Kommunikasjonsproblemer i forholdet.

[Anonym bruker]

Vi er to voksene mennesker, venter vårt andre barn.

Problemet er at jeg har aldri vert flink til å snakke for meg da jeg er følelsesmessig innvolvert i noen, da synest jeg ofte det er lettere få ting ned på et papir, skrive det ned enten for hånd eller pc.

 

Dette har samboeren min store problemer med å akseptere, han mener dette er umodent og at vi pga jeg sliter med å snakke om ting har store problemer. Han nekter forholde seg til at jeg har problemer med å snakke, derfor kan han finne på å tvinge meg til å snakke hvis det er noe. Da har ting en tendens til å stoppe for meg, alle ordene samler seg til en stor klump i halsen. Og mens jeg prøver hakke frem hva jeg tenker og føler blir han sint fordi jeg ikke snakker da han vil lytte. Jeg ønsker jo få det ut, men det stopper. Det har sine grunner som tilhører fortiden og han vet om dem.

Ting blir ikke bedre av at han presser meg til å snakke, siden jeg ofte bruker lang tid på å komme til saken blir han utolmodig og sur. Jeg reagerer da med å begynne å gråte da han truer meg med at de bare kan være og at han ikke gidder høre på meg hvis jeg ikke snakker når han vil.

 

Saken er at så lenge jeg har fått ut hva jeg tenker føler og mener på et ark og han har fått lest det, så kan jeg gjerne snakke rundt det i ettertid. Men han nekter forholde seg til dette, for han mener at det er ikke seriøst da det er skrevet ned.

 

Hvordan kan jeg forklare han at det å skrive ned tanker og følelser ikke har noe med modenhet, hvor seriøst temaet er eller ei har noe med det å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 24fb9...95b

[Anonym bruker]

Kan det være en løsning at du skriver ned tankene dine, og så leser det høyt for ham? Eller skriver stikkord som du kan snakke rundt?

 

Anonymous poster hash: 83094...657

[Anonym bruker]

Herregud for en dust! Jeg er akkurat som deg! Foretrekker å skrive dømes "vanskelige" ting, for jeg begynner også bare å gråte og stokke det til.

Han er jo bare nødt til å akseptere at sånn er du - og gjøre det beste ut av det. Redet så vanskelig for han at du først skriver, og så leser han før dere snakker om det?

 

Anonymous poster hash: 01fd0...e52

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå at mannen din er frustrert - man ønsker jo å ha en slik åpenhet og tillit i et forhold at man kan prate sammen om det meste.

 

Men... du har tydeligvis opplevd noe som gjør at du sliter med å snakke om problemer eller konflikter, selv til de som står deg nær. Når mannen din vet om dette og likevel ikke respekterer det, så blir det han driver med en form for hersketeknikk i mine øyne. Om mannen bare er oppriktig frustrert eller om han også bruker det som en bevisst hersketeknikk - det vet bare han.

 

Siden du greier å snakke om tingene bare du får skrevet ting ned, så synes jeg det blir urimelig at mannen ikke vil la deg få den tiden det tar å skrive ned. Krangler og diskusjoner blir ikke like spontane på den måten, men ofte kan det være bra å få tid til å tenke seg om og bli mer konstruktiv før man fyker i tottene på hverandre verbalt. I hvert fall når det gjelder større ting.

 

Hvis dette gjelder også småtproblemer i hverdagen, så forstår jeg jo at mannen sikkert blir kjempefrustrert over at dere ikke bare kan bli ferdige med en diskusjon der og da.

 

Det at mannen din avfeier det du skriver og sier at det ikke er seriøst fordi det er skrevet - det mener jeg er en hersketeknikk.

 

Men det er helt tydelig at din mann ikke forstår hvor mye det du har opplevd tidligere preger deg. Det kan virke som om du har en form for angst når det kommer til krangler?

I så fall blir det ikke bedre slik mannen din takler det på. Han blir frustrert, du blir fortvilt, og så kommer dere ingen vei.

 

Jeg tror det er viktig at du også forstår og gir uttrykk til mannen din for at du forstår at dette kan komplisere ting og at du forstår hans frustrasjon. Han må forstå deg bedre, men du må også forstå at dette er vanskelig for ham.

 

Jeg tror jeg ville fått ham med til familievernkontoret slik at dere kan lære å prate sammen på en bedre måte, kanskje han kan forstå at det er bedre for deg å skrive ned ting hvis dere har en nøytral tredjeperson

som kan prate med dere også.

 

For din egen del så vil du trolig ha nytte av å ta opp dette problemet hos en terapeut. Det er mulig å lære seg til å takle slike diskusjoner bedre uten at du går i stå. Så be om hjelp også for din egen del.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 5a37d...135