Dere som er den andre kvinnen mannen fikk barn med.

[Anonym bruker]

Dere som sier vi burde skamme oss,vi som føler det sånn...

Har dere aldri følt på urettferdige og ulogiske følelser noen gang?

 

Selvsagt VET vi at dette ikke er barnas feil. Selvsagt VET vi også at de ikke forsvinner, og det er ikke det man ønsker helt reelt heller.

Men dette er følelser på lik linje med andre følelser.

Vonde følelser man MÅ tillate seg selv å føle på. Hvordan skal man ellers få jobbet med det? Følelser kan man ikke styre,uansett om de er gode eller vonde.

Det er ingen som ønsker å ha det vondt, ei heller såre stebarna.

Men disse følelsene oppstår faktisk hos veldig mange, og det må være lov å ytre dem uten å bli halshugd.

 

Anonymous poster hash: 05f77...820

[Anonym bruker]

Dere som sier vi burde skamme oss,vi som føler det sånn...

Har dere aldri følt på urettferdige og ulogiske følelser noen gang?

 

Selvsagt VET vi at dette ikke er barnas feil. Selvsagt VET vi også at de ikke forsvinner, og det er ikke det man ønsker helt reelt heller.

Men dette er følelser på lik linje med andre følelser.

Vonde følelser man MÅ tillate seg selv å føle på. Hvordan skal man ellers få jobbet med det? Følelser kan man ikke styre,uansett om de er gode eller vonde.

Det er ingen som ønsker å ha det vondt, ei heller såre stebarna.

Men disse følelsene oppstår faktisk hos veldig mange, og det må være lov å ytre dem uten å bli halshugd.

 

Anonymous poster hash: 05f77...820

Det er lov å føle, ingen kan si at dere føler feil. MEN problemet, som vi leser om daglig her inne, er at mange stemødre faktisk ikke klarer å skjule disse følelsene. De vil ikke ha barna med på ferie, de protesterer når barna må være hos dem mer enn avtalt samvær etc etc.. Og DA reagerer jeg.. Dessuten så merker unger stemningen, de "senser" mer enn vi ofte er klar over!

 

Anonymous poster hash: c834f...079

[Anonym bruker]

Dere som sier vi burde skamme oss,vi som føler det sånn...

Har dere aldri følt på urettferdige og ulogiske følelser noen gang?

 

Selvsagt VET vi at dette ikke er barnas feil. Selvsagt VET vi også at de ikke forsvinner, og det er ikke det man ønsker helt reelt heller.

Men dette er følelser på lik linje med andre følelser.

Vonde følelser man MÅ tillate seg selv å føle på. Hvordan skal man ellers få jobbet med det? Følelser kan man ikke styre,uansett om de er gode eller vonde.

Det er ingen som ønsker å ha det vondt, ei heller såre stebarna.

Men disse følelsene oppstår faktisk hos veldig mange, og det må være lov å ytre dem uten å bli halshugd.

 

Anonymous poster hash: 05f77...820

Selvsagt er det lov å føle og jeg kan til dels forstå dere som synes det er vanskelig. Det jeg personlig reagerte på er utsagnet om at "skulle ønske stebarna ikke kom for da kunne vi vært en liten familie"

Faktum er jo at det ER veldig mange stebarn som lider under det at mor og far har fått nye ektefeller og kanskje de ikke egentlig er ønsket av noen av de nye.

Barn er utrolig intuitive og merker selvsagt motviljen stemor/far føler ovenfor de.

Når alt kommer til alt så er faktisk barnas følelser viktigere en de voksenes. Beklager om dette skuffer deg men slik er det.

Jeg har selv en stedatter og jeg lyver selvsagt om jeg sier jeg vil elske henne like mye som mine egne barn MEN jeg setter henne foran mine egne behov og legger meg virkelig i selen slik at hun skal føle hun er like viktig.

 

Anonymous poster hash: f74b5...4b6

[Anonym bruker]

 

 

Her har jeg faktisk mest problemer med at han må forholde seg til xen som han her gjort dette med før, ikke barnet.

Også kjenner jeg mer på at jeg skulle ønske vi kunne være alene med felles barnet da det kom, uten å måtte ta inn barn fra tidligere med en gang. Men jeg vet at de ønsker komme hjem og være me der nye familie medlemet de også.

Vårt felles barn arver ikke noe fra barnet hans heller, men så er barnet såpass mye eldre at jeg tror ikke han har noe, aldri vert et tema. Sansynligvis har moren tatt dette med seg i bruddet og brukt det på de nye barna sine i det andre forholdet.

