Anonym bruker Skrevet 25. april 2014 #1 Skrevet 25. april 2014 Er uplanlagt gravid med nummer 3, og skal utsette studiene mine 1 år til. Etter mye tenking så har vi bestemt oss for å beholde. Men plutselig nå så har jeg fått panikk!! Jeg har jo ingen lyst til å være så dårlig som jeg er nå, og vil ikke gå gravid igjen, og så amming igjen!! Og så må vi stramme i forbruket vårt for å få det til gå rundt økonomisk :-( Jeg var jo "ferdig" med barn jeg, de to andre er allerede 5 og 3 år!! Uff!! Er bare 9 uker på vei, vet ikke hva jeg holder på med!! :-( Har akkurat flyttet og har ingen venn/familie i nærheten!! :-( Anonymous poster hash: f4b58...cc2
Anonym bruker Skrevet 25. april 2014 #2 Skrevet 25. april 2014 Ordner seg Anonymous poster hash: 4b444...117
Anonym bruker Skrevet 25. april 2014 #3 Skrevet 25. april 2014 Det et lov å ombestemme seg, men tenk deg nøye om.... Anonymous poster hash: e1f44...087
Anonym bruker Skrevet 25. april 2014 #4 Skrevet 25. april 2014 Vår nr 3 var planlagt, men jeg fikk allikevel litt panikk når svangerskapet var et faktum. Må innrømme at panikk følelsen kom og gikk flere ganger i løpet av svangerskapet. Men ville ikke vært for uten de 3 flotte barna mine:) Anonymous poster hash: 6a22e...b04
Anonym bruker Skrevet 25. april 2014 #5 Skrevet 25. april 2014 Nettopp vært igjennom dette selv. Mine var like gamle som dine, jeg var student og ferdig med barn. Valgte å beholde, men var ikke "happy" med situasjonen før ungen var ute. Ingenting i livet vår var tilrettelagt for en til (bil, hus, økonomi, jobb- ALT!) men det ordner seg. Har fortsatt studiene, uten opphold og det har gått over all forventning (visst er jeg til tider utslitt, men det hadde jeg sikkert vært uansett!) Minsten har beriket livene våre og er verdens mest tålmodige og glade lille gutt Han er 5mnd nå. Jeg er lykkelig! Anonymous poster hash: 81b42...f56
Gullunger Skrevet 25. april 2014 #6 Skrevet 25. april 2014 Alle mine barn var "planlagt", og jeg fikk litt panikk i begynnelsen av alle fire graviditetene. Tror det er ganske naturlig å føle det slikt. Det er normalt å bekymre seg for alt mulig. Det ordner seg! ;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå