Noen her med ME eller lignende og som har flere barn??

[Anonym bruker]

Kan dere fortelle meg hvordan dere takler livet??

 

Jeg har vært syk i 1,5 år nå. Det startet med kyssesyken, og jeg har aldri helt kommet meg. Er totalt utslitt hele tiden. Jobber nesten fullt fordi vi ikke har råd til at jeg skal være hjemme eller sykmeldt (ikke lenger krav på sykepenger).

 

Har tre små barn.

 

Livet er et helvetes ork. Nå makter jeg snart ikke mer. Er både fysisk og psykisk sliten. Går hele tiden og håper på at jeg skal kollapse slik at jeg blir lagt inn et eller annet sted.

 

Har ikke ork til å oppdra barna på ordentlig måte heller, så mannen må ta de fleste kampene. Han er flink til å stille opp både når det gjelder hus og barn.

 

Men formen min blir bare ikke bedre. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Ikke har vi noen i nærheten som kan avlaste med barna heller.

 

Går jevnlig til lege for blodprøver, men alt er fint, så får bare beskjed om å ta tiden til hjelp. Men nå orker jeg bare ikke mer...

 

Hjelp meg noen!!!! Innimellom ønsker jeg meg bare bort!!

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

[Anonym bruker]

Stakkars barn

 

Anonymous poster hash: 77038...870

[Anonym bruker]

Stakkars barn

 

Anonymous poster hash: 77038...870

Jeg vet. Helt enig!!!! Samvittigheten min gnaaager når jeg tenker på det. Jeg trenger hjelp!!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

[Anonym bruker]

Stakkars barn

 

Anonymous poster hash: 77038...870

For en idiotisk og usmakelig ting å si

 

Anonymous poster hash: 08ed5...c67

[Anonym bruker]

HI, du må dra til legen og fortelle hvordan du har det. Om du i hvert fall kan få en sykemelding en stund, så kanskje det kan hjelpe litt.....

 

Jeg har ikke ME, men føler meg også fullstendig utslitt, vil helst bare sove..... Depresjon er diagnosen min, men nå er den verre enn noen gang.... Føler meg som verdens dårligste mor, kone...... Orker nesten ingen ting, huset ser for jævlig ut, skulle vært vasket og ryddet, men jeg orker ikke.....

Anonymous poster hash: 0a309...d65

[Anonym bruker]

Har ME og fire barn.

 

Ble syk etter at vi fikk yngste. Her startet det også med en infeksjon, lå på sykehuset en stund og ble bedre, men har aldri blitt helt frisk. 

 

Det går på et vis fordi det må gå, alternativet er jo å legge seg til, men med flere barn å ta vare på er jo ikke det noe alternativ likevel. Jeg har vært syk i over 5 år og har jo etterhvert lært sykdommen og kroppen min godt å kjenne, jeg vet hva jeg tåler og ikke tåler, vet hvor mye hvile jeg trenger før og etter ting som skal skje osv og må ta en del hensyn. Likevel er jeg mye dårlig og må si nei til det meste, jeg prioriterer noen ting og betaler prisen for det i ettertid.

 

Jeg jobber 40%. Det merkes selvfølgelig på økonomien, jeg tjener drøye 100.000 mindre i året enn jeg gjorde før jeg ble syk. Men å jobbe fullt går rett og slett ikke, så vi hadde ikke noe valg der. Ting måtte gjøres om, livsstil måtte endres, biler selges, ferier forandres osv, vi har rett og slett ikke lenger råd til å leve sånn som vi gjorde før og har måttet tilpasse oss vår nye økonomi.

 

Mye faller på mannen her også, særlig nå som vi f.eks har påskeferie. Jeg blir helt utslitt av ferie og har vært skikkelig dårlig siste dagene. Men hverdagene går da på et vis, vi har funnet rutiner som fungerer på de fleste plan.

 

Jeg har heldigvis en energisk mann med mye krutt og energi så barna får alt de trenger. Jeg har også kjent mye på den dårlige samvittigheten, at jeg ikke strekker til, men det er ikke så mye jeg får gjort annerledes. Barna mine har det ikke fælt, de har en mamma som er mye tilstede og som alltid har tid til kos, prat og en rolig stund i sofakroken, også har de en pappa som er flink til å ta de med på ski, sykkel, skogsturer osv. Er vi på ferie f.eks blir det ofte sånn at hele familien er sammen før lunsj, så spiser vi sammen også går jeg for å hvile mellom lunsj og middag mens mannen har barna de timene. Så spiser vi middag sammen og er sammen til barna skal i seng også hviler jeg igjen. Har mer dårlig samvittighet overfor mannen enn for barna egentlig, han har jo virkelig ikke fått den kona han så for seg og det samlivet han så for seg da vi ble gift og la planer for fremtiden. Jeg beundrer han som holder ut, å være gift med en kronisk syk er ikke bare lett.

