Vonde tanker og følelser om barselstiden.

[Anonym bruker]

Det er nå snart 1 1/2 år siden jeg ble mamma første gang. Jeg slet veldig mye i barselstiden og jeg kjenner at de vonde følelsene jeg hadde da fortsatt henger i og jeg har mye dårlig samvittighet som ikke vil forsvinne.

Det hele startet med en dramatisk fødsel som endte i et akutt keisersnitt som jeg senere fikk mye komplikasjoner fra. Når vi reiste hjem fra sykehuset var jeg i veldig dårlig form og utslitt både fysisk og psykisk. Nesten fra det sekundet vi kom hjem fra sykehuset merket jeg at jeg ikke trivdes i min nye rolle som mamma, mye pga. av min dårlige form men også mye fordi jeg plutselig følte jeg ikke var forberedt i det hele tatt, jeg fikk nærmest sagt en form for panikk. Jeg skjønte blant annet at vi hadde kjøpt alt for få klær i de minste størrelsene og babyen ble blant annet kledd en gang i en todelt joggedrakt uten noe under fordi vi ikke hadde flere rene bodyer (ting som dette er jo strengt tatt en bagatell men jeg får helt vondt inni meg av å tenke på det). Når vi fikk besøk tenkte jeg inni meg at jeg kunne ønske de bare kunne ta med seg babyen når de gikk.

På samme tid fikk jeg en intens dødsangst jeg aldri har opplevd maken til verken før eller siden...

Når helsesøster kom på besøk anbefalte hun meg å ta kontakt med helsestasjonens psykolog siden hun kunne merke at jeg slet veldig med å finne min plass i den nye rollen. Psykologen mente jeg hadde en fødselsdepresjon og at jeg måtte komme tilbake for enda en time. Jeg kom på enda en time men etter det fikk jeg ikke mer da det var svært få timer fordelt på mange mennesker. Og for all del, det var sikkert andre som trengte timene mer men jeg føler jeg aldri har fått snakket ut om alle de vonde tankene og følelsene jeg sitter igjen med den dag i dag.

 

Dette ble sikkert utrolig rotete og dårlig formulert. Men er det virkelig meningen at man skal sitte igjen med så dårlig samvittighet og så mange dårlig følelser såpass lenge etter barselstiden? Tenke lenge at det sikkert er sånn det er for alle, men det er vel ikke det?

 

Jeg gjorde mitt beste den første tiden men sitter likevel igjen men en stor følelse av at jeg ikke var god nok og ikke strakk til slik den lille fortjente. Dette er noe jeg fortsatt tenker på nesten hver dag og jeg blir gal av at jeg ikke greier å legge det bak meg...

 

 

Anonymous poster hash: 3b8e4...97f

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke noe greit ut! Syns det var merkelig at du ikke fikk noen ny time, da hadde det vært bedre med litt ventetid heller da hvis det liksom var så fullt! Kanskje du skulle kontaktet psykolog igjen? Er utrolig slitsomt å gå å føle på sånne vonde ting! Jeg har aldri hatt fødselsdepresjon, men har vært deprimert sånn generelt, og syns bare det er helt forferdelig! Håper hvertfall du får hjelp på en måte, så du slipper å ha det sånn!

 

Anonymous poster hash: d0cce...14d

[Germini]

 Du gjorde ditt beste, og barnet hadde det fint han, om han hadde bodyen eller ikke, så går det så bra så, syns du var utrolig dyktig jeg, du har selvinnsikt som snakka med helsesøster om problemet og du gikk til psykolog,! siden du tenker på dette ennå tror jeg det kunne vært godt for deg og tatt noen timer til med psykolog og fått dette ut av systemet ditt, så du kan gå vidre med god samvitigher, du ER en god mor og jeg er sikker på barnet ditt har det så bra, du kunne ikke for at du ble syk...Lykke til vidre !