alenemor. sydentur uten barn...?

[Anonym bruker]

Jeg er alene med tre barn, og har vært det de siste tre åra. Faren deres er ikke veldig engasjert, men har samvær en helg eller to i mnd.

Jeg har i disse tre åra spart en slant hver mnd. Dette er med tanke på ferie, og spesielt har jeg ønsket å ta med barna mine på sydentur! Barna har aldri vært i utlandet, og de to eldste har såååå lyst!

Holdt på å bestille tur nå i våres (min søster skulle da reise sammen med oss), men bf sa nei...... Han syntes minste var for liten (4 år), og at det var for risikabelt å reise med tre stykker. Siden bruddet mellom oss var på mitt initiativ, og det har vært noen runder i ettertid, valgte jeg å la sydenturen ligge i år. Barna vet heldigvis ikke om det, siden jeg ville vente med å fortelle dem det til alt var i boks!

Jeg skal på en tur med barna i sommer, men ikke utenlands.

 

Nå er saken den at jeg skal ha en uke uten barna i sommer (det blir bare den ene uka). Jeg har fått spm av en venninne om jeg har lyst å dra på tur med henne. Gjerne sydentur. Og jeg har kjempelyst!!!! Jeg er nesten aldri alene, og trenger virkelig å komme meg bort! Syden et sted hadde vært fantastisk!! Har pengene til det nå, og siden jeg får et år til med sparing til neste vår, har jeg allikevel råd til å ta med barna da. Vi er ikke noen "festere" noen av oss, men en rolig uke med strandliv, god mat og avslapping! Sukk.......................

Men så er det samvittigheten.............

Kan jeg virkelig reise på en slik tur uten å ta med barna?? De som ønsker seg sånn en slik tur?

Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: e00f6...af0

[Anonym bruker]

Når de eldste barna har såååå lyst til å reise til syden så hadde jeg ikke hatt samvittighet til å reise uten barna.

Det høres kansje kjipt og moralskt ut, men for meg ville samvittigheten gnagd for mye om jeg reiste på ejg tur jeg visste at barna ville vært med på. Tror ikke jeg hadde kost meg så mye på den turen.

Anonymous poster hash: 16370...920

[Anonym bruker]

forstår deg godt, men kjenner jeg meg rett hadde jeg ikke kost meg fult ut, når barna mine vet jeg drar til syden feks. Og ikke de. Og om de ikke vet hadde det gnaget på meg. Men du fortjener det jo absolutt!

 

Men den tanken til bf, om at minsten var for liten, det er bare bullshit. ærlig talt.

Anonymous poster hash: 7a9ff...645

[Anonym bruker]

Hadde ikke gjort det.

Og har faren noe med at du skal? Lar du han diktere deg hvor du kan reise med barna som du ellers har alene hele tiden?

 

Og ja- jeg er alenemor selv.

 

Anonymous poster hash: e1bf4...322

[Gjest]

Jeg har dratt alene på tur og maken til tur skal en lete lenge etter. Deilig slaraffenliv og snudde flesket en gang i halv timen og hadde 10 kg overvekt med ukeblader Nøt det til tusen.

 

MEN....skjønner samvittigheten din også, så sats på en tur neste år med din søster og barna i stedet. Kos deg på tur nå og lad batteriene i stedet.

[Gjest Fru Banderas]

Atte hvafforno, en fireåring er "for liten til å reise til såkalt Syden" ?

For noe piss. Dattern min hadde vært i ca. 20 land innen hun ble 5 - og ja, alene med meg.

Greit at hun ikke har to eldre søsken, men likevel.

[Anonym bruker]

HI her igjen...

Samvittigheten er det som eventuelt holder meg tilbake, ja.

En tur blir det uansett, den sjansen lar jeg ikke gå fra meg! Strengt tatt burde jeg vel ikke ha mer dårlig samvittighet for å dra til sol og sommer enn for å dra noe annet sted, men siden jeg vet at det har vært et stort ønske for barna mine så sitter det langt inne.... Har ikke bestemt meg enda. er

 

Ser at dere reagerer på at jeg lot være tur med barna siden bf sa nei. Jeg var veldig i tvil der, og angrer egentlig på at vi ikke reiste. Brukte mange kvelder på nettet og fant det "perfekte" stedet også. Snakket med arb.giver og vet det hadde gått i orden. Pengene har jeg som sagt allerede spart opp.

De to eldste svømmer som fisker, og minste hadde jeg vel klart å følge med på! Vi skulle jo også være to voksne, så da er det vel strengt tatt ikke noe annerledes enn om man reiser som familie?!

Men ble veldig usikker (og overrasket) da bf sa blankt nei. Han er som sagt ikke veldig engasjert ellers, men dette var han veldig tydelig på! Da ville han ha minste hos seg den uka vi var borte. Det er helt uaktuelt! Han er der jo nesten aldri, og når han er der er alltid søsknene med.  

Ift neste år, om det blir slik da også, vet dere om han kan nekte meg å dra med dem? Vi har delt foreldrerett, men jeg har daglig omsorg og de er ca 90% av tida hos meg.

Hva med om HAN plutselig finner på at han skal dra et sted med dem? Ikke at jeg tror han gjør det, for det blir for mye stress.... Men kan ikke jeg nekte det da?

Anonymous poster hash: e00f6...af0

[mylittlecat]

Hadde faktisk ikke reist i den settingen du skisserer her. Jeg hadde derimot gitt en lang bæng i hva far måtte mene om å ta barna med på tur, og reist med dem! Så lenge dere er to voksne, er det overhodet ingenting som tilsier at en slik tur er uansvarlig på noe vis.

[Anonym bruker]

Ta den turen med venninnen din! Man får ikke så mange sjansen til det når man har barn, og det er noe du kommer til å leve lenge på! Du fortjener det. Sier barna noe kan du heller si at du ønsker å ta dem med, men at det ikke blir i år. Så fort du har spart penger til sydentur skal dere dra alle sammen! Vet ikke om han kan nekte, tviler på det så lenge det er din tur til å ha dem.

 

Anonymous poster hash: 353a9...067

[Anonym bruker]

Han kan ikke nekte deg men han kan nekte å gå med på å ordne pass til barna så du må huske å gjøre det i god tid sånn at du får dem utstedt innen ferien.

 

Forstår samvittighetsproblemet men det er ikke ofte man får en sånn mulighet. Syns du bør reise

 

Anonymous poster hash: 25095...317