Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #1 Skrevet 20. april 2014 For en stund siden så falt jeg pladask for faren til min bestevenninne. Det den mannen gjør med meg har ingen andre klart før. Jeg har hele tiden holdt meg unna, men han har merket dette. For ca 1 mnd siden så ringte han meg å ville prate med meg. Han hadde falt for meg også å klarte ikke å la være å tenke på meg. Vi ble enige om at vi kun skulle være venner, men vi ville ha kontakt. Dette har da gått greit denne perioden, og vi har vært mye sammen. Men på torsdag så var vi på samme grendefest, å da gikk det galt. Jeg havnet hjemme hos han på natta og der ble jeg til i dag. Dette har vært den beste helgen i mitt liv. Men problemet er at vi er veldig redd for hva min venninne vil si til dette. Han er jo tross alt faren hennes og han er 27 år eldre enn meg. Men vi er voksne mennesker alle sammen. Vet ikke hva jeg vil med dette, men måtte bare få det ut. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #2 Skrevet 20. april 2014 Vet hun absolutt ingenting?? Men uansett, gratulerer så spennende med ny kjæreste! Kan jeg spørre hvor gammel du er? Kan jo hende hun ikke tar det så dårlig? Anonymous poster hash: 870e9...66d
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #3 Skrevet 20. april 2014 Huff..Jeg hadde blitt RASENDE om en venninne av meg hadde blitt kjæreste med min far! En hvilken som helst jente fra hvilken som helst nasjon, sålenge hun er "ukjent" på min alder (eller yngre) hadde vært greit, er ikke det at jeg ikke ønsker at han skal være lykkelig! Hadde følt det helt corny om min far som har oppdratt meg, skiftet mine bleier, vært gjennom både trass- og ungdomsrebell periodene mine skulle ha en intim relasjon til en venninne av meg. Synes egentlig det er ganske dårlig gjort av denne venninnen din sin far å drive på slik jeg da. Men dette er kanskje ikke svaret du ønsker deg? Tror ikke jeg ville sittet ved telefonen og ventet på en gratulasjon fra henne når hun finner ut om dere to, for å si det slik Anonymous poster hash: 8ea19...b99
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #4 Skrevet 20. april 2014 Vet hun absolutt ingenting?? Men uansett, gratulerer så spennende med ny kjæreste! Kan jeg spørre hvor gammel du er? Kan jo hende hun ikke tar det så dårlig? Anonymous poster hash: 870e9...66d Nei jeg tror ikke hun vet noe. Hun vet at vi er gode venner og at vi har hatt mye kontakt. Jeg er 29 år. Takk for det, ja det er både spennende og herlig, men også veldig skummelt. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #5 Skrevet 20. april 2014 Det gjør man bare ikke Hi Anonymous poster hash: cf59c...039
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #6 Skrevet 20. april 2014 Huff..Jeg hadde blitt RASENDE om en venninne av meg hadde blitt kjæreste med min far! En hvilken som helst jente fra hvilken som helst nasjon, sålenge hun er "ukjent" på min alder (eller yngre) hadde vært greit, er ikke det at jeg ikke ønsker at han skal være lykkelig! Hadde følt det helt corny om min far som har oppdratt meg, skiftet mine bleier, vært gjennom både trass- og ungdomsrebell periodene mine skulle ha en intim relasjon til en venninne av meg. Synes egentlig det er ganske dårlig gjort av denne venninnen din sin far å drive på slik jeg da. Men dette er kanskje ikke svaret du ønsker deg? Tror ikke jeg ville sittet ved telefonen og ventet på en gratulasjon fra henne når hun finner ut om dere to, for å si det slik Anonymous poster hash: 8ea19...b99 Nei jeg forstår deg egentlig veldig godt. Men hva pokker skal vi gjøre da? Følelser kan vi ikke styre, å vi blir bare mer og mer glad i hverandre. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #7 Skrevet 20. april 2014 Synes du skal sette venninnen din foran deg selv i dette tilfellet. (En annen ting er at jeg ikke forstår hvordan du kan finne en mann som kan gjøre noe slikt mot sin egen datter tiltrekkende). Hva du skal gjøre? Slå opp med ham, ha hjertesorg en stund og move on. Anonymous poster hash: 368b2...871
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #8 Skrevet 20. april 2014 Dere lå med hverandre? Hvordan var det? Jeg hadde ikke skammer meg Anonymous poster hash: 96669...001
