Til dere som har hatt spontanabort...

[Anonym bruker]

Hvordan startet det?

Med blødning, så smerter?

Eller smerter først, så blødning?

 

 

Jeg har veldig til menssmerter, i hele magen, og spesiellt høyt opp på magen. Men har ingen blødning. Og smertene er konstante. Jeg er 7+3 i dag.

 

Er litt engstelig om det kan være en begynnende SA.

 

Kan det starte med smerter før blødning?

 

Anonymous poster hash: 0c4c0...48d

[Anonym bruker]

Menssmerter i svangerskapet er helt vanlig, jeg hadde det masse gjennom mitt svangerskap

 

Men angående SA:

 

Jeg blødde lenge før jeg hadde smerter. Den eneste gangen jeg hadde smerter var 1-2 timer før fosteret kom ut. Da rev det til i magen. Men ellers var kun symptomene masse blod, blødde i tre uker.

 

Anonymous poster hash: f260f...634

[mamma_til_verdens_beste]

Ingen smerter i det hele tatt mener jeg å huske. Startet med litt rosa slim, som etter hvert gikk over til friskt blod. Hadde veldig tydelig symptomer på at jeg var gravid (ekstremt trøtt, ømme bryster) og disse symptomene forsvant helt kanskje 1 dag før dette rosa slimet kom.

Jeg har hatt menssmerter tidlig i svangerskapet selv om det har gått bra.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

 

Anonymous poster hash: 0c4c0...48d

[Vaffelstrikk]

Blødde 4-5 dager før smertene kom, det varte en kveld/natt. Blødde ca to uker etterpå, ganske mye. Var på UL mens fosteret fortsatt levde, men fikk beskjed om at det høyst sannsynlig kom til å dø og komme ut innen en uke på grunn av lav hjertefrekvens. Ikke noe stas å vente, men jeg visste hvertfall hva som foregikk.. 

[Anonym bruker]

Hos meg var det over en uke med tidvis blodtilblandet utflod, før jeg en morgen våknet i en blodpøl......

 

Jeg har alltid hatt sterke menssmerter fra jeg var tenåring, så jeg visste hva smerter/rier kunne kjennes som. Men jeg hadde ingen smerter. Bare blødde mye, som en sterk mens.

 

Jeg ble sendt til sykehuset, og fikk utskrapning samme kveld. De sa det var fordi der ikke var hjertelyd, og for at jeg da skulle slippe å blø så mye og lenge. For det hadde jeg vel gjort dersom naturen fikk gå sin gang.

 

Det du kjenner KAN være bånd som strekker seg pga vekst i livmoren, uten at jeg vet.

Anonymous poster hash: 1260b...97d

[Anonym bruker]

 

Hos meg var det over en uke med tidvis blodtilblandet utflod, før jeg en morgen våknet i en blodpøl......

 

Jeg har alltid hatt sterke menssmerter fra jeg var tenåring, så jeg visste hva smerter/rier kunne kjennes som. Men jeg hadde ingen smerter. Bare blødde mye, som en sterk mens.

 

Jeg ble sendt til sykehuset, og fikk utskrapning samme kveld. De sa det var fordi der ikke var hjertelyd, og for at jeg da skulle slippe å blø så mye og lenge. For det hadde jeg vel gjort dersom naturen fikk gå sin gang.

 

Det du kjenner KAN være bånd som strekker seg pga vekst i livmoren, uten at jeg vet.

 

Anonymous poster hash: 1260b...97d

Hvilken uke var det???

 

Anonymous poster hash: cb7d9...2fb

[Anonym bruker]

Blødde "gammelt" blod av og på i 5-6 dager før smerte og alvorlig blødning kom.

Er nå uke 17 og hatt masse murring og ubehag i livmor. Noe som er helt normalt ifølge legen.

Vært på fire UL og lille følger kurven for vekst.

Masse lykke til. Ekkelt å gå slik og være urolig.

 

Anonymous poster hash: 23f7b...9d9

[Anonym bruker]

Jeg blødde omtrent ingenting, men hadde mye smerter, men da meiner jeg mye. Ikke bare voksesmerter. Smertene satt veldig lavt nede, der eggstokkene er og om natta verket så gale i ryggen at jeg ikke fikk sove. Begynte å blø sånn sirka 10 timer etter dette.

 

Når man er gravid (og det går bra), så kommer smertene og går, dei er ikke like sterke heile tida opplever jeg i hvert fall. Jeg føler at dyp pusting med magen hjelper. Eller forandre på liggestillinga. Jeg vil også tro at vi alle har forskjellig måte å oppleve smertene på. Prøv å slappe av og se på tv-en. Du kommer til å bli gal om du skal sitte her og lese alt om dette her inne. Det er jo heilt normalt å ha smerter når livmora strekkes.

Anonymous poster hash: 8363b...728

[Anonym bruker]

Takk for svar Har hatt 2 svangerskap tidligere, og da hadde jeg litt murring rundt ikm, men nå har jeg mere konstante mens smerter/verkinger høyt opp i magen. Men satser på at det er livmora som strekker seg. Er bare 9 mnd siden siste fødsel, (babyen døde etterpå)  så kanskje det har noe med saken å gjøre. 

 

Er veldig veldig redd for at dette går galt, da det er dette svangerskapet som gjør at jeg klarer å holde "hodet over vannet. " 

 

Men så lenge det ikke er blod, så skal jeg prøve p slappe av. 

 

Takk <3

Anonymous poster hash: 0c4c0...48d

[mamma_til_verdens_beste]

 

Takk for svar Har hatt 2 svangerskap tidligere, og da hadde jeg litt murring rundt ikm, men nå har jeg mere konstante mens smerter/verkinger høyt opp i magen. Men satser på at det er livmora som strekker seg. Er bare 9 mnd siden siste fødsel, (babyen døde etterpå)  så kanskje det har noe med saken å gjøre. 

 

Er veldig veldig redd for at dette går galt, da det er dette svangerskapet som gjør at jeg klarer å holde "hodet over vannet. " 

 

Men så lenge det ikke er blod, så skal jeg prøve p slappe av. 

 

Takk <3

 

Anonymous poster hash: 0c4c0...48d

 

Uff, så leit å høre...

Jeg har faktisk ved 4 tilfeller hatt så store smerter i dette svangerskapet at jeg har vært sikker på at jeg kom til å føde (uke 28 nå), eller at ungen skulle dø eller noe. Har ikke klart å bevege meg engang, og har måttet konsentrere meg om å puste. Har ikke klart å gråte fordi det rett og slett har vært så smertefullt at jeg ikke har klart å bruke energi på det.

 

Men legene finner ingenting galt, og jeg hadde det ikke slik forrige gang. Tydelig at svangerskap kan være veldig forskjellige.