HiAnonymous poster hash: 7ebb9...b82

Huff, får helt vondt av stebarnet av det du skriver der. Stebarnet skal få en liten bror eller søster, og gleder seg helt sikkert! Og du vil at stebarnet skal holde seg litt unna den første tiden?! Du og mannen kan ikke sitte der å leke lykkelig familie uten og inkludere HELE familien! Du trenger ikke å elske stebarnet som ditt eget, men la værtfall barna få være søsken.

Jeg er fullstendig klar over at tanken ikke er pen, det er et ønske jeg har inni meg og ikke noe som er reelt. Det er en grunn til at jeg skriver det her.

Barnet kommer til å komme hjem til oss da vi kommer hjem fra sykehuset, det kan jeg ikke gjøre noe fra eller til med.

Men igjen da, så klandrer jeg ikke barnet han har fra før for at det er til, jeg ønsker bare litt tid med nye barnet og bf i starten.

Som skrevet over så er det xen jeg har problemer med i utgangspungtet, ikke barnet.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7ebb9...b82

 

Uff, det der er virkelig forbudte følelser du skriver om! Hadde det vært ditt barn, og ikke ikke din manns..så hadde du ivret etter å kommet deg hjem fra sykehuset for nettopp å "dele" det nye familiemedlemmet med storesøsken. Du kan jo regne med at din mann sitter med samme følelse ang sitt barn fra tidligere..

 

Anonymous poster hash: 1d82e...423

[Anonym bruker]

Her har jeg faktisk mest problemer med at han må forholde seg til xen som han her gjort dette med før, ikke barnet.

Også kjenner jeg mer på at jeg skulle ønske vi kunne være alene med felles barnet da det kom, uten å måtte ta inn barn fra tidligere med en gang. Men jeg vet at de ønsker komme hjem og være me der nye familie medlemet de også.

 

Vårt felles barn arver ikke noe fra barnet hans heller, men så er barnet såpass mye eldre at jeg tror ikke han har noe, aldri vert et tema. Sansynligvis har moren tatt dette med seg i bruddet og brukt det på de nye barna sine i det andre forholdet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7ebb9...b82

Alenetid med fellesbarnet før stebarn kommer på besøk? Du vet at en nyfødt ikke gjør stort mer enn å sove og spise? Hva er det du tror du går glipp av ved å inkludere ditt stebarn (her skriver jeg tydelig stebarn da dette barnet for deg ikke er noe bonusbarn) fra begynnelsen av? Disse blir halvsøsken, og det er din PLIKT å la de 2 få muligheten til å bli kjent med, bli glad i og være sammen så MYE som mulig.

 

Du er den voksne her, og visste da du innledet et forhold med mannen din at det allerede var barn inkludert fra før av. På tide å vokse opp og se det ansvaret du har, ikke bare overfor det barnet du bærer i magen, men også for det barnet din mann har fra tidligere forhold. Grow up!! Å være gravid og egoistisk er INGEN unnskyldning for å såre et barn som garantert ikke ville at pappaen skulle få en ny familie.

 

Anonymous poster hash: a7a98...7dc

[Anonym bruker]

Isteden for å gjenta hvor synd det er på stebarnabarna gang på gang, akkorat som det gjør ting bedre at noen sitter på et anonymforum å sier det. Går det kansje an å komme med noen råd på og hjelpe dem når de faktisk legger det frem at ting er vansklig?

 

Anonymous poster hash: 7ebb9...b82

[Anonym bruker]

skjønner godt at du ønsker å være alene med babyen og bf... synes bonusbarna kan komme på besøk etter ei ukes tid når dere har fått litt tid alene og dere har fått i gang litt rutiner

Anonymous poster hash: dc7f7...b4f

[Anonym bruker]

Prøv å snu på det da damer. Hvordan hadde dere FØLT det om dette her var mannens tanker ang deres barn fra tidligere forhold.

 

Kutt ut!

 

Anonymous poster hash: 22849...dbb

[Anonym bruker]

Prøv å snu på det da damer. Hvordan hadde dere FØLT det om dette her var mannens tanker ang deres barn fra tidligere forhold.

Kutt ut!Anonymous poster hash: 22849...dbb

Du hadde skrevet det jeg tenkte gjennom hele denne tråden. Fy søren for noe tanker. Da må dere faktisk velge en mann som ikke har barn, lett eller vanskelig, men sånn er det.

 

Anonymous poster hash: 96076...651

[Anonym bruker]

Huff! Jeg har nettopp blitt alene og har ingen planer om å se meg om etter en ny mann med det første. Kanskje etter hvert, har jeg tenkt. Men, etter å ha lest denne tråden kjenner jeg det vrir seg i meg. Hvordan kan jeg ta en mann inn i livet til min sønn som godt mulig tenker som dere? Som vil se på sønnen min som en ubeleilighet. Grøss!  

Er glad for at dere ønsker å føle det annerledes, men det hjelper ikke så veldig mye kjenner jeg. Hjertet mitt går til alle barn som føles som en byrde for de nye partnerne til foreldrene sine. Jeg har selv vært ett av de. Føltes ikke godt. Jeg trodde likevel at hun var usedvanlig umoden og at det ikke var vanlig å føle/oppføre seg som henne. 

Anonymous poster hash: 40349...48e

[Anonym bruker]

skjønner godt at du ønsker å være alene med babyen og bf... synes bonusbarna kan komme på besøk etter ei ukes tid når dere har fått litt tid alene og dere har fått i gang litt rutiner Anonymous poster hash: dc7f7...b4f

Så når de får flere barn skal de eldre barna ut av huset en ukes tid slik at de kan få tid med det nye barnet igjen? Det er da fortsatt far sine barn begge to vel? For en tankegang.

 

Tenk deg selv om du skulle blitt storesøster, og ikk fikk komme på besøk fordi mamma ville ha litt tid alene med det nye barnet?

 

Anonymous poster hash: 96076...651

[oslofrk]

Disse følelsene kan være ubehagelige, skamfulle, vonde, krevende og utfordrende, men de er her - og i stedet for å late som de ikke finnes, benekte dem, eller skamme seg, tror jeg det er mye bedre å jobbe med dem slik at man kan forstå mer av hva som ligger bak og hvordan vi kan håndtere ulike situasjoner med stebarna våre. Det er ikke deres skyld og vi kan ikke forandre dem, men vi kan forandre oss og måten vi møter dem på.

 

Jeg er terapeut og stemor og vurderer å lage et opplegg for moderne familier - noen som er interessert?

[Anonym bruker]

Disse følelsene kan være ubehagelige, skamfulle, vonde, krevende og utfordrende, men de er her - og i stedet for å late som de ikke finnes, benekte dem, eller skamme seg, tror jeg det er mye bedre å jobbe med dem slik at man kan forstå mer av hva som ligger bak og hvordan vi kan håndtere ulike situasjoner med stebarna våre. Det er ikke deres skyld og vi kan ikke forandre dem, men vi kan forandre oss og måten vi møter dem på.

Jeg er terapeut og stemor og vurderer å lage et opplegg for moderne familier - noen som er interessert?

 

 

Jeg skulle ønske det var mer opplegg for dette. Og gjerne visst om det var flere som følte slik som jeg, og hvordan man skal handtere situasjonen og komme seg ut av det! Det er så forbudte følelser, det er så utrolig vansklig å snakke med noen om. Og hvis man ønsker snakke, HVEM skal man si det til uten å rissikere å bli dømt og halshugget?

Jeg har søkt på nett flere ganger, føler ikke jeg finner mye om det. Det står kansje en ¨oppskrift¨ på hvordan være god stemor/bonusmor, men det står lite om følelsene som kan opptre rundt det.

 

Anonymous poster hash: 7ebb9...b82

[oslofrk]

Jeg kan love deg at vi er mange som har disse utfordringene, men som du sier - det er tabubelagt. Det er også vanskelig å snakke om uten å føle at man utleverer både seg og familien.

 

Jeg har liten tro på at det finnes noen oppskrift på gode stemødre, men jeg har stor tro på å være seg selv og møte barna med åpenhet og å bli bevisst egne barndomserfaringer og reaksjonsmønstre. Ved å rydde i egne erfaringer og sortere følelser kan vi lettere takle utfordrende situasjoner og finne bedre løsninger.

 

Hvis du er interessert i terapigruppe rundt dette tema - send meg en personlig mld.

[Anonym bruker]

Min var aldri helt til stede ved hans første barn, så jeg bekymret meg heller for om det kunne bli slik med vårt barn.Heldigvis er han 100% tilstede med våre barn. Så jeg føler det ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: 57ade...d54

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde dere at han hadde ¨gjort det før¨? Var det posetivt eller negativ?

 

Min mann gledet deg mye mer nå med meg. Det er mange år siden sist og han vet og sette mer pris på tiden og nyte dette best mulig enn hva han gjorde sist.

Det har han virkelig vist gjennom graviditeten og ikke minst det første året vi nå har fått med vår lille.

 

Han har lite med ekskona å gjøre da barna er såpass store at de bestemmer selv, så vi er bare på hils egentlig.

 

Anonymous poster hash: 58a38...c59