Andre her som har spiseforstyrrelser uten at noen vet det?

[Anonym bruker]

Ikke engang min samboer vet om det.. Flere?

 

Anonymous poster hash: b5d1a...9d1

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått e diagnose men jeg tror ikke alt er helt på stell. Jeg er veldig opptatt av sunn og næringsrik mat, men smugspiser godis og dritt til den store gullmedalje. Gjemmer godispapiret i søpla så mannen min ikke skal se det... Men vet også at dette er typisk når jeg går hjemme, så regner med det bedrer seg når permen er over. Jeg får så dårlig samvittighet og føler meg ekkel, og hver kveld sverger jeg på at "imorgen er det slutt"

 

Idag startet råbra, hjemmebakt brød med avokado og selleri og melon ved siden av. Lunsj ble brød med hjemmelaget kyllingsalat og gulrot ved siden av. Deretter ble det en tur på butikken hvor det er påskegodt på halv pris... Føler meg helt jævlig nå, men skal fylle på med knall middag og te resten av dagen. Satser på det hjelper litt på...

 

Anonymous poster hash: 098e9...577

[Anonym bruker]

Vet ikke om det kan kalles spiseforstyrrelse, men jeg smugspiser sjokolade og kaker hver natt. Det går faktisk ut over økonomien..

 

Anonymous poster hash: 1720b...679

[Anonym bruker]

tja, jeg har en slags spiseforstyrrelse. Spiser veldig lite man-fre (max 1000 kcal tenker jeg), men ikke lite nok til at jeg er tynn-tynn (til det er jeg for glad i mat). Har et litt unormalt forhold til maten rett og slett. Kan ha noe med at stoffskiftet mitt ikke er på stell, og at jeg legger på meg av INGENTING.

Anonymous poster hash: 01c47...46b

[Anonym bruker]

Jepp. Alvorlig bulimi. Ingen i familien eller noen jeg ser til vanlig vet noe. Kun legen.

Anonymous poster hash: aa73e...9e4

[Anonym bruker]

Jeg overspiser/trøstespiser. Er helt avhengig av sukker. Spiser ofte i smug.

Er ikke mange kilo overvektig...

 

Anonymous poster hash: eef5e...98c

[Anonym bruker]

Selv har jeg bulimi, ikke alvorlig med planlagtoverspising ol, men kaster opp hvis jeg spiser noe "ulovlig".. Ingen vet det. Har utviklet dette nå siste månedene, så jeg har ikke hatt det lenge. Hi

 

Anonymous poster hash: b5d1a...9d1

[Anonym bruker]

Jeg kan vel ikke si at jeg har ett helt normalt forhold til mat. Prøver å holde meg til sunn og fornuftig mat, men så sprekker boblen og jeg stapper i meg store mengder godis og junk på en dag.. Da "straffer" jeg meg selv med å sultestreike, altså ikke spise noe som helst ett par tre dager etterpå.

Dette har jeg holdt skjult i ca 10år. Er jeg på jobb sier jeg at jeg spiste før jeg dro/gubben disker opp med snaddermiddag når kommer hjem, hvis en kollega skulle kommentere noe. Og til gubben sier jeg at jeg nesten akkurat har spist så orker ikke mer, og så lenge han og barnet får mat så er han fornøyd og sier ikke noe mer på det.

 

Anonymous poster hash: fd659...6ba

[Jippipippi]

De som kjenner dere godt vet....

[Anonym bruker]

Jippipippi:

Tror ikke min samboer vet at jeg kaster opp nei, men han vet at jeg har et vanskelig forhold til mat og vekt.. Kaster opp helst når han er på jobb, hvis jeg må mens han er hjemme har jeg på masse lyd i huset.. Hi

 

Anonymous poster hash: b5d1a...9d1

[Anonym bruker]

Jeg har hatt anoreksi som "alle" visste om. Var innlagt og gikk i behandling, og alle priset seg lykkelig over at jeg ble normalvektig og kunne spise mat mens noen så på. Leger, psykologer og sykepleiere visste at jeg begynte å få bulimiske tendenser, men var likevel fornøyd så lenge vekten var innenfor normalen. Nærmeste familie vet at jeg har hatt perioder med bulimi, men jeg spiser fint sammen med dem og går ikke på badet rett etter måltider om jeg er med dem. 

Dette er blitt noen år siden, og nå vet ikke familien eller vennene mine noe. Psykiateren jeg har nå tar likevel ikke vekk diagnosen min, så jeg mistenker at hun vet at jeg fortsatt holder på, men det er nærmest blitt et ikke-tema, siden jeg ikke har blitt verre de siste årene. Nå har jeg vært ganske symptomfri i nesten et år, men jeg vet at jeg fortsatt er syk. 

