"skulle ønske du var død"...

[Anonym bruker]

Å få høre noe slikt fra sin egen bror var et slag i trynet. Han har i flere år slitt med rusproblemer, og vi har hele familien gjort alt vi kunne for å støtte og hjelpe. Vi har hele livet vært gode venner, og selv om han har slitt med rus har vi klart å hatt et ok forhold. 
Men den siste tiden har jeg vært så sliten av alt, da det kom et uventet dødsfall i nær familie. Jeg har vært sliten av broren min, og jeg har vært sliten av alt. Så jeg har bortprioritert han litt for å ta vare på meg selv. Jeg har hatt behov for alenetid og komme meg opp og til hektene for at ikke alt skal gå under. 

Men idag var jeg på besøk hos han, og han hadde ikke rusa seg før han kom- så han var ganske normal. Vi sitter å prater en stund, og plutselig sier han "Jeg skulle ønske du var død, livet mitt hadde vært mye bedre uten deg".
Jeg har lenge slitt med dårlig selvtillit, men av gode ting kan jeg si at jeg er empatisk, setter andre før meg selv, alltid tenkt på broren min sitt beste før jeg har tatt noen valg, omsorgsfull, gavmild og er egentlig en ganske snill og god person. 

Jeg er litt sta, men er så vant med at andre bestemmer litt hva jeg skal gjøre at jeg blir dumsnill for at andre skal ha det bra. Sjelden jeg setter bakbeina ned og sier at nok er nok.

 

Men nå er jeg helt knust, hadde han vært rusa kunne jeg unnskyldt han, men å si noe slik når han er tilstede tar jeg meg mye mer nær av det Jeg aner ikke mine arme råd lengre, vi har prøvd å få han på avrusning, han har psykologhjelp og er rutinemessig hos legen til kontroll… Men han har det ikke greit, og jeg føler jeg har gjort mitt for at han skal ha det bra. 

 

Selv om han har sagt det han sa, så får jeg så vondt i meg og ligger å gråter for den stakkars broren min som lever i et rushelvette! Hele livet hans er ødelagt, og jeg kan ikke gjøre noe. 
Føler meg så lite verdt, så lite ønsket og ønsker bare å rømme i fra alt! Har heldigvis verdens fineste barn og mann… Men når noe slikt kommer fra familie tar jeg meg ekstra nær og blir så sår.

Jeg har lært mye av broren min, men skulle ønske det ble oppdaget før det var forsent. Hvis han ikke innser problemet har han ikke lenge igjen å leve! Det knuser meg, den eneste broren jeg har som hele livet har vært min støttespiller og gode venn. Men tenk at rus kan snu en person på kun ett par dager!

Vil bare gråte, sitter med så mange tanker men får de ikke på papiret. HATER livet mitt, har jeg virkelig vært så ille at han skulle ønske at jeg var død..?

Anonymous poster hash: ca86f...83d

[Anonym bruker]

*Gir en klem*
Dette er ikke din skyld, og det sier ingenting om hvordan du er som menneske, venn eller søster. Dette er hans problem. Det er nok veldig lett for han å legge skylden på andre for problemene sine, og det er gjerne det rusmisbrukere gjør. Det er ikke engang hans skyld, men narkotikaen.

Lykke til kjære deg, og ikke legg dette på din kappe. Det er ikke noe galt med deg.

Anonymous poster hash: 39b23...cf0

[geitemarken]

Støtter svar over. Selv om han ikke var rusa akkurat da så var det nok rusen som snakka for han likevel.

Tror du gjør rett i å beskytte deg selv litt og det skal du aldri ha dårlig samvittighet for.

Klem til deg. Du er et godt menneske ikke la noen lure deg til å tro noe annet!