut om de prøver å få meg til å føle meg dårlig (tenker på sånne "Å, lille venn" eller "Men kjære deg,.."), og det setter dem som oftest på plass. De som ofte bruker hersketeknikk er ikke vandt med at de blir korrigert for akkurat dette

 

Anonymous poster hash: 2b532...046

Tusen takk for godt forslag. Egentlig blir jeg slått ut hver gang jeg møter hersketeknikker, ofte fordi jeg blir skuffet over den personen.

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

Vanskelig å forstå for meg. Morssiden på familien krangler så busta fyker hver gang vi møtes. Det er høylytte diskusjoner om politikk, samfunn og alt mulig annet.

 

Men kan tenke meg det kanskje er enklere å øve på noen du vet elsker deg uansett, som f.eks. foreldre, søsken, tanter og onkler. I min familie blir vi aldri sinte på hverandre over lengre tid. Litt snurt kan en bli av å innse at man har tatt feil, men vi er like glade i hverandre uansett.

 

Og finn din hjertesak og finn en annen med omtrent samme interesse eller motsetning (f.eks. likestilling). Det kan få diskusjonen i gang.

 

Anonymous poster hash: dcce8...7b6

Kanskje det som er problemet. I vår familie er det ro, fred og fordragelighet. Jeg er ikke vant til at folk er åpent uenige, men fortsatt venner. Er selvfølgelig uenig med mannen min av og til, men vi diskuterer oss fram til løsninger begge kan leve med.

 

Anonymous poster hash: 4efbc...2c2

[Anonym bruker]

Trøst deg med at det er sikkert nok av mensker som føler de har hatt konflikter med deg. Konflkitsky mennesker som inntar offerrollen og nekter å stikke frem hodet for å hevde sin mening, men heller forventer at andre er "snille" og tar hensyn uansett er forferdlig irriterende. Jeg sliter skikklig med å omgås slike mennesker.

 

Ikke skyld på hersketeknikker ol. Stå for meningene dine men godta at du ikke vinner alle meningsutvekslinger.

Anonymous poster hash: c4890...c16

[Anonym bruker]

Hersketeknikker

Dere som er så sinte på dem som bruker hersketeknikker bør tenke på at det gjør vi alle sammen. Noen ganger er vi det bevist selv, andre ganger er det ubevist. Som regel er de som klager på bruk av hersketeknikker de samme som oftest bruker offerrollen og "jeg er så snill at dere må gjøre som jeg vil" metoden for å få gjennom sine ønsker. Det er ikke noe mer redlig enn å le av noen for meningene deres, bruke unødvendige fremmedord eller kle seg forettningsmessig. Vi bruker alle sammen mange andre metoder enn rene saklige argumener for å få viljen vår. Det er ikke noe å skamme seg over.

 

Anonymous poster hash: c4890...c16

[Anonym bruker]

Jeg takler konflikter svært dårlig.

Sier ekstremt sjeldent fra når det ikke er noe jeg liker.

Jeg byttet til og med barnehage fordi jeg ikke var fonøyd istedenfor å ta det opp med barnehagen først så de fikk mulighet til å endre på ting.

 

Jeg sier ja til ting jeg egentlig ikke vil som for eksempel i påsken.

Da var meg og sønnen min hele påsken hos barnefaren når det var noe jeg absolutt ikke ville.

Men for å unngå at han blir sint,sånn som han blir når han ikke får viljen sin,så sa jeg ja til å være der i påsken.

Han har nylig operert foten så han kunne ikke ha barnet alene,derfor han ville ha meg med.

 

Anonymous poster hash: 4eafc...c66

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn som overanalyserer alt. I en periode i livet ødela tankene slik at jeg følte meg helt passiv og uten personlighet. Jeg klarte heldigvis å bli meg selv igjen ved å ta videreutdanning og å ta verv som tillitsvalgt fordi selvtilliten økte betraktelig ved å gjøre ting som er litt utenfor komfortsonen. Jeg er fortsatt litt redd for å feile og ta for raske avgjørelser. Det løser jeg ved å ikke være påståelig hvis jeg ikke er helt sikker, jeg lytter til argumenter og sier heller at jeg må sjekke det opp, ta betenkningstid ol. Det er viktig å ikke være konfliktsky. Med det mener jeg ikke at man må si alt man tenker, men at man som regel bør stille spørsmålstegn ved ting man er uenig i og si sin mening hvis det er saklig.

 

Det som også er viktig er at når man møter folk som prøver å overkjøre en så må man sette dem på plass med en gang. Det betyr ikke at man trenger å være ufin eller skape dårlig stemning. Man kan for eksempel sende en saklig mail.

Anonymous poster hash: 71ce7...1d8