Stammingen til jenta mi tar helt av :(

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg for ca. en uke siden ang. jenta mi på 3 år som har begynt å stamme/stotre. Det begynte brått med at hun gjentok det første ordet i setningen flere ganger. For eks. "jeg, jeg, jeg". Nå har det tatt helt av syns jeg. Hun stammer mye! Og ikke bare hele ordet og ikke bare første ordet i setningen. Det hender hun stammer på en bokstav og hun stammer også på halve ord. Stammer på ord både først og midt i setningen. Hun er langt fremme med språket og blir frustrert når hun ikke får sagt det hun vil si. Hun sier "å, jeg klarer ikke prate" og blir lei seg.

 

Slo meg først til ro med at dette er typisk for alderen og vil gå over. Men, nå blir jeg mer bekymret.

 

Bør vi ta kontakt med noen ang dette, eller er det alt for tidlig? Hun har stammet i en mnd.

 

Og er det noen som har opplevd mye stamming i denne alderen hvor det har gått over?

 

Anonymous poster hash: 7d866...c9e

[Anonym bruker]

Akkurat det samme gjorde min jente i den alderen. Jeg trodde at dette var noe som var kommet for å bli, men det gikk over etter noen uker/ mnd? Husker ikke helt hvor lenge., Nå er hun snart 5 år. Og det er veldig vanlig for barn i den alderen. Men snakk med helsesøster om du bekymrer deg

 

Anonymous poster hash: 22958...9c1

[Anonym bruker]

Ta en prat med barnehagen hvis hun går der. De kan få inn PPT.

Evt kontakter du fastlegen.

 

Jenta di må få hjelp så hun ikke får følgesymptomer, dette går jo på selvbildet løs, stakkar.

 

Har hun opplevd noe vondt i det siste? Stamming _kan_ oppstå pga stress,traumee,usikkerhet og dårlig selvbilde. Det kan også være arvelige faktorer, og det kan også bare være en periode.

Uansett er det fint for jenta di at dette blir tatt på alvor.

 

Anonymous poster hash: 4f1a0...540

[Anonym bruker]

Vi opplevde akkurat det samme. Sønnen vår var veldig tidlig ute med språk , snakket masse og plutselig oppstod stammingen. Det ble mer og mer, og jeg var veldig i tvil hva jeg skulle gjøre. Jeg kontaktet helsestasjonen , og fikk beskjed om å se det an. Det varte faktisk nesten et helt år før det forsvant. Vi snakket også med barnehagen, men fikk også der beskjed om å se det an og at det pleide å gå seg til. Jeg fikk helt vondt av han, for de andre barna ble jo veldig utålmodig, han ble frustrert og lei seg og det var trist å være vitne til uten å kunne gjøre noe . Vi var veldig obs på å ikke avbryte han, la han snakke ferdig, og ikke gjøre noen stor sak ut av det. Dette startet når han var ca 2,5 år. Det forsvant gradvis, og i dag er det ikke antydning til stamming. Det er ganske vanlig med stotring , og særlig blant barn som utvikler språk tidlig fikk vi vite.

 

Anonymous poster hash: 0d4b0...531

[Anonym bruker]

Var det samme med gutten min, alt tydet på skikkelig stamming siden det ikke bare var i begynnelsen av en setning, men også midt inni. Kunne også stamme på en bokstav eller halve ord. Noen dager var så voldsomme at han ikke klarte å fullføre en eneste setning. Han sa hele tiden a han ikke klarte å prate lenger og at munnen var syk. Vi ga beskjed til barnehagen at vi ville de skulle kontakte logoped, men de ville ikke gjøre noe før det var gått ett år eller noe. Nå er det et halvt år siden det begynte, og nå er det helt over Stammer ikke noe som helst lenger. Han er også 3 år, og langt fremme språklig. 

Anonymous poster hash: c4e4e...9fc

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg for ca. en uke siden ang. jenta mi på 3 år som har begynt å stamme/stotre. Det begynte brått med at hun gjentok det første ordet i setningen flere ganger. For eks. "jeg, jeg, jeg". Nå har det tatt helt av syns jeg. Hun stammer mye! Og ikke bare hele ordet og ikke bare første ordet i setningen. Det hender hun stammer på en bokstav og hun stammer også på halve ord. Stammer på ord både først og midt i setningen. Hun er langt fremme med språket og blir frustrert når hun ikke får sagt det hun vil si. Hun sier "å, jeg klarer ikke prate" og blir lei seg.

 

Slo meg først til ro med at dette er typisk for alderen og vil gå over. Men, nå blir jeg mer bekymret.

 

Bør vi ta kontakt med noen ang dette, eller er det alt for tidlig? Hun har stammet i en mnd.

 

Og er det noen som har opplevd mye stamming i denne alderen hvor det har gått over?

 

Anonymous poster hash: 7d866...c9e

Dette skjedde med min datter i fjor sommer, og da var hun nettopp fylt tre år. Hun bare gjentok og gjentok det første ordet i setningen hun skulle si, og der stoppet det på en måte. Hun klarte ikke å få frem resten av setningen og ble svært frustrert. Det var veldig vondt å høre på. Jeg googlet "stotring" og "stamming" og ble veldig beroliget da jeg så at det var mange barn som slet med dette i denne alderen. Og etter noen uker så forsvant det helt, og hun har ikke vært noe plaget med dette siden.