Anonymous poster hash: 5e296...d97

[Anonym bruker]

Be om å legges inn til behandling. 

Finnes flere behandlingssteder som har ME kurs. Da er du innlagt i 4 -6 uker. 

Anbefales

Anonymous poster hash: 2f86e...24a

[Anonym bruker]

Vaskehjelp har reddet meg, og matlevering på døra.

LDN medisinen har også gjort masse for meg i min hverdag. 

Lykke til

Anonymous poster hash: 2f86e...24a

[Anonym bruker]

Så bra

Jeg fikk desverre litt motsatt effekt av ldn, ble en bitte liten smule dårligere av ldn.

 

 

Anonymous poster hash: 08ed5...c67

[Anonym bruker]

Får du en diagnose kan du ha krav på brukerstyrt personlig assistent. Det har reddet familien vår! En som kan være "vikar" for meg i dagliglivet og som tar seg av alle tunge løft og husarbeid og alt jeg ville gjort hvis jeg var frisk. Det er en fantastisk ordning! Jeg har ikke ME, men vet om flere med diagnosen som har den type hjelp :-)

 

Anonymous poster hash: 4674f...7fe

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Å bli lagt inn på ME-kurs i så mange uker hørtes fantastisk ut! Men da må jeg vel først få en slik diagnose?

 

Og vet jeg hadde slitt med å reise fra barna, selv om det er noe slikt jeg hadde trengt...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

[Gjest Snuppebolla]

http://www.sydhav.no/fakta/helse/papaya.htm

 

Prøv papaya og fortell meg hvordan det går. Please.

[Anonym bruker]

ME syk 3 barn. Har kastet inn håndkleet. Ble bare verre og verre. Til slutt orket jeg ikke gi barna mat når de skulle ha det. Orket ikke gå ut med søpla. Barna har hatt fet bra likevel da. Tatt en youghurt mens de venter på middag. De har fått masse bekreftelse og kos. De leker masse med hverandre. Måtte bare glemme pengene og sette tæring etter næring. Tok ut barna av SFO og barnehage, ingen reising, sparer pendlerutgifter og bare 1 garderobe (null kjøp av jobbklær). Tenkte å prøve å jobbe igjen fra høsten siden det går litt bedre enn før, men er livredd for å bli verre. Må finne meg en ny karriære men vet ikke hva. Det spiser meg opp på innsiden. Det er dager jeg ikke vet om jeg orker å leve mer også, for jeg er for sliten. Mannen jobber mye og er også sliten når han kommer hjem.

 

Syntes du skal gå på AAP og sette helsa foran pengene.

 

Anonymous poster hash: 74447...249

[Anonym bruker]

 

Har ME og fire barn.

 

Ble syk etter at vi fikk yngste. Her startet det også med en infeksjon, lå på sykehuset en stund og ble bedre, men har aldri blitt helt frisk.

 

Det går på et vis fordi det må gå, alternativet er jo å legge seg til, men med flere barn å ta vare på er jo ikke det noe alternativ likevel. Jeg har vært syk i over 5 år og har jo etterhvert lært sykdommen og kroppen min godt å kjenne, jeg vet hva jeg tåler og ikke tåler, vet hvor mye hvile jeg trenger før og etter ting som skal skje osv og må ta en del hensyn. Likevel er jeg mye dårlig og må si nei til det meste, jeg prioriterer noen ting og betaler prisen for det i ettertid.

 

Jeg jobber 40%. Det merkes selvfølgelig på økonomien, jeg tjener drøye 100.000 mindre i året enn jeg gjorde før jeg ble syk. Men å jobbe fullt går rett og slett ikke, så vi hadde ikke noe valg der. Ting måtte gjøres om, livsstil måtte endres, biler selges, ferier forandres osv, vi har rett og slett ikke lenger råd til å leve sånn som vi gjorde før og har måttet tilpasse oss vår nye økonomi.

 

Mye faller på mannen her også, særlig nå som vi f.eks har påskeferie. Jeg blir helt utslitt av ferie og har vært skikkelig dårlig siste dagene. Men hverdagene går da på et vis, vi har funnet rutiner som fungerer på de fleste plan.