Spiseforstyrrelsen min har blitt mindre prioritert nå som kroppen min er normalvektig, siden jeg går i behandling for andre diagnoser som er viktigere. 

Anonymous poster hash: 33507...bf4

[Anonym bruker]

Jeg har ett absurd forhold til mat og kropp noen ganger! Sitter og forbanner at jeg ikke gjør fremgang og avreagerer ved å spise mer godis. Gjemmer det rundt i huset og spiser i smug mens jeg utad er like flink som alltid.

 

Har litt i bakhodet hvor mye kalorier jeg får i meg og hvis vi feks nå i påsken har spist skikkelig usunn mat så har jeg kastet det opp i det skjulte! Da har jeg gjerne overspist fordi jeg vet at jeg skal "kvitte" meg med det uansett. Men kaster opp Max 4-5 ganger i mnd og er vel derfor ikke innenfor diagnosen bulemi!

 

Men ett usunt forhold til mat og selvbeherskelse har jeg.......

 

Anonymous poster hash: bfe8c...cd0

[Anonym bruker]

Jepp. Men er bare selvdiagnostisert. Har ikke turt å snakke med legen om det.  
Jeg tvangsspiser, kaster opp og får angstanfall fordi jeg spiser så mye dritt. Tvangsspiser stort sett på jobb og når jeg er alene hjemme, kaster opp kun når jeg er alene hjemme, og angstanfallene er ikke så "heavy" så bortforklarer det med stress og sier jeg trenger litt tid for meg selv for å slappe av...

Anonymous poster hash: 3e895...7c4

[Anonym bruker]

Jeg har spiseforstyrrelse: Bulimi uten oppkast. Det heter faktisk det. Så med andre ord. Ligner på bulimi, men kaster ikke opp. Har perioder jeg overspiser mye. Spesielt når jeg er stresset, bekymret, lei meg osv. Gjemmer ofte godteri steder ingen andre vet om. Spiser mye når jeg er alene. Kjøper i butikken og smugler inn uten at samboer skal se det. Putter papir under andre ting i søpla osv. Har ikke vært hos legen og fått diagnose, men jeg er ferdig studert i blant annet ernæring. Så vet jo hvor problemet ligger. Var forferdelig vanskelig/er fortsatt veldig vanskelig når vi har forelesninger på skolen! Føler meg veldig truffet av alt som snakkes om. Der sitter jeg med mine problemer og føler det lyser lang vei. Har byttet lege etter mange år nå! Har tenkt meg en tur og håper hun kan sette meg opp med en psykolog. Vet jo ikke hvor jeg skal henvende meg ellers. Føler meg ikke tatt på alvor av min forrige lege. Satt hos han å gråt over vekta osv. Han sykemeldte meg bare! Og det skal sies at jeg har vært sykemeldt mye og mye borte fra jobb på grunn av depresjon.. Han burde jo sendt meg videre for hjelp! Jeg må bare si at jeg er normalvektig. 170 og 75 (kanskje litt stor). Har klart å gå ned fra 88 ved å virkelig skjerpe meg! Men sliter med de siste pga. suget, trangen etter å spise i vanskelige tider! Frustrerende..

 

Anonymous poster hash: 6208e...2bc

[Jippipippi]

Kanskje ikke din samboer vet HI, men noen rundt deg gjør garantert det. Jeg vet om flere som ikke er åpen om det... Men jeg legger merke til sånt, aner ikke hvorfor. Har selv et ukomplisert forhold til mat.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er spiseforstyrrelse akkurat. Men jeg kan la være og spise i dagesvis, eller spise minimalt over en lengre periode. Jeg bor alene, så det er ingen som vet det

Anonymous poster hash: 5cdd8...597

[Anonym bruker]

Fikk diagnosen atypisk bulimi før jeg ble gravid. Overspiste sjelden, men kastet opp hver gang jeg hadde spist noe. Til og med et eple eller en grønnsaksblanding!

Gikk helt fint i sv.skapet.

Nå er det kiloene skal av, fast bestemt på at jeg ikke skal kaste opp igjen. Har istedet blitt veldig restriktiv på antall kalorier. Veier opp, og legger alt inn på lifesum, spiser ikke over 650kcal pr dag.

 

Galskap ja, jeg ser det selv..:/

 

Anonymous poster hash: ff39b...369