Skyldfølelse og dårlig samvittighet etter abort

[Gjest gangstersquad]

Jeg tok MA på torsdag, og nå angrer jeg. På en måte. Pga. den situasjonen vi er i nå mtp. jobb osv., så var det, det beste for barnet (tror jeg), men var det, det beste for oss? Jeg sitter med tusen blanda følelser nå, og har grått i hele dag. Nå er det en helt forferdelig situasjon å være i, og jeg unner ingen dette. Er det bare jeg som har hatt det sånn?

[Gjest meg&mini]

Jeg har ikke selv tatt abort, men kjenner flere som har gjort det. Mange har tenkt og følt sånn som det du gjør nå.

 

Du må nesten bare ta tiden til hjelp, eventuelt snakke med noen om du føler behov for det.

Ønsker deg masse lykke til og sender deg en klem❤️

[*Miss Marple*]

Jeg har ikke tatt abort, men jeg tenker at du må prøve å finne frem de følelsene og argumentene du hadde når du tok valget.

 

Det virker slett ikke som du tok valget med lett hjerte, så da må du prøve å stole på den avgjørelsen du tok når du hadde alle fakta og muligheter på bordet.

 

Gjort er gjort og jeg håper at du klarer å gå videre. Det er nok lurt å finne noen å snakke med dette om, om det er profesjonelle eller en god venninne. Tanker som gnager blir ofte bedre når de blir delt.

[Anonym bruker]

Har ikke hatt det sånn, men det høres ikke noe OK ut i det heletatt. Jeg er imot abort i de fleste tilfeller, men føler samtidig med deg, du må være veldig forvirret og ha det veldig vondt.

 

Hvorfor tviler du på valget du tok, var det ikke helt gjennomtenkt? Eller gjorde du det i siste liten, hastet det?

Jeg vil ikke si noe mer om hva jeg tenker, men lykke til med å bearbeide følelsene og klare å akseptere dem, valget, og leve videre.

 

Anonymous poster hash: 53064...dcd

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort, og har ikke angret ett sekund, var helt klart det beste for alle

 

Anonymous poster hash: dc899...ce2

[Gjest gangstersquad]

Har ikke hatt det sånn, men det høres ikke noe OK ut i det heletatt. Jeg er imot abort i de fleste tilfeller, men føler samtidig med deg, du må være veldig forvirret og ha det veldig vondt.

 

Hvorfor tviler du på valget du tok, var det ikke helt gjennomtenkt? Eller gjorde du det i siste liten, hastet det?

Jeg vil ikke si noe mer om hva jeg tenker, men lykke til med å bearbeide følelsene og klare å akseptere dem, valget, og leve videre.

 

Anonymous poster hash: 53064...dcd

Jeg tenkte nøye gjennom det, og det var på ingen måte noe lett valg. Faren (min samboer) er enig innerst inne, selvom det var vanskelig for han. Han har et rusproblem og er uten jobb, så jeg følte egentlig at det passa litt dårlig. Da jeg ble gravid hadde han jobb og rusa seg ikke, men så gikk han på en smell. Kanskje dårlig planlagt fra vår side, men det ble nå sånn. Det er overhode ikke et valg jeg er stolt av, men jeg tenkte på barnets beste. Hadde jeg beholdt barnet så måtte jeg gi slipp på han pga. rusproblemet hans, og det er heller ikke noe jeg ønsker. 

Endret 18. april 2014 av gangstersquad

[Anonym bruker]

Jeg vil råde deg til å snakke med noen. Slik at ikke vonde tanker setter seg fast.

Jeg fikk god hjelp av amathea-stiftelsen etter at jeg tok abort en senabort en gang.

Det hjalp veldig og de har erfaring med å snakke med kvinner i den situasjonen.

Hjalp meg ihvertfall.

Masse lykke til, høres ut som du tok det riktige valget. Men et riktig valg er ikke alltid tatt med letthet, det er ofte det som gjør det vanskelig i ettertid

 

Anonymous poster hash: dbdea...c1e