135 000 barn lever med vold og omsorgssvikt

[*Miss Marple*]

Og 90 000 barn lever med alkoholmisbruk.

 

Sitter og ser reklame/opplysningefilmene som går mellom programmene på tv og blir så fortvilet.

 

Så mange barn som lider og så lite jeg kan gjøre!

 

Tenker på alle 'skal jeg melde fra' trådene her inne og kan bare oppfordre til å melde fra når man har en bekymring.

 

Man tar ikke avgjørelsen om at noen skal miste barna, man melder en bekymring sånn at kompetente mennesker kan sjekke om barnet har det så godt som det skal ha det.

 

Ikke vær redd for å være et medmenneske. Kanskje er du alt dette ene barnet har for å slippe et liv med angst og smerte.

 

Jeg tenker daglig på den lille jenta som ble druknet i en bøtte av sin egen mamma. Jeg har en på samme alder selv, og når jeg seg hvordan hun utforsker, utfordrer og strekker grenser så knyter det seg i meg av tanken på å straffe et så lite barn for bare å følge innstinktene sine.

 

La oss alle gjøre en innsats så det ikke skjer igjen.

Endret 20. april 2014 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å forstå hvordan det er mulig å gjøre sånt mot små hjelpeløse barn, jeg.. Blir helt kvalm når jeg tenker på mine små, som ikke mangler noen ting, og at det er så mange som vokser opp under sånne forhold. Hadde egentlig trodd at verden var kommet lenger..

 

Vi får alle gjøre det vi kan!

Anonymous poster hash: b67d9...ccf

[Anonym bruker]

Rusmisbrukere er egoister, de velger glatt ungene vekk til fordel for stoff. 

 

De som slår og mishandler psykisk og fysisk er ofte psyke selv, og burde aldri hatt barn. 

 

Synes det er flott at de som melder gjør det, har selv blitt meldt og hadde selvsagt ingenting å skjule. Godt å vite at noen bryr seg synes jeg.

Anonymous poster hash: f3ac4...6ad

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg har bondt for å tro på tallene. Enten må de legge grensen for hva de definerer som vold og omsorgssvikt veldig lavt eller så har over en av 10 barn under 18 år i Norge i dag grusome dager. Det klarer jeg ikke helt å tro på.

 

Anonymous poster hash: 90360...876

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg har bondt for å tro på tallene. Enten må de legge grensen for hva de definerer som vold og omsorgssvikt veldig lavt eller så har over en av 10 barn under 18 år i Norge i dag grusome dager. Det klarer jeg ikke helt å tro på.

 

Anonymous poster hash: 90360...876

Du er rett og slett naiv.

 

Anonymous poster hash: 4e1d5...515

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg har bondt for å tro på tallene. Enten må de legge grensen for hva de definerer som vold og omsorgssvikt veldig lavt eller så har over en av 10 barn under 18 år i Norge i dag grusome dager. Det klarer jeg ikke helt å tro på.

 

Anonymous poster hash: 90360...876

Jeg og min søster er mørketall. Mishandlet psykisk og fysisk av mor til vi flyttet ut som 17 åringer.

 

Nær familie så dette, men holdt munn. Vi turte ikke å be om hjelp og oppførte oss som normalt. Mor truet med å drepe oss og vi trudde på henne...

 

DU ER NAIV!

 

Anonymous poster hash: 1689c...2d5

[Anonym bruker]

Hvis du ikke tror på det er du dum. 

 

Levde selv under såkalt omsorgssvikt som aldri ble gjort noe med fordi det sikkert ikke var alvorlig nok for omverdenen. 

En mor som aldri var der, mer opptatt av festing og mannfolk. Vi hadde akkurat ikke nok penger til mat, så fikk stort sett servert spaghetti med ketchup eller ostesmørbrød, hvis vi fikk noe mat da. Lagde stort sett noe selv fra jeg var 5. Som regel når vi kom hjem fra skolen etter hvert måtte vi leke ute til moren vår kom hjem, noe som gjerne ikke skjedde før leggetid. Låst dør osv. 

 

Det høres kanskje ikke ille ut, men det er omsorgssvikt like fullt. Og sånn er det mange som har det uten at folk bryr seg, for ungene overlever jo tross alt.

Anonymous poster hash: f3ac4...6ad

[Anonym bruker]

Sånn er det.

 

Anonymous poster hash: 5779b...32f

[Anonym bruker]

Det er store mørketall der ute.

 

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt fra jeg var 3, psykisk misbrukt også i stor grad. Fysisk og, men i liten grad. Ingen hadde trodd det. De var og velfungerende alkoholikere. Jeg var det barnet som alltid var blid og høflig, oppførte meg bra og gjorde det bra på skole og i idrett. Ingen rundt meg ville trodd at jeg hadde det så jævlig hjemme. Jeg turte ikke å fortelle det til noen, fordi man blir hjernevasket til å tro at alt er din feil, og skremt livet av hvor jævlig det er å bo på barnevernsinstitusjon.

