Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #1 Skrevet 26. april 2014 Mamma, pappa min bror. Noen. Men jeg har ikke slikt forhold til min familie. Har eks svigers da som alltid stiller opp men de har også mange andre som alltid ringer. I dag var hun spesielt sliten så jeg vil ikke slite henne helt ut med mine tanker og problemer. Men jeg trenger så sårt å prate med noen. Har ikke time his psykologen før om to uker. Å jeg kan jo ikke lesse alt ut her heller. Føler jeg sprekker snart Anonymous poster hash: 1283c...6bd
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #2 Skrevet 26. april 2014 Du må gjerne "lesse ut" litt til meg om det hjelper deg, jeg sitter nå bare her ;-) Anonymous poster hash: 4029f...0b4
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #3 Skrevet 26. april 2014 Du må gjerne "lesse ut" litt til meg om det hjelper deg, jeg sitter nå bare her ;-) Anonymous poster hash: 4029f...0b4 Takk for det. Jeg er gammel/ung. 25 år. Men likevel ikke hatt mange forhold. Det kan telles på en hånd. Tre av dem var voldelige og jeg sliter endel etter å blitt oppdratt til og se utrolig ned på meg selv og aldri ta egne valg. Jeg stoler ikke på valgene mine før jeg tar dem. Er redd og usikker og bekjymrer meg for konsekvensene hele tia. Problemet mitt nå er at min "nye" kjæreste er den første kjæresten som er rusfri, han er snill og go og tar del i hverdagen. Men. Jeg kjenner inni meg at jeg trives så mye bedre med han på avstand. Som en venn. Jeg takler så utrolig dårlig i lengda å være bundet, sove ved siden av noen hver natt, måtte smøre mat til enda en i tilleg til barnet. Vaske dobbelt så mye klær, rydde mer, ha forventninger utenom mine egne og barnets å utfylle. Jeg blir sliten av det. Utmattet og etter en stund muggete og sint mot de rundt meg. jeg må noen ganger be han om å dra til foreldrene sine. Selv om han er vekk i ukene. Så må jeg av å til ha lengre alenetid. Da blir jeg gla igjen. Trivdes og er mere positiv og go mot de runt meg. Han vil nå bytte jobb slik at han kan komme hjem hver dag til oss. Jeg gruer meg Han er vekk nå denne helgen. Han er så avhennig av meg at jeg måtte ha alenetid i helga. Han ringer hver 2. Time. Vil prate om at han gråter og savner meg. Føler han suger ut all energien min som gjør meg så ufin i humør og oppførsel. jeg aner ikke hva jeg egentlig vil nå. Er itrolig gla i han. Når han er vekk. Men ikke når jeg er med han alltid. Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Hva er riktig. Er han bra eller ikke bra for meg.. må jeg bli kvitt han. Når han faktisk bare er go og snill mens jeg har et problem med det? Det er så vanskelig og vurdere. Se de viktige faktorene. Jeg skulle ønske jeg kunne si jeg vil ha mere tid. Men han er jo kjempe lei seg for og måtte være vekk fra meg. Anonymous poster hash: 1283c...6bd
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #4 Skrevet 26. april 2014 Det der er ikke liv laga. Du gir ikke én gang uttrykk for å være forelsket i denne mannen, helst omvendt. Jeg skjønner at det er en fin mann det ikke er noe i veien med, men om du ikke elsker ham med stor E kunne du kanskje hatt nytte av å være alene en stund og bruke energien din på å bygge opp deg selv. Det trenger du sårt og det er det eneste som kan forandre retningen på livet ditt. Du må omgi deg med folk som bygger deg opp og gir deg noe, ikke tapper deg for energi. Hva med å snakke med noen profesjonelle? De kan hjelpe med å sortere tanker, følelser og tidligere opplevelser, men det er ofte lang kø, så snakk i så fall med fastlegen ganske snart. Klem til deg, håper du finner styrken i deg selv. Anonymous poster hash: 73b50...5dc
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #5 Skrevet 26. april 2014 Jeg hadde selv bare hatt dårlige forhold da jeg møtte min nåværende samboer. Og det at han bare var god og snill gjore meg faktisk usikker på ham. For min del tror jeg det rett og slett ble litt "kjedelig" å ha det så fint og normalt. Men jeg vet at han gjør alt for meg og at jeg aldri kan finne noen som er bedre. Kanskje du må lære å sette mer pris på ham? :-) Se for deg hvordan det ville vært om du hadde mistet han f.eks. Når du trenger tid for deg selv kan du jo bare si det så han slipper å være hengende etter deg, det gjør jeg ofte ;-) Klem til deg :-) Anonymous poster hash: 4029f...0b4
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #6 Skrevet 26. april 2014 Jeg hadde selv bare hatt dårlige forhold da jeg møtte min nåværende samboer. Og det at han bare var god og snill gjore meg faktisk usikker på ham. For min del tror jeg det rett og slett ble litt "kjedelig" å ha det så fint og normalt. Men jeg vet at han gjør alt for meg og at jeg aldri kan finne noen som er bedre. Kanskje du må lære å sette mer pris på ham? :-) Se for deg hvordan det ville vært om du hadde mistet han f.eks. Når du trenger tid for deg selv kan du jo bare si det så han slipper å være hengende etter deg, det gjør jeg ofte ;-) Klem til deg :-) Anonymous poster hash: 4029f...0b4 Dette var forresten svar fra meg som bare "satt her" ;-) Anonymous poster hash: 4029f...0b4
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #7 Skrevet 26. april 2014 Jeg hadde selv bare hatt dårlige forhold da jeg møtte min nåværende samboer. Og det at han bare var god og snill gjore meg faktisk usikker på ham. For min del tror jeg det rett og slett ble litt "kjedelig" å ha det så fint og normalt. Men jeg vet at han gjør alt for meg og at jeg aldri kan finne noen som er bedre. Kanskje du må lære å sette mer pris på ham? :-) Se for deg hvordan det ville vært om du hadde mistet han f.eks. Når du trenger tid for deg selv kan du jo bare si det så han slipper å være hengende etter deg, det gjør jeg ofte ;-) Klem til deg :-) Anonymous poster hash: 4029f...0b4 Det er det. Han vet utrolig godt at jeg vil ha fred og trenger tid. Men han forstår det ikke. Han blir fornærmet og lei seg. Så må jeg sette meg selv til side for og bry meg om han. Men ofte så bryr jeg meg over hode ikke. Men later som for oh være grei. Mens det egentlig plager meg :/) Anonymous poster hash: 1283c...6bd
Anonym bruker Skrevet 26. april 2014 #8 Skrevet 26. april 2014 Det der er ikke liv laga. Du gir ikke én gang uttrykk for å være forelsket i denne mannen, helst omvendt. Jeg skjønner at det er en fin mann det ikke er noe i veien med, men om du ikke elsker ham med stor E kunne du kanskje hatt nytte av å være alene en stund og bruke energien din på å bygge opp deg selv. Det trenger du sårt og det er det eneste som kan forandre retningen på livet ditt. Du må omgi deg med folk som bygger deg opp og gir deg noe, ikke tapper deg for energi. Hva med å snakke med noen profesjonelle? De kan hjelpe med å sortere tanker, følelser og tidligere opplevelser, men det er ofte lang kø, så snakk i så fall med fastlegen ganske snart. Klem til deg, håper du finner styrken i deg selv. Anonymous poster hash: 73b50...5dc Takk! proff hjelp har jeg og har faste avtaler. Anonymous poster hash: 1283c...6bd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå