Tror jeg er på vei inn i en depresjon..

[Anonym bruker]

Føler alt går galt her. Jenta vår er syk og legene finner ikke ut hva som er galt. Mannen min har gått over på aap så vi har mistet en del inntekt som har gjort at vi har fått betalingsanmerkninger og inkasso.. Får helt angst av å tenke på hvor mye regninger som ligger som er forfalt. Har tatt kontakt med kreditorer, men det nytter jo ikke når jeg aldri får råd til å betale. Jeg har solgt unna babyutstyr og møbler for å få penger til klær til barna osv, men nå orker jeg ikke mer. Får ikke sove om natten og føler jeg konstant går med et bekymret uttrykk. 

 

Føler meg trist og lei, og aner virkelig ikke hvordan vi skal klare dette. Tør ikke å gå til foreldrene mine med pengeproblemer, de kommer til å få sjokk.. 

Anonymous poster hash: 04a92...855

[Chl85]

Alle kan komme i et økonomisk uføre grunnet sykdom. Du har jo forsøkt å ordne dette helt alene og det går ikke. Foreldrene dine og svigers kan kanskje kjøpe litt klær og utstyr til barna?? De vil vel ikke si nei til dere, når dere sårt trenger hjelp? 

 

Hvis dere har masse spillegjeld og unødvendig kredittgjeld, hadde de sikkert blitt sjokkert. Men dere kan jo ikke noe for at mannen får redusert inntekt pga sykdom osv. Jeg ville prøvd å samlet alt av regninger/kreditorer og fått til en betalingsavtale  som dere kan leve med i forhold til inntekt. Får vondt av dere Hva kan dere selge unna hjemme hos dere da? Dvdr, spill, ekstra bil, vinter/sportsutstyr??

 

Mannen må jo også prøve litt?? Håper dere får det til Klem

[Anonym bruker]

 

Føler alt går galt her. Jenta vår er syk og legene finner ikke ut hva som er galt. Mannen min har gått over på aap så vi har mistet en del inntekt som har gjort at vi har fått betalingsanmerkninger og inkasso.. Får helt angst av å tenke på hvor mye regninger som ligger som er forfalt. Har tatt kontakt med kreditorer, men det nytter jo ikke når jeg aldri får råd til å betale. Jeg har solgt unna babyutstyr og møbler for å få penger til klær til barna osv, men nå orker jeg ikke mer. Får ikke sove om natten og føler jeg konstant går med et bekymret uttrykk.

 

Føler meg trist og lei, og aner virkelig ikke hvordan vi skal klare dette. Tør ikke å gå til foreldrene mine med pengeproblemer, de kommer til å få sjokk..

 

Anonymous poster hash: 04a92...855

Huff, stakkars deg. Du MÅ svelge stoltheten og be om hjelp, det er det eneste rådet jeg kan gi. Har selv vært i en situasjon da alt var svart og skammet meg veldig. Det var først da jeg til slutt klarte å be om hjelp og begynte å snakke med andre om hvordan jeg egentlig hadde det at jeg begynte å se lys i tunellen. Der hvor du er nå vil dette bare vokse seg svartere og svartere. Det er ingen tjent med. Slå hull på byllen og be om hjelp!

 

Anonymous poster hash: 14b6e...e8f