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #9 Skrevet 20. april 2014 Huff..Jeg hadde blitt RASENDE om en venninne av meg hadde blitt kjæreste med min far! En hvilken som helst jente fra hvilken som helst nasjon, sålenge hun er "ukjent" på min alder (eller yngre) hadde vært greit, er ikke det at jeg ikke ønsker at han skal være lykkelig! Hadde følt det helt corny om min far som har oppdratt meg, skiftet mine bleier, vært gjennom både trass- og ungdomsrebell periodene mine skulle ha en intim relasjon til en venninne av meg. Synes egentlig det er ganske dårlig gjort av denne venninnen din sin far å drive på slik jeg da. Men dette er kanskje ikke svaret du ønsker deg? Tror ikke jeg ville sittet ved telefonen og ventet på en gratulasjon fra henne når hun finner ut om dere to, for å si det slik Anonymous poster hash: 8ea19...b99 Nei jeg forstår deg egentlig veldig godt. Men hva pokker skal vi gjøre da? Følelser kan vi ikke styre, å vi blir bare mer og mer glad i hverandre. Anonymous poster hash: 8c56c...86f Så fint at du forstår at dette ikke kommer til å være enkelt for henne. Men vet du hva! Man kan ikke bare skjule seg bak "vi har så sterke følelser for hverandre" Det blir for dumt! Klart man velger ikke hvorvidt man har følelser for noen, men man velger faktisk om man skal agere på dem. Dere er voksne mennesker, TA ANSVAR! Tenk deg selv om situasjonen hadde vært omvendt, og din far og hun holdt på med hverandre, hvordan hadde du taklet det? Anonymous poster hash: 8ea19...b99
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #10 Skrevet 20. april 2014 Da er han 58 altså? Har du tenkt over fremtiden du vil få med ham? Å besøke sin mann på sykehjem når du selv er 50...trist... Anonymous poster hash: 20b9b...70b
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #11 Skrevet 20. april 2014 Synes du skal sette venninnen din foran deg selv i dette tilfellet. (En annen ting er at jeg ikke forstår hvordan du kan finne en mann som kan gjøre noe slikt mot sin egen datter tiltrekkende). Hva du skal gjøre? Slå opp med ham, ha hjertesorg en stund og move on. Anonymous poster hash: 368b2...871 Det klarer vi ikke desverre. Vi lurer bare veldig på om vi skal fortelle hun det, eller holde det skjult. Jeg tror hun vil ta det mye verre om hun finner ut av det på andre måter enn fra oss. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #12 Skrevet 20. april 2014 Dere lå med hverandre? Hvordan var det? Jeg hadde ikke skammer meg Anonymous poster hash: 96669...001 Helt fantastisk. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #13 Skrevet 20. april 2014 Huff..Jeg hadde blitt RASENDE om en venninne av meg hadde blitt kjæreste med min far! En hvilken som helst jente fra hvilken som helst nasjon, sålenge hun er "ukjent" på min alder (eller yngre) hadde vært greit, er ikke det at jeg ikke ønsker at han skal være lykkelig! Hadde følt det helt corny om min far som har oppdratt meg, skiftet mine bleier, vært gjennom både trass- og ungdomsrebell periodene mine skulle ha en intim relasjon til en venninne av meg. Synes egentlig det er ganske dårlig gjort av denne venninnen din sin far å drive på slik jeg da. Men dette er kanskje ikke svaret du ønsker deg? Tror ikke jeg ville sittet ved telefonen og ventet på en gratulasjon fra henne når hun finner ut om dere to, for å si det slik Anonymous poster hash: 8ea19...b99 Nei jeg forstår deg egentlig veldig godt. Men hva pokker skal vi gjøre da? Følelser kan vi ikke styre, å vi blir bare mer og mer glad i hverandre. Anonymous poster hash: 8c56c...86f Så fint at du forstår at dette ikke kommer til å være enkelt for henne. Men vet du hva! Man kan ikke bare skjule seg bak "vi har så sterke følelser for hverandre" Det blir for dumt! Klart man velger ikke hvorvidt man har følelser for noen, men man velger faktisk om man skal agere på dem. Dere er voksne mennesker, TA ANSVAR! Tenk deg selv om situasjonen hadde vært omvendt, og din far og hun holdt på med hverandre, hvordan hadde du taklet det? Anonymous poster hash: 8ea19...b99 Ikke så lett å ikke agere etter disse følelsene merker jeg... Om det hadde vært omvendt så tror jeg faktisk det hadde vært greit for meg. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #14 Skrevet 20. april 2014 Synes du skal sette venninnen din foran deg selv i dette tilfellet. (En annen ting er at jeg ikke forstår hvordan du kan finne en mann som kan gjøre noe slikt mot sin egen datter tiltrekkende). Hva du skal gjøre? Slå opp med ham, ha hjertesorg en stund og move on. Anonymous poster hash: 368b2...871 Det klarer vi ikke desverre. Vi lurer bare veldig på om vi skal fortelle hun det, eller holde det skjult. Jeg tror hun vil ta det mye verre om hun finner ut av det på andre måter enn fra oss. Anonymous poster hash: 8c56c...86f For noe VÅS, dere vil ikke sette henne først er svaret! Både du og din "gæmlis-kjæreste" er noen superegoister, sånn sett fortjener dere hverandre om ikke annet! Anonymous poster hash: 8ea19...b99