 

Jeg har heldigvis en energisk mann med mye krutt og energi så barna får alt de trenger. Jeg har også kjent mye på den dårlige samvittigheten, at jeg ikke strekker til, men det er ikke så mye jeg får gjort annerledes. Barna mine har det ikke fælt, de har en mamma som er mye tilstede og som alltid har tid til kos, prat og en rolig stund i sofakroken, også har de en pappa som er flink til å ta de med på ski, sykkel, skogsturer osv. Er vi på ferie f.eks blir det ofte sånn at hele familien er sammen før lunsj, så spiser vi sammen også går jeg for å hvile mellom lunsj og middag mens mannen har barna de timene. Så spiser vi middag sammen og er sammen til barna skal i seng også hviler jeg igjen. Har mer dårlig samvittighet overfor mannen enn for barna egentlig, han har jo virkelig ikke fått den kona han så for seg og det samlivet han så for seg da vi ble gift og la planer for fremtiden. Jeg beundrer han som holder ut, å være gift med en kronisk syk er ikke bare lett.

 

Anonymous poster hash: 5e296...d97

Jeg liker svarene du gir. Du har hjulpet meg før også. Vit at jeg setter utrolig stor pris på deg og at svarene dine betyr enormt mye.

 

Anonymous poster hash: 74447...249

[Anonym bruker]

http://www.sydhav.no/fakta/helse/papaya.htm

 

Prøv papaya og fortell meg hvordan det går. Please.

Det skal jeg faktisk prøve. Gir tilbakemelding om jeg plutselig blir frisk!! :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

[Anonym bruker]

ME syk 3 barn. Har kastet inn håndkleet. Ble bare verre og verre. Til slutt orket jeg ikke gi barna mat når de skulle ha det. Orket ikke gå ut med søpla. Barna har hatt fet bra likevel da. Tatt en youghurt mens de venter på middag. De har fått masse bekreftelse og kos. De leker masse med hverandre. Måtte bare glemme pengene og sette tæring etter næring. Tok ut barna av SFO og barnehage, ingen reising, sparer pendlerutgifter og bare 1 garderobe (null kjøp av jobbklær). Tenkte å prøve å jobbe igjen fra høsten siden det går litt bedre enn før, men er livredd for å bli verre. Må finne meg en ny karriære men vet ikke hva. Det spiser meg opp på innsiden. Det er dager jeg ikke vet om jeg orker å leve mer også, for jeg er for sliten. Mannen jobber mye og er også sliten når han kommer hjem.

 

Syntes du skal gå på AAP og sette helsa foran pengene.

 

Anonymous poster hash: 74447...249

Takk for svar.

 

AAP er egentlig ikke noe alternativ. Ser ikke at vi har råd til at jeg kun får utbetalt 66 % av det jeg får nå.... Også tror jeg egentlig ikke jeg er skapt for å gå hjemme. Egentlig er det vel kun vilja det går på. Jeg har ikke LYST til å gå hjemme, burde jeg vel heller si....

 

Kanskje formen etter hvert tilsier at jeg dessverre må... :-(

 

Huff.... Skikkelig nederlag dette her!! Hadde jeg visst at jeg skulle bli syk hadde jeg lagt opp livet mitt annerledes... :-(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

[Anonym bruker]

3 barn, ble syk etter yngste. Takler og takler hverdagen...., er mer snakk om å overleve dessverre og ofte vurderer jeg å gi opp hele livet.

 

Jeg er kronisk trøtt og sliten, mye kvalm, vondt i hodet, smerter, svimmel, rotete i hodet, diaré og vondt i halsen.

 

Sitatene av sykdommen trodde jeg jeg bare var vanlig sliten, men litt vel mye sliten. Så en dag hadde jeg ingen følelser i bena, tissa på meg, kasta opp, kunne ikke kneppe knapper etc. Da var det stopp!

 

1,5 år med utredning, så ME diagnose ved Me senteret. Ikke noe man kan gjøre for å bli frisk, kun unngåaktivitet for å være minst mulig syk

 

Har ikke jobbet siden, eller har prøvd meg litt de siste mnd, men det går ikke. Jeg bare kaster opp og blir sengeliggende med enda mer smerter.

 

Jeg holder meg relativt frisk om jeg hviler mens barn er på skole/i barnehage. Jeg kan bite tenner igjennom feks påsken, med et par knekker underveis, og i dag er jeg i hengekøya og blir her....