 

Anonymous poster hash: 679a4...6d6

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende ord. Hun har ikke opplevd noe spesielt i det siste som skulle tilsi stamming, så tror ikke det er årsaken.

 

Hun har jo ikke stammet lenge, så har ikke stresset med å kontakte noen. Tenker jo at det er tidlig å kontakte noen enda, spesielt ettersom jeg vet at dette er vanlig i denne alderen. Men, skal ta det opp med bhg.

 

Veldig godt å høre at det har gått seg til selv om barna deres har stammet mye. Da er det håp da for at dette sklir over om en stund.

 

Anonymous poster hash: 7d866...c9e

[Anonym bruker]

Kjenner også ei lita jente som stammet mye tidligere, hun nærmer seg nå 5 og stammer ingenting. Det er stor sjans for at det ordner seg!

 

Anonymous poster hash: 54b41...2c4

[Anonym bruker]

Godt å høre. Det er ingen andre i familien som stammer, så er ingen arvelig greie heller.

 

Anonymous poster hash: 7d866...c9e

[Anonym bruker]

Min datter stammet utrolig mye da hun var 2,5 år. Nå er hun 1 år eldre og stammingen er helt borte. I følge en venninne som er ped.leder i barnehage er det HELT normalt og ingen grunn til bekymring før barnet nærmer seg skolealder.

Anonymous poster hash: 350df...b03

[skinnfilla]

Begge jentene mine holdt på sånn .

Minste har tendensene ennå. Men det er nesten borte . Hun er 3,5

Type: mamma det er tomt for papapapapapaapapapapaapapapapapa papapir!

[Anonym bruker]

Puh, nå er jeg litt roligere her. Sa i fra i bhg i dag i allefall. Ser det kan ta en stund før det blir borte da, men det får bare være så lenge det sklir over av seg selv etter hvert. Vi gjør i allefall ikke noe nummer ut av det.

 

Anonymous poster hash: 7d866...c9e

[Anonym bruker]

Min gutt var veldig tidlig å prate. Snakket rent tidlig og hadde et svært ordforråd. Han begynte også å stamme på den alderen. Holdt på noen uker og måneder.

 

Vi fikk beskjed om å ikke kommentere det, ikke gi oppmerksomhet på det. Det bare forsvant plutselig. Vi merket egentlig ikke når det ble borte igjen det ble litt sånn "du per han har visst sluttet å stamme nå? Husker du når?"

 

Anonymous poster hash: d1684...efd

[Anonym bruker]

Akkurat det har jeg opplevd med datteren min i det siste😳 hun er 2,5 og vært veldig tidlig ute med prating. Har egentlig ikke tenkt så mye over det før jeg leste dette.

 

Anonymous poster hash: 1b22e...977

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle skrive noen ord om dette jeg også, i håp om at det kan berolige andre bekymrede foreldre som opplever samme situasjon.

Vår datter begynte å stamme/ stotre da hun var drøye 2,5 år. Hun var også veldig tidlig ute med språket og jeg husker at avd. leder i bhg kommenterte at hun hadde gjort et stort sprang fremover i språkutviklingen rett før dette oppstod. I begynnelsen stammet hun bare på enkelte ord i setningen, men etterhvert ble det så ille at hun nesten ikke fikk fram en eneste setning. Det var spesielt substantivet i slutten av setningen som hengte seg helt opp. På det værste hadde hun et par dager da hun bare sa "mamma" "pappa" "ja" og "nei" . Selvfølgelig forferdelig frustrerende for ei som var vant til å kunne uttrykke seg med lange setninger.

Vi søkte råd hos en bekjent som er logoped. Hun rådet oss til å ikke gjøre noe stor nummer ut av det, ikke på noenmåte vise at vi var bekymret over dette. Viktig å la henne få tid til å snakke ferdig og gi henne oppmerksomhet når hun pratet. De dagene hun kun så enkeltord, var vi nøye på å ikke stille henne annet enn "ja" og "nei" spørsmål, dvs unngikk å stille spørsmål vi visste at hun ville få problemer med å svare på. Når huntydelig ble lei seg for at hun ikke fikk frem ordene, og vi var på tomannshånd, kommenterte vi enkelte ganger at " vi forstår at munnen ikke helt klarer å få frem ordene, men det er helt vanlig, det. Snart blir munnen bra igjen" eller " jeg ser at du blir lei deg når munnen ikke klarer å snakke, men sånn er munnen til mamma innimellom også ( en liten hvit løgn) men det går over, det"

Videre tok vi henne ut av bhg de to ukene det var på det verste ( også i samråd med logopeden, var i tilknytning til ferie så lot seg gjøre praktisk for oss)

Etter 2,5 uker forsvant dette igjen, like brått som det oppstod. Kan slutte meg til teorien om at språkutviklingen enkelte ganger kan gå for raskt på taleapparatet slik at sistnevnte ikke henger med, for nå snakker hun veldig lange og kompliserte setninger igjen:-)

 

Anonymous poster hash: 4b933...27c