Anonymous poster hash: d9508...6f4

[Anonym bruker]

Store mørketall. Ingen visste hvilke forhold jeg og mine 5 søsken vokste opp under. Det var bare jeg som ble sett på som problemet siden jeg hele tiden rømte, og ingen fra barnevernet spurte meg hvorfor jeg rømte. De snakket ikke med oss en gang, annet enn hvis foreldrene våre var tilstede. Og da turde vi ikke å si at vi ble slått, at vi ikke hadde spist siden tirsdag, at det var mamma som rev i stykker alle skolebøkene mine i sinne fordi jeg ikke lærte gangetabellen fort nok osv. Håper at barnevernet jobber bedre i dag. Foreldrene våre sa alltid at det var vi som var problemet, vi var slitsomme, hadde diagnoser og at vi var helt forferdelige barn. Barnevernet kunne ikke hjelpe med det. Beste dagen i mitt liv var da jeg som 17 åring kom til låst dør og beskjed om at jeg ikke var ønsket der lenger. Jeg flyttet inn til bestemor, og tror det reddet meg.

 

Mannen min og søsteren hadde det like ille. De ble ikke direkte utsatt for vold, men en mor som drakk bort pengene de skulle ha til mat, nye menn hver måned, noen av dem lite begeistret for barn, så de satt i måneder innestengt på hvert sitt soverom. Tenk å være så redde som barn. Helt forferdelig!

Anonymous poster hash: 0f30d...bae

[Anonym bruker]

Det er vanskligg å tenke seg at 10% av vennenvåre, 10% av dem vi harpå fb ol driver omsorgssvikt på barna sine. Hvis tallene faktisk er så store bør det settes inn mye større kontrolltiltak overfor alle familer. Da bør det det for eksemåel bli uanmeldte hjemmebesøk til alle barn et par ganger i året og regelmessige samtaler med heldesøster for alle skolebarn for å avdekke problemer.

 

Anonymous poster hash: 90360...876

[KarolineGjørSittBeste]

Jeg synes også dette er vanskelig å forstå nå når jeg er voksen og forholder meg til andre voksne som foreldre - synes alle virker så dedikerte og flinke.

 

MEN, når jeg tenker på hvordan det var for for eks. barn i klassen min på barneskolen, så husker jeg jo at det var flere som ble utsatt for omsorgssvikt. Vondt å tenke på, der var det barn som var altfor mye alene, ble vanskjøttet og understimulert. Flere har det gått riktig ille med. 

 

Så alle må prøve å være så modige voksne vi kan og se barn, og faktisk handle når vi ser noen som lider.

[Anonym bruker]

Tallene er vel i praksis også mye høyere, forferdelig, men sant! Det er store mørketall ute og går, jeg er en av de, og har tre venninner som opplevde det samme som meg på samme tid, ingen av oss snakket sammen om det før vi ble voksne. Jeg ble voldtatt og misbrukt hver dag i flere år av stefar, stemor og far rørte meg aldri, men de stengte meg ute av familien, de helgene jeg var der sov jeg på en madrass på vaskerommet, jeg fikk ikke være med i bursdager eller i det hele tatt gå ut døren mens jeg var der, spiste middag i kjelleren alene mens søsteren min satt oppe med pappa og stemor. Det er mange som opplever slikt, og det er mange som prøver å fortelle det, men ikke blir trodd!

 

Kunne ønske jeg hadde noen i min familie som tenkte som deg på den tiden Miss Marple, for det har kommet frem i ettertid at mange av de skjønte at noe var galt, men ikke turte si noe.

 

Anonymous poster hash: b57cc...f0a

[Elskerhøsten2014]

Uff,får så vondt langt inni hjerte når jeg høre om slike ting. tenker mye på baby P,Brianna og Christoffer da,deres historie knuser hjerte mitt helt

[Anonym bruker]

Tallene er vel i praksis også mye høyere, forferdelig, men sant! Det er store mørketall ute og går, jeg er en av de, og har tre venninner som opplevde det samme som meg på samme tid, ingen av oss snakket sammen om det før vi ble voksne. Jeg ble voldtatt og misbrukt hver dag i flere år av stefar, stemor og far rørte meg aldri, men de stengte meg ute av familien, de helgene jeg var der sov jeg på en madrass på vaskerommet, jeg fikk ikke være med i bursdager eller i det hele tatt gå ut døren mens jeg var der, spiste middag i kjelleren alene mens søsteren min satt oppe med pappa og stemor. Det er mange som opplever slikt, og det er mange som prøver å fortelle det, men ikke blir trodd!

 

Kunne ønske jeg hadde noen i min familie som tenkte som deg på den tiden Miss Marple, for det har kommet frem i ettertid at mange av de skjønte at noe var galt, men ikke turte si noe.

 

Anonymous poster hash: b57cc...f0a

Problemet er at det ikke hjelper mye å tenke at det er forferdelig. Det må lages skikklige systemer for å fange opp problemene. Det er gint med naboer ol som bryr seg, men i praksiss er det ikke lett å gjennomskue slikt. Med to barneskolebarn selv og vanlig stor famile og vennegjeng vet jeg kke om noen barn som ikke blir tatt skikklig vare på. Jeg vet om barn som har hatt det ille tidligere, men det hjelper jo ikke mye.

 

Anonymous poster hash: 90360...876