 

Vi har flyttet så de fleste besteforeldrene bor rundt oss. Jeg kan levere/hente på trening/barnehage. Jeg kan delta på noen foreldremøter, men ikke alle da de har en tendens å havne innenfor samme 14 dagers perioden. Jeg forsøker ta en aktivitet sammen med ungene i uken, som for mitt vedkommende er musikkopplæring, her engasjerer jeg meg noe for å føle jeg gjør noe, men det har sin pris...

 

Jeg unngår sosiale sammenkomster i størst mulig grad, men prioriterer familie.

 

Jeg kan egentlig bli med på det meste, så lenge det ikke gjentar seg over lengre tid (som feks jobb), men jeg får forhøyet behov for smertestillende, føler meg mer syk og får større problemer med å fungere. Problemet med jobben er at det aldri tar slutt, aldri kan avlyses, flyttes eller endres ved behov feks. Et bursdagsselskap feks kan jeg avlyse, avslutte når jeg vil, komme for sent til, trekke meg litt ut av feks og det er helt alfa omega skal jeg holde meg nogenlunde oppe.

 

Jeg har vaskehjelp hver uke, avlastning i familie, baker aldri selv, søker alltid enkle utveier på mat/selskap etc, gitt opp å involvere meg mer enn høyst nødvendig, har en 100% deltagende mann osv osv På den måten har ungene en mamma som fungerer så delvis for de, men som gjerne skulle gjort så mye mye mer og fått tilbake mitt gamle liv med hobbyer, venninnemiddager osv osv

 

Anonymous poster hash: 0fdb6...1a7

[Anonym bruker]

Når det gjelder aap. Har du forsikring? Privat eller gjennom arbeidsgiver? Jeg taper ikke mye i lønn pga forsikringer....

 

Anonymous poster hash: 0fdb6...1a7

[Gjest Snuppebolla]

 

 

http://www.sydhav.no/fakta/helse/papaya.htm

 

Prøv papaya og fortell meg hvordan det går. Please.

Det skal jeg faktisk prøve. Gir tilbakemelding om jeg plutselig blir frisk!! :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

Supert :-). Krysser fingrene for deg.

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn. Har ikke jobbet på mange år. Sover noen timer hver dag mens de er på skolen. Har vaskehjelp, og mannen og ungene må hjelpe til en del for å få det til å gå rundt. De begynner å bli ganske store.

Anonymous poster hash: dcb39...4f3

[Anonym bruker]

 

 

ME syk 3 barn. Har kastet inn håndkleet. Ble bare verre og verre. Til slutt orket jeg ikke gi barna mat når de skulle ha det. Orket ikke gå ut med søpla. Barna har hatt fet bra likevel da. Tatt en youghurt mens de venter på middag. De har fått masse bekreftelse og kos. De leker masse med hverandre. Måtte bare glemme pengene og sette tæring etter næring. Tok ut barna av SFO og barnehage, ingen reising, sparer pendlerutgifter og bare 1 garderobe (null kjøp av jobbklær). Tenkte å prøve å jobbe igjen fra høsten siden det går litt bedre enn før, men er livredd for å bli verre. Må finne meg en ny karriære men vet ikke hva. Det spiser meg opp på innsiden. Det er dager jeg ikke vet om jeg orker å leve mer også, for jeg er for sliten. Mannen jobber mye og er også sliten når han kommer hjem.

 

Syntes du skal gå på AAP og sette helsa foran pengene.

 

Anonymous poster hash: 74447...249

Takk for svar.

 

AAP er egentlig ikke noe alternativ. Ser ikke at vi har råd til at jeg kun får utbetalt 66 % av det jeg får nå.... Også tror jeg egentlig ikke jeg er skapt for å gå hjemme. Egentlig er det vel kun vilja det går på. Jeg har ikke LYST til å gå hjemme, burde jeg vel heller si....

 

Kanskje formen etter hvert tilsier at jeg dessverre må... :-(

 

Huff.... Skikkelig nederlag dette her!! Hadde jeg visst at jeg skulle bli syk hadde jeg lagt opp livet mitt annerledes... :-(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423f3...e1e

Noen få % på AAP? Jeg var som deg. Ga meg ikke på tørre møkka. Skulle ønske jeg ga meg før, for da hadde ikke smellen blitt så total. På det verste var jeg omtrent sengeliggende hele døgnet og det gikk så sakte i hodet at jeg knapt skjønte hvilken vei jeg skulle åpne ei dør. Det føles som jeg har mistet år av mitt liv. Brems litt i tide da, for smellen blir bare større.

 

Anonymous poster hash: 74447...249