Snakk om surrehode!

[Anonym bruker]

Altså. Dagen i går startet helt normalt. Med det unntaket at jeg ropte og gaulet for å vekke en tenåring som ikke var hjemme. Vanlig tabbe på fredager.

Leverte barna i barnehagen, innom butikken for å kjøpe kake til kollegaene mine. Og kjørte videre til jobb.

Jeg vet jo at det er umulig å gå ut av min dør på bilen, men likevel tar jeg stressfart og "dunk" slår hodet mitt rett i lista på døra. Ser et par stjerner, men det er jo helt okei på en fredag.

Tusler til døra. Scannet kortet mitt.. Koden. Koden. Koden. Hva var koden?? Altså... Her har jeg tastet den samme koden.. Ved den samme døren... I snart 8 år.. Og NÅ husker je den ikke?? Flaks for meg at noen går ut. Da sniker jeg meg inn.

 

Selve jobbingen går heldigvis bra:)

 

Så er det på behandling. Alt går fint. Hjemover.

Stopper innom barnehagen og skal hente de små. "Skulle ikke de til pappa i dag? Du sa det da du leverte?" Heh.. Øhm.. Joda. Jeg skal dra hjem jeg.. Drar hjem, tar en kaffe sammen med snekkeren og skravler litt. Tenåringen kommer hjem. Slenger opp noen hyller og beundrer min kunnskap. Ai æm gudd:)

Klokken er blitt 16.45. Shit!!! Jeg må hente barna. Spør om snekkeren kan flytte bilen så jeg får hentet de. "Er ikke de hos faren sin?" Thank you snekker! Hvis ikke hadde jeg dukket opp en gang til i barnehagen. Det hadde vært enormt flaut!

 

Så tar snekkeren og tenåringen kvelden og drar hjem. Mor senker skuldrene og lager seg enkel mat. Setter på en film. Sovner. Bråvåknet og løper ned for å sjekke barna. Kan jo ikke huske at jeg la de! Er jeg blitt så surrete?! Halvveis i trappa husker jeg at de er hos faren sin. Legger meg. Sovner. Våkner klokka 7. Klar for en ny dag. Så stille det er her.... Er det ingen som har våknet?? Å ja!! Jeg er alene ja..

 

Snakker om surr a! Men til mitt forsvar... De små begynte å vare hos faren annenhver helg for 2 mnd siden og før det var de hos meg 100% i 10 mnd, så det er "lov" å være litt i surr da:)

 

Anonymous poster hash: 927c6...489