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #15 Skrevet 20. april 2014 Huff..Jeg hadde blitt RASENDE om en venninne av meg hadde blitt kjæreste med min far! En hvilken som helst jente fra hvilken som helst nasjon, sålenge hun er "ukjent" på min alder (eller yngre) hadde vært greit, er ikke det at jeg ikke ønsker at han skal være lykkelig! Hadde følt det helt corny om min far som har oppdratt meg, skiftet mine bleier, vært gjennom både trass- og ungdomsrebell periodene mine skulle ha en intim relasjon til en venninne av meg. Synes egentlig det er ganske dårlig gjort av denne venninnen din sin far å drive på slik jeg da. Men dette er kanskje ikke svaret du ønsker deg? Tror ikke jeg ville sittet ved telefonen og ventet på en gratulasjon fra henne når hun finner ut om dere to, for å si det slik Anonymous poster hash: 8ea19...b99 Nei jeg forstår deg egentlig veldig godt. Men hva pokker skal vi gjøre da? Følelser kan vi ikke styre, å vi blir bare mer og mer glad i hverandre. Anonymous poster hash: 8c56c...86f Så fint at du forstår at dette ikke kommer til å være enkelt for henne. Men vet du hva! Man kan ikke bare skjule seg bak "vi har så sterke følelser for hverandre" Det blir for dumt! Klart man velger ikke hvorvidt man har følelser for noen, men man velger faktisk om man skal agere på dem. Dere er voksne mennesker, TA ANSVAR! Tenk deg selv om situasjonen hadde vært omvendt, og din far og hun holdt på med hverandre, hvordan hadde du taklet det? Anonymous poster hash: 8ea19...b99 Ikke så lett å ikke agere etter disse følelsene merker jeg... Om det hadde vært omvendt så tror jeg faktisk det hadde vært greit for meg. Anonymous poster hash: 8c56c...86f HAHAHAHAHAHA tror jeg ikke noe på! Anonymous poster hash: 8ea19...b99
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #16 Skrevet 20. april 2014 Du bare tilfeldigvis lå med han? Falt han oppå deg? Anonymous poster hash: 933ad...5f2
monson Skrevet 20. april 2014 #17 Skrevet 20. april 2014 (endret) Nei, huff.. hadde du vært 40 så kanskje men du er jo bare 29år og kanskje har lyst på barn.. Du må bare komme over han og ikke ha noen kontakt med han... Evnt. nevn denne historien til din vennine og se hvordan hun reagerer.. Lat som om det ikke er deg det handler om osv Men, jeg kan ikke skjønne at dette er noe hun blir særlig glad for.. Endret 20. april 2014 av monson
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #18 Skrevet 20. april 2014 Hvis dette er ekte kjærlighet og dere begge ønsker å dele livet deres sammen med hverandre må din venninne godta det. Hvis ikke er hun i mine øyne veldig egoistisk. Jeg hadde nok ikke latt hennes mening være avgjørende her og hvis hun ikke godtar valget så er hun ikke en så god venninne som du kanskje trodde. Anonymous poster hash: a89a0...714
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #19 Skrevet 20. april 2014 Nei, huff.. hadde du vært 40 så kanskje men du er jo bare 29år og kanskje har lyst på barn.. Du må bare komme over han og ikke ha noen kontakt med han... Evnt. nevn denne historien til din vennine og se hvordan hun reagerer.. Lat som om det ikke er deg det handler om osv Men, jeg kan ikke skjønne at dette er noe hun blir særlig glad for.. Jeg har de barna jeg skal ha jeg. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #20 Skrevet 20. april 2014 Hvis dette er ekte kjærlighet og dere begge ønsker å dele livet deres sammen med hverandre må din venninne godta det. Hvis ikke er hun i mine øyne veldig egoistisk. Jeg hadde nok ikke latt hennes mening være avgjørende her og hvis hun ikke godtar valget så er hun ikke en så god venninne som du kanskje trodde. Anonymous poster hash: a89a0...714 Takk for ett fint svar. Godt å se at noen forstår oss. Dette blir nok en vanskelig tid, men jeg håper og tror at hun vil forstå og godta dette. Hvertfall etter en stund. Jeg vil jo ikke miste min venninne og han vil ikke miste sin datter. Men vi vil heller ikke miste hverandre. Anonymous poster hash: 8c56c...86f
