2 barn med 2 år mellom. ønsker meg sånn en til.

[Line-mamma til to herlige]

MEN fått beskjed av mannen at det er uaktuelt.

noen råd? argumenter jeg kan gi?

gode/dårlige?

 

takk for svar. :-)

[Anonym bruker]

Vi har tre barn med ca 2 års mellomrom. Min erfaring er at nr tre er absolutt letteste barnet helt enkelt fordi det føles som at man aldri har gjort annet. De to store har hverandre om baby trenger egentid, de elskerbå kose og leke med lillesøster, alt går veldig greit! Tredje var ikke planlagt, men haddecjeg visst det jeg kjenner nå så hadde vi gjerne planlagt nr tre! Nå går tankene om en fjerde!

 

Anonymous poster hash: da8cb...516

[Anonym bruker]

Vi har tre barn med ca 2 års mellomrom. Min erfaring er at nr tre er absolutt letteste barnet helt enkelt fordi det føles som at man aldri har gjort annet. De to store har hverandre om baby trenger egentid, de elskerbå kose og leke med lillesøster, alt går veldig greit! Tredje var ikke planlagt, men haddecjeg visst det jeg kjenner nå så hadde vi gjerne planlagt nr tre! Nå går tankene om en fjerde!

 

Anonymous poster hash: da8cb...516

Jeg hadde stikk motsatt erfaring! Nr 3 ble en såkalt high-need baby som jeg aldri kunne legge fra meg, som nektet å ligge i vogn, vrælte hele tiden når vi kjørte bil og i tillegg hadde kolikk. Samtidig var de to eldste barna mist i verste kranglealder og sloss støtt og stadig, spesielt når tredjemann skulle ha mat. Det var et blodslit og jeg følte jeg holdt på å bli helt gal. Da jeg ble uplanlagt gravid med nummer fire vel et år etterpå gråt jeg og vurderte seriøst abort, noe jeg egentlig er i mot så lenge det ikke er snakk om voldtekt el.

 

Heldigvis blir ting enklere med årene, og nå er jeg veldig glad for at vi har alle fire barna. De to eldste har nesten sluttet å krangle og er for det meste bestekompiser. Tredjemann ble verdens største solstråle da han bikker 1,5 år og er et superenkelt barn nå, og minsten var en forholdsvis enkel baby, men krevende smårolling som nå endelig begynner å bli stor og mer selvstendig hun også. Jeg merker at fire egentlig er veldig perfekt, for de deler seg ofte opp to og to.

 

Anonymous poster hash: 2fafa...dd7

[Husbygger]

Vi har 2 år og 4 mnd mellom nr 1 og 2, mellom nr 2 og 3 er det nøyaktig 2 år. De første ukene med nr. 3 gikk i grunnen greit, men når hun begynte å kreve mer ble det kjempe travelt. Kunne ikke la hun være alene med brødrene, ikke fordi de mente å være stygge med henne. Men de var jo bare 2 og 4 år så de kunne ikke se etter henne. Er glad for å ha de så tett nå i dag (3, 5 og 7 klasse). Men får du de så tett så blir det mangen travle år fremover. Min plan var egentlig å vente med å få nr. 3 til gutta var 4 og 6 år, tenkte det kom til å være perfekt aldersforskjell. Men sånm ble det ikke!

[Anonym bruker]

 

Vi har tre barn med ca 2 års mellomrom. Min erfaring er at nr tre er absolutt letteste barnet helt enkelt fordi det føles som at man aldri har gjort annet. De to store har hverandre om baby trenger egentid, de elskerbå kose og leke med lillesøster, alt går veldig greit! Tredje var ikke planlagt, men haddecjeg visst det jeg kjenner nå så hadde vi gjerne planlagt nr tre! Nå går tankene om en fjerde!Anonymous poster hash: da8cb...516

Jeg hadde stikk motsatt erfaring! Nr 3 ble en såkalt high-need baby som jeg aldri kunne legge fra meg, som nektet å ligge i vogn, vrælte hele tiden når vi kjørte bil og i tillegg hadde kolikk. Samtidig var de to eldste barna mist i verste kranglealder og sloss støtt og stadig, spesielt når tredjemann skulle ha mat. Det var et blodslit og jeg følte jeg holdt på å bli helt gal. Da jeg ble uplanlagt gravid med nummer fire vel et år etterpå gråt jeg og vurderte seriøst abort, noe jeg egentlig er i mot så lenge det ikke er snakk om voldtekt el. Heldigvis blir ting enklere med årene, og nå er jeg veldig glad for at vi har alle fire barna. De to eldste har nesten sluttet å krangle og er for det meste bestekompiser. Tredjemann ble verdens største solstråle da han bikker 1,5 år og er et superenkelt barn nå, og minsten var en forholdsvis enkel baby, men krevende smårolling som nå endelig begynner å bli stor og mer selvstendig hun også. Jeg merker at fire egentlig er veldig perfekt, for de deler seg ofte opp to og to. Anonymous poster hash: 2fafa...dd7

tenk at barn og søskenpar kan være så forskjellige! Mine store krangler jo også en hel del, men heldigvis har de såpass stor trygghet i hverandre at det veier opp for all kranglinga. Man kjenner jo sine barn best, så krangler barna mye er det sikkert lurt å vente litt før man skaffer en tredje...

 

Anonymous poster hash: da8cb...516