Er så redd for og miste

[Anonym bruker]

Er jo så mange på dette forumet som enten har hatt en SA,MA eller EXU føler jeg!

Kjenner jeg får helt hetta nå som jeg er gravid selv:-(

Hvis ikke det hadde vært for testen som viste positiv, og uteblitt mens, så hadde jeg ikke trodd at jeg var gravid. Har ingen ømme pupper eller kvalm, trodde symptomene ville hagle på jeg :-( er rett og slett livredd for at det er kjemisk, eller at jeg kommer til og miste :-(

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

[Anonym bruker]

Det er greit å være klar over at spontanabort kan skje, og kanskje innstille seg litt på at du har et lite frø som potensielt kan bli en baby. Så mange som 1 av 5 graviditeter (15-20 %) ender i spontanabort, har jeg lest. Man bør nok forholde seg litt til det.

 

Men tenk: i 4 av 5 tilfeller går det bra! (Og kanskje er sjansen enda større hvis man ikke røyker og drikker alkohol?) Og skulle man miste, så er dette noe helt naturlig. Det er selvsagt tøft å oppleve, men man kommer seg opp igjen og prøver på nytt:)

 

Det er veldig stor sannsynlighet for at dette skal gå helt fint, og å bekymre seg fører ikke med seg noe (lett å si, altså), så prøv heller å tenke positivt, og at du kanskje skal få en baby, så heldig du er! Etter som ukene går, blir det mer og mer sikkert, og da kan du slappe av enda mer:)

 

Det er veldig varierende hvor tydelige symptomene er, noen føder jo til og med barn uten å vite at de har vært gravide!

 

Gratulerer med positiv test, og tenk positivt! Sjansen er stor for at du får en frisk og fin baby om noen måneder!

 

PS: hvis slike tanker skulle plage deg veldig og du føler det blir et problem, ikke nøl med å snakke med jordmor eller andre om det:)

Anonymous poster hash: 15e39...f20

[samlex]

Ved min første graviditet skjøt det fart i form av ømme bryster og endringer ! Da mistet jeg. Ved mine to neste tok det tid før kroppen ga noe tegn, ca 1,5 -2 mnd. Beholdt begge.

[Anonym bruker]

Helt normale tanker å ha. Har de selv, i fleng.

Har mistet flere ganger og trodde det kom til å gå galt denne gangen også. Før hver UL er jeg mentalt forberedt på å få beskjed om at hjertet ikke slår men den lille lever fortsatt.

Er nå i uke 18 og har innsett at jeg bare må ha disse tankene til lille er ute. Da vil jeg vel brått bekymre meg for krybbedød og når den faren er over sikkert noe annet.

Det er ikke slik at jeg har angst og er stressa men jeg tør ikke håpe.

Legene sier lille er perfekt og alt ser veldig bra ut. Likevel har jeg en djevel på skulderen som hvisker ting i øret mitt.

Slitsomt å ha det slik men med min erfaring rundt dette gjør at jeg ikke klarer tenke anderledes.

Eneste råd jeg har. Ta godt vare på deg selv, da tar du godt vare på spira di.

Ta en dag av gangen og når tankene blir tunge så få det ut og prat med noen.

Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: f1fa9...a75

[Anonym bruker]

Det er greit å være klar over at spontanabort kan skje, og kanskje innstille seg litt på at du har et lite frø som potensielt kan bli en baby. Så mange som 1 av 5 graviditeter (15-20 %) ender i spontanabort, har jeg lest. Man bør nok forholde seg litt til det. Men tenk: i 4 av 5 tilfeller går det bra! (Og kanskje er sjansen enda større hvis man ikke røyker og drikker alkohol?) Og skulle man miste, så er dette noe helt naturlig. Det er selvsagt tøft å oppleve, men man kommer seg opp igjen og prøver på nytt:) Det er veldig stor sannsynlighet for at dette skal gå helt fint, og å bekymre seg fører ikke med seg noe (lett å si, altså), så prøv heller å tenke positivt, og at du kanskje skal få en baby, så heldig du er! Etter som ukene går, blir det mer og mer sikkert, og da kan du slappe av enda mer:) Det er veldig varierende hvor tydelige symptomene er, noen føder jo til og med barn uten å vite at de har vært gravide!  Gratulerer med positiv test, og tenk positivt! Sjansen er stor for at du får en frisk og fin baby om noen måneder!  PS: hvis slike tanker skulle plage deg veldig og du føler det blir et problem, ikke nøl med å snakke med jordmor eller andre om det:) Anonymous poster hash: 15e39...f20

Tusen takk for god og utfyllende svar :-)jeg er selvsagt Sååå tekknemlig for at vi har blitt gravide, og vet at det også er store sjansen for at det vil gå bra :-) men det er vel bare naturlig og allerede bekymre seg over den lille som har tatt plass i magen:-) skal prøve og slappe av og bare ta dag for dag og prøve og nyte det istedenfor :-)

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

[Anonym bruker]

Helt normale tanker å ha. Har de selv, i fleng.

Har mistet flere ganger og trodde det kom til å gå galt denne gangen også. Før hver UL er jeg mentalt forberedt på å få beskjed om at hjertet ikke slår men den lille lever fortsatt.

Er nå i uke 18 og har innsett at jeg bare må ha disse tankene til lille er ute. Da vil jeg vel brått bekymre meg for krybbedød og når den faren er over sikkert noe annet.

Det er ikke slik at jeg har angst og er stressa men jeg tør ikke håpe.

Legene sier lille er perfekt og alt ser veldig bra ut. Likevel har jeg en djevel på skulderen som hvisker ting i øret mitt.

Slitsomt å ha det slik men med min erfaring rundt dette gjør at jeg ikke klarer tenke anderledes.

Eneste råd jeg har. Ta godt vare på deg selv, da tar du godt vare på spira di.

Ta en dag av gangen og når tankene blir tunge så få det ut og prat med noen.

Masse lykke til. Anonymous poster hash: f1fa9...a75

Huffda, høres ikke bra ut og være så bekymret hele tiden, selv om at jeg forstår deg utrolig godt :-( kanskje lurt og ta det opp med jordmor ved neste besøk?!

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

[Anonym bruker]

Det er helt naturlig å bekymre seg, og det blir nok ikke færre bekymringer når babyen kommer heller! Men det er en del av livet, det er for at vi skal passe på Vi må bare ikke la frykten styre oss helt. Å ta litt dag for dag og nyte er alltid bra:)

 

Masse lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 15e39...f20

[Anonym bruker]

Det er helt naturlig å bekymre seg, og det blir nok ikke færre bekymringer når babyen kommer heller! Men det er en del av livet, det er for at vi skal passe på Vi må bare ikke la frykten styre oss helt. Å ta litt dag for dag og nyte er alltid bra:) Masse lykke til:)  Anonymous poster hash: 15e39...f20

Nei, dette er vel starten på alle bekymringene som venter med det og få barn,hehe :-)

Prøver så godt og bare ta dag for dag! Takk for svar :-)

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

[Anonym bruker]

Ved min første graviditet skjøt det fart i form av ømme bryster og endringer ! Da mistet jeg. Ved mine to neste tok det tid før kroppen ga noe tegn, ca 1,5 -2 mnd. Beholdt begge.

Da satser eg på at jeg følger ditt eksempel :-)

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

[Anonym bruker]

Er så redd for Å miste....

 

Lær deg og/å regelen. Lettere enn man skulle tro!

 

Anonymous poster hash: d9227...e67

[Anonym bruker]

Er så redd for Å miste....

Lær deg og/å regelen. Lettere enn man skulle tro!Anonymous poster hash: d9227...e67

Akkurat det driter jeg i, og det er helt unødvendig av deg og kommentere noe så teit noe, i en tråd som dette!

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

[Anonym bruker]

 

Er så redd for Å miste....

Lær deg og/å regelen. Lettere enn man skulle tro!Anonymous poster hash: d9227...e67

Akkurat det driter jeg i, og det er helt unødvendig av deg og kommentere noe så teit noe, i en tråd som dette!

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f

Jeg synes det er nødvendig

 

Anonymous poster hash: d9227...e67

[Anonym bruker]

 

 

Er så redd for Å miste....

Lær deg og/å regelen. Lettere enn man skulle tro!Anonymous poster hash: d9227...e67

Akkurat det driter jeg i, og det er helt unødvendig av deg og kommentere noe så teit noe, i en tråd som dette! Anonymous poster hash: f9e64...35f

Jeg synes det er nødvendigAnonymous poster hash: d9227...e67

Og hva hvis jeg har dysleksi da, og ikke kan noe for det?

Går an og tenke litt lenger enn sin egen nese, når jeg sier at det er unødvendig og ta dette opp i en tråd som dette!

 

Anonymous poster hash: f9e64...35f