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #21 Skrevet 20. april 2014 Dette tror jeg vil ordne seg:) Dere er jo alle voksne mennesker, og alder skal ikke være et hinder! Anonymous poster hash: 96669...001
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #22 Skrevet 20. april 2014 Tenk deg GODT om nå!! Du risikerer faktisk å miste din beste venninne her.. Er han virkelig verdt det? Jeg har vært i din situasjon. Men dette var i min tåpelige ungdom. Jeg falt for faren til min beste venninne. Den gang evnet jeg ikke å se lengre enn min egen nese så jeg og han ble sammen. Vi var sammen et år. Jeg mistet venninna mi pga dette idiotiske forholdet og har ikke snakket med henne siden den gang (17 år siden). ANGRER noe helt vanvittig den dag i dag på valget jeg tok! Anonymous poster hash: 1f6fe...2bd
Anonym bruker Skrevet 20. april 2014 #23 Skrevet 20. april 2014 Hvis dere har vært mye sammen, og din venninne vet om det, så burde hun vel skjønt at dere var forelska. Anonymous poster hash: 29609...da8
Anonym bruker Skrevet 21. april 2014 #24 Skrevet 21. april 2014 Hvis det er ekte kjærlighet, så synes jeg dere skal gå for det. Men det er noen men.... Selv om dere har kjent hverandre i årevis, så er det først siste måneden dere har begynt å se på hverandre som mer enn bare bekjente og venner. Akkurat i øyeblikket er dere i forelskelsens rus, og da kan man være rimelig selektiv med hva man ser og ikke ser i den andre. Så jeg ville ha gitt dere selv god tid til å bli ordentlig trygge på hverandre, og jeg ville ha vært veldig diskret i den perioden slik at ikke noen fant ut av det. I tillegg må dere vurdere hva dere begge eventuelt risikerer å miste om dere blir sammen og omgivelsene ikke aksepterer det. Du risikerer å miste en veldig god venninne, kanskje for alltid. Om dere greier å holde på en form for vennskap så vil det mest sannsynlig være forandret for alltid - fordi du ikke kan fortelle henne for mye om følelsene for din far, om ditt og hans forhold... du kan trolig ikke lenger dele noe som har med forhold å gjøre med henne, hverken positivt eller negativt. Det blir for nært, "barn" trenger ikke detaljer om foreldres kjærlighetsliv. Du risikerer også at en god del andre tar avstand fra deg/dere - noen fordi de synes det blir merkelig at du er sammen med en så mye eldre mann, andre i sympati med din venninne hvis hun føler seg sviktet. Husk at hvis din venninne føler seg sviktet av et forhold mellom deg og faren hennes, da er sviket dobbelt så stort - både faren og bestevenninnen. Han risikerer at forholdet til datteren blir ødelagt. Om ikke annet så kommer forholdet mellom far og datter trolig til å endre seg på en måte. Det er ikke små ting dere risikerer å miste om du og han blir sammen. Når det er sagt så er det også mange som er mer inkluderende enn man tror. Det kan føles merkelig og ekkelt til å begynne med, men etter hvert så greier mange å få det til å fungere på en god måte likevel. Du og han kjenner din venninne/hans datter best, så dere har best forutsetninger for å vite hvordan hun vil reagere. En venninne av meg stod i en veldig lik situasjon for noen år siden - de fikk det til å fungere. Forholdet mellom hennes far og den andre tok slutt etter noen år, men forholdet mellom "de involverte" holdt seg stort sett bra. Så det er mulig. Om det er mulig å skjule et forhold en stund, så ville jeg brukt tid på å bli ordentlig godt kjent som kjærester før dere involverer andre. Tenk på det litt på samme måten som man gjør når man har små barn - man venter med å introduserer ny partner for barna inntil man er rimelig sikker på at det vil fungere Vil dere ikke greie å skjule det, da er det bedre at dere forteller datteren selv, slik at hun slipper å høre det fra andre. Husk at akkurat nå er alt rosenrødt. Bruk derfor tid og vurder alt som blir påvirket av valgene dere tar. Men som jeg begynte - er det ekte kjærlighet så gå for det Bare ikke stup inn i det og end opp med et magaplask Anonymous poster hash: b1c28...18c
Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 21. april 2014 #25 Skrevet 21. april 2014 Herregud for en patetisk dobbeltmoral. De fleste her skriver at det er greit å ligge med og gå etter en mann som er gift og har barn for det er riktig å kjempe for kjærligheten. Men å bli sammen med en singel mann som er far til en venninne er galt?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå