Jeg HATER å ha samboer til tider.. Utblåsning..

[Anonym bruker]

Fy som jeg savner å bare kunne spise det JEG hadde lyst på.. ikke det evigvarende "hva er det til middag" dritet, nesten hver jævla dag.. 

 

Jeg savner å kunne rydde/vaske i mitt tempo, uten å få dårlig samvittighet om jeg ikke gjorde så mye når jeg var hjemme en dag.

 

Hater å rydde andre sin dritt hele tiden.. Menn er jo udugelige når det gjelder husarbeid, nesten uansett. 

 

Jeg er så lei av å forvente ting hele tiden, også skjer det ikke- skuffet hele tiden føler jeg.. Det være kos, sex, romantisk kveld eller hva som helst egentlig. 

 

Ikke kunne dra ut akkurat når jeg føler for det, ha besøk når jeg føler for det, feste når jeg har lyst til det uten at jeg har mulighet til å få dårlig samvittighet eller har meldeplikt til noen andre.

 

Se på hva jeg vil på TV, bare sløve foran pcn, se på porno (gjør det alikevel, men får dårlig samvittighet), spise ost&kjeks til middag (eller kake) når jeg ikke gidder å lage mat til meg selv. 

 

Irriterer meg grønn når han kan sove så lenge han vil i helgene, mens jeg står opp med mitt barn fra tidligere forhold (nei, jeg synes ikke han skal trenge å stå opp, og han fortjener å sove ut etter mye jobbing. MEN når han er i huset, klarer jeg ikke å la være å irritere meg over det) 

 

Verste er, at jeg er så dum at jeg ikke bare drar ut å gjør ting alene. Alltid vært sånn. 

 

Når jeg er singel er jeg kjempesosial, når jeg er i forhold blir jeg helt apatisk. 

 

Vurderer helt seriøst å be samboeren om å flytte ut igjen, men da kommer han sikkert til å gå fra meg. 

 

Jeg savner å få de søte meldingene om at han savner meg, savner gleden når han ser meg, at han overrasker meg med ting og er kjempekosete når vi først møtes Alt ble så kjedelig og trygt når vi flyttet sammen.. 

 

Er det bare jeg som er sånn?

 

 

Anonymous poster hash: 5ec0b...d97

[Anonym bruker]

Du trenger nok bare å bli "voksen". Når det er sagt er det din egen feil at du ikke går ut og gjør ting alene. Det er kun du selv som velger å bli apatisk. 

Anonymous poster hash: 3d366...33e

[Anonym bruker]

 

Du trenger nok bare å bli "voksen". Når det er sagt er det din egen feil at du ikke går ut og gjør ting alene. Det er kun du selv som velger å bli apatisk. 

 

Anonymous poster hash: 3d366...33e

 

 

Når blir man det i såfall? 

 

Det med at jeg ikke er så sosial er greit nok, for det velger jeg selv.. men de andre tingene er verst. 

 

Jeg kan leve med å bare være med han, for han er kjempefin person og jeg elsker han masse. Men jeg synes det er så slitsomt å ha samboer. 

 

Anonymous poster hash: 5ec0b...d97

[Anonym bruker]

Ja? Kommunikasjon er jo stikkord her. Hvis du ikke forteller ham at det irriterer deg at han ikke lager middagen selv av og til så får han ikke gjort så mye med det. 

 

Hvis du ikke forteller ham at han faktisk må bidra med husvask og klesvask osv. 

 

Og hvorfor i alle dager skal han ikke ha noe å gjøre med datteren din? Min man står opp med mitt barn på lik linje med meg, vi sover hver vår dag i helga osv og deler på husarbeid. Fordi VI forventer dette av hverandre. Det har litt med respekt og gjøre osv. 

Anonymous poster hash: 3d366...33e

[Anonym bruker]

Føler mye av det samme som deg. Har også et barn fra før. Ingen sammen.

 

Men nå har han begynt å reise mye i jobben så jeg er litt "singel" når han er borte.

 

Har ingen råd bortsett fra at jeg sikkert kunne skrevet det samme innlegget som deg.

 

Anonymous poster hash: d2876...04f

[Anonym bruker]

 

Ja? Kommunikasjon er jo stikkord her. Hvis du ikke forteller ham at det irriterer deg at han ikke lager middagen selv av og til så får han ikke gjort så mye med det. 

 

Hvis du ikke forteller ham at han faktisk må bidra med husvask og klesvask osv. 

 

Og hvorfor i alle dager skal han ikke ha noe å gjøre med datteren din? Min man står opp med mitt barn på lik linje med meg, vi sover hver vår dag i helga osv og deler på husarbeid. Fordi VI forventer dette av hverandre. Det har litt med respekt og gjøre osv. 

 

Anonymous poster hash: 3d366...33e

 

 

Han hjelper til med husarbeid, og han lager middag nesten oftere enn meg.. men jeg synes det bare er så mye styr med å avgjøre hva vi skal ha til mat, når to må bli enige. 

 

Det med datteren min vet jeg ikke hvorfor har blitt sånn. Men jeg jobber ikke 100% så jeg føler ikke at jeg kan be om så mye avlastning i ft soving. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5ec0b...d97

[Anonym bruker]

Med mindre dere er sinnsykt kresne begge to er det vel bare å lage en liste i starten av hver uke, problem solved. Ang. datteren din kan jeg nesten ikke komme med råd, mannen min tar det som en selvfølge at vi er en familie og tar sin del av barneoppdragelsen med en selvfølge. Det blir liksom sånn når man bor sammen og ungene er små. 

 

Høres ut som du lager problemer ut av ingenting.

 

 

Anonymous poster hash: 3d366...33e

[kråkemamma]

Mye styr å avgjøre middag?

Da skjønner jeg det kan bli slitsomt.

Kan dere ikke velge annen hver dag?

Eller sette opp masse retter alle liker og så søndag feks setter dete opp meny for 1-2 uker igangen?

Har du snakket med han om datteren din?

Spurt om han vil stå opp en dag med henne å se tv eller leke så du kan få sove litt?

Har han sagt at han ikke vil?

Tror dere må snakke sammen.

Han lager mere middag enn deg og hjelper til med husarbeidet allikevel er han udugelig?

Hva forventer du av han egentlig?

En gresk gud som går rundt i bar overkropp og vasker og lager mat, og venter på at du vil ha sex??