Flytte med skolebarn til en helt annen by? Egoistisk?

[Anonym bruker]

Jeg er sånn i tvil, og dras i begge retninger.

 

 

Jeg er enke og har tre barn. Den eldste er flyttet hjemmefra og studerer i utlandet, mens de to yngste går på barneskole og Vgs.

 

Trives ikke så godt på jobb lenger. Har søkt en milliard jobber, men uten hell. Jeg vet at det er mange flere relevante jobber for eg i Oslo - og nå er det bl.a. en stilling ledig et sted jeg har jobbet før, for lenge siden, og som jeg er utrolig kvalifisert for.

 

For min egen del har jeg lyst. På én måte. Lyst på nye impulser, nye opplevelser, nye venner, nye kolleger, en ny vei i livet.

 

Men så er det det med å rive barna opp fra det trygge og kjente her hjemme. Barndomshjemmet, besteforeldre, venner, naboer, trygge lærere, kjente omgivelser.

 

..I Oslo har vi noe annen familie, og jeg har omtrent like mange venner som her vi bor nå - pluss en del gamle beksjentskaper som sikker kan blåses liv i.

 

I det ene øyeblikket tenke rjeg at jeg er gal som vil rive alt opp med røttene.

Og det neste fylles jeg av gøede og forventning, og tenker at det kan være fint for barna også med en ny "start"...

Den eldste som ikke lenger bor hjemme, er sterkt imot å flytte til Oslo, den mellomste er mer åpen - litt for - sånn kanskje, Oslo er jo kult, liksom...Den yngste er vel mest imot, men tenker ikke å mye på det og mener ikke så mye.

 

Det er selvfølegelig ingen annen som egentlig kan vite hva som er rett for oss, men kanskje noen her har noen tanker?

De er jeg i så fall takknemlig for å få del i.

 

 

Anonymous poster hash: a112d...670

[Anonym bruker]

Jeg tenker livet er for kort til å mistrives. Så jeg hadde gjort det. Tenker mye på akkurat det samme selv faktisk (så dette var kanskje ikke en helt upartisk mening...)

 

Barn finner seg jo fort til rette. Pass på å invitere de gamle vennene jevnlig i førsten uansett, og noen nye.

Jeg flyttet mye når jeg var liten og det funket greit det.

Anonymous poster hash: 511d3...cdc

[Anonym bruker]

takk for svar!

Det var fint å høre at du syns det har gått helt fint å flytte som liten.

 

HI

Anonymous poster hash: a112d...670

[piranha]

Vi tok skrittet i fjor, og flyttet fra en mindre by på Østlandet til Bergen. Yngstemann på da tre år trives som plommen i egget Eldstemann på da snart åtte år har brukt litt lenger tid på å finne sin plass, og savnet lenge hjembyen og vennene sine. Nå derimot går alt så meget bedre, og han har fått nye gode venner og trives her vi bor Barn er gjerne tilpasningsdyktige, men det kan ta litt tid før de finner seg ordentlig til rette.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det. Mine foreldre gjorde det da jeg gikk 1. året på vgs. Det var grusomt. Hadde bodd alle mine år på et og samme sted, hadde stort nettverk, fritidsinteresser med venner osv. Flyttet til ny by. Det var beintøft. Jeg kom ikke skikkelig inn i miljøet noen gang. Alle var allerede i "klikker" og vennegjenger. Foreldrene mine har bedt om unnskyldning mang en gang i de senere år pga. mine tøffe år på vgs. Det er lettere å flytte med små barn, men det er tøft nok. Hadde aldri gjort det med ungdomsskolebarn eller vgs.

 

Anonymous poster hash: 8795e...3e8

[Anonym bruker]

piranha, on 22 Apr 2014 - 14:20, said:

Vi tok skrittet i fjor, og flyttet fra en mindre by på Østlandet til Bergen. Yngstemann på da tre år trives som plommen i egget Eldstemann på da snart åtte år har brukt litt lenger tid på å finne sin plass, og savnet lenge hjembyen og vennene sine. Nå derimot går alt så meget bedre, og han har fått nye gode venner og trives her vi bor Barn er gjerne tilpasningsdyktige, men det kan ta litt tid før de finner seg ordentlig til rette.

barn er tilpasningsdyktige, ja - men her snakker vi om en ungdom på videregående også. Hadde aldri gjort det Anonymous poster hash: 8795e...3e8

[piranha]

 

piranha, on 22 Apr 2014 - 14:20, said:

Vi tok skrittet i fjor, og flyttet fra en mindre by på Østlandet til Bergen. Yngstemann på da tre år trives som plommen i egget Eldstemann på da snart åtte år har brukt litt lenger tid på å finne sin plass, og savnet lenge hjembyen og vennene sine. Nå derimot går alt så meget bedre, og han har fått nye gode venner og trives her vi bor Barn er gjerne tilpasningsdyktige, men det kan ta litt tid før de finner seg ordentlig til rette.

barn er tilpasningsdyktige, ja - men her snakker vi om en ungdom på videregående også. Hadde aldri gjort det Anonymous poster hash: 8795e...3e8

Jeg svarer kun ut i fra min erfaring Ut i fra hva hi sier virker det jo som det er greit for skolebarna, og at det er barnet som ikke lenger bor hjemme som setter seg på bakbeina. Hadde tatt det opp på en ordentlig måte med barna, og kommet frem til en løsning sammen med dem.

[Anonym bruker]

Takk for nyanserte svar. Det blir en vanskelig avgjørelse....

 

Anonymous poster hash